Forsiden

Høringssvar fra Bergen kommune

Dato: 06.07.2020

Bergen bystyre behandlet saken i møtet 24.06.2020 sak 188/20 og fattet følgende vedtak:

Bergen kommune avgir høringsuttalelse til «Høring- Forslag til endringer i plan- og bygningsloven mv. (regional plan, dispensasjon m.m,)» slik den fremkommer av byrådets forslag til høringsuttalelse, med følgende endring: Hele første avsnitt på side 5 i byrådets forslag erstattes med følgende tekst: "Bergen kommune viser til at den forskningsbaserte evalueringen av loven (EVAPLAN) peker på behov for krav om mer systematisk bruk av medvirkning. De foreslåtte endringene i dispensasjons-reglene kan trekke i motsatt retning, og vil også kunne svekke det viktige strategiske handlingsrommet kommunen har som planmyndighet. En liberalisering av dispensasjonsinstituttet over noe tid vil lett føre til betydelige avvik fra gjeldende plangrunnlag og manglende forutsigbarhet. Dette vil i mange tilfelle gjøre det problematisk å gjennomføre fortetting i og rundt senterområder, samferdselsknutepunkt ol. der utbyggingspresset er stort og reguleringsprosessene krevende. Lovendringen kan føre til at dispensasjon framstår som et enkelt og akseptert alternativ til planendring, og kanskje til og med enklere enn å argumentere for å håndheve gjeldende bestemmelser. Begrensede krav til offentlighet og medvirkning, og dermed et begrenset omfang av innsigelser og merknader, kan forsterke dette bildet. Det er også sannsynlig at lovendringen vil bety at saksbehandlings-kapasiteten knyttet til dispensasjonssøknader og klagebehandling må økes."

Nedenfor følger kommunens uttale i tråd med overnevte:

Bergen kommune slutter seg til departementets forslag om endring i plan- og bygningsloven (pbl.) § 8- 1 i form av et nytt tredje ledd som gir hjemmel til å gi forskrift om bruk av arealsoner i regional plan med arealdimensjon. Dette vil være en styrking av planverktøyet, samt lette innarbeiding og bruk av regionale planer i det kommunale digitale planarkivet.

Bergen kommune slutter seg til den foreslåtte endringen i plan- og bygningsloven § 12-6 for å presisere at hensynssone for videreføring av uendret reguleringsplan ikke skal brukes i detaljregulering. Kommunen ser at endringen vil gjøre det enklere å få oversikten over detaljreguleringen for en eiendom eller område, dette er positivt for en eventuell fremtidig digitalisering og automatisering av byggesaksbehandlingen. Med bakgrunn i Plan- og bygningsetatens innspill vil kommunen også nevne at departementet bør vurdere å gjøre tilsvarende endring hva gjelder områdereguleringsplaner.

Bergen kommune har ingen merknader til at pbl. § 19-2 2. ledd endres slik at nasjonale og regionale interesser blir tydeliggjort i bestemmelsen da disse foreslås å bli tatt inn i bestemmelsens første ledd som viktige hensyn som skal ivaretas i byggesaksbehandlingen.

Bergen kommune finner den foreslåtte ordlyden «nasjonale eller regionale interesser» tilstrekkelig presis. Bergen kommune vil imidlertid gjøre departementet oppmerksom på at avsnittet i høringsnotatet s. 22 «Departementet legger til grunn at tilbygg og modernisering av bygningsmasse vil være eksempler på tiltak som dispensasjon kan brukes til, og som ikke skal betraktes som en nasjonal eller regional interesse, med mindre tiltaket er i konflikt med nasjonal eller regional kulturminneverdi. Ved slike tiltak skal det i interesseavveiningen tillegges vekt om området allerede er utbygd.» fremstår som uklar. Bergen kommune vil bemerke at departementet må være bevisst på begrepsbruken hva gjelder hva som er nasjonale- og regionale interesser og nasjonale og regionale kulturminneverdier. Videre er det uklart hvordan det skal tillegges vekt om området allerede er utbygd. At et område allerede er utbygd kan være et forhold som taler for en dispensasjon i en sak, og et forhold som vil tale imot en dispensasjon i en annen sak. Dette beror på de øvrige hensyn som skal vektlegges i dispensasjonsvurderingen.

Da det ikke er foreslått noen endring av pbl. § 19-1 siste ledd skal kommunen fortsatt ha plikt til å forelegge dispensasjonssøknader for regionale og statlige myndigheter «… hvis saksområde blir direkte berørt …», før den fatter sitt vedtak. Bergen kommune forstår det derfor slik at departementet vil holde fast med at hva som er relevante nasjonale og regionale interesser må defineres av vedkommende statlig eller regional fagmyndighet slik det går frem av Prop. 149 L (2015-2016) Endringer i plan- og bygningsloven (mer effektive planprosesser, forenklinger mv.) s. 53.

Bergen kommune vil påpeke at kommunene som følge av den foreslåtte endringen må være spesielt oppmerksom på hvilke dispensasjonssøknader som kan vedkomme nasjonale og regionale interesser. Dette for å kunne sende de de sakene som vedkommer nasjonale og regionale interesser på høring til de berørte statlige og/eller regionale myndigheter, men også for vise at det i dispensasjonsvurderingen er vurdert om søknaden berører nasjonale og/eller regionale interesser. Bergen kommune vil derfor bemerke at det per i dag ikke foreligger en oversikt over hvilke kulturminne- og kulturmiljøinteresser det er i kommunen. Det ønskes derfor at det skapes avklaringer mellom kommunene, statlige og regionale myndigheter som skaper forutsigbarhet for hvilke tiltak, eventuelt i hvilke områder, som skal vurderes av statlige og eller regionale myndigheter.

Bergen kommune viser til at den forskningsbaserte evalueringen av loven (EVAPLAN) peker på behov for krav om mer systematisk bruk av medvirkning. De foreslåtte endringene i dispensasjons-reglene kan trekke i motsatt retning, og vil også kunne svekke det viktige strategiske handlingsrommet kommunen har som planmyndighet. En liberalisering av dispensasjonsinstituttet over noe tid vil lett føre til betydelige avvik fra gjeldende plangrunnlag og manglende forutsigbarhet. Dette vil i mange tilfelle gjøre det problematisk å gjennomføre fortetting i og rundt senterområder, samferdselsknutepunkt ol. der utbyggingspresset er stort og reguleringsprosessene krevende.

Lovendringen kan føre til at dispensasjon framstår som et enkelt og akseptert alternativ til planendring, og kanskje til og med enklere enn å argumentere for å håndheve gjeldende bestemmelser. Begrensede krav til offentlighet og medvirkning, og dermed et begrenset omfang av innsigelser og merknader, kan forsterke dette bildet.

Det er også sannsynlig at lovendringen vil bety at saksbehandlings-kapasiteten knyttet til dispensasjonssøknader og klagebehandling må økes.

Departementet har foreslått en endring i pbl. § 19-2 andre ledd andre setning. Det er ikke foreslått noen endringer av § 19-2, annet ledd første setning slik at dispensasjon fortsatt ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt.

Endringen knytter seg til at departementet har foreslått å fjerne ordet «klart» fra ordlyden i pbl. § 19-2, andre ledd, andre setning slik at fordelene ved å gi dispensasjon må være større enn ulempene etter en samlet vurdering. Forslaget innebærer at terskelen for å gi dispensasjon er senket hva gjelder det ene av de to kumulative vilkårene for dispensasjon.

Det er også foreslått at eiers interesser i å utnytte sin egen eiendom i større grad kan vektlegges i denne vurderingen. At eiers interesser i å utnytte sin egen eiendom i større grad kan vektlegges er i tråd med den oppfatning og ønsker Bergen kommune registrerer i mange av dispensasjonssøknadene. Bergen kommune vil presisere at eiers interesser må avveies mot en rekke andre hensyn og interesser i en dispensasjonsvurdering, og mener derfor at kommunene må være varsom med å legge for stor vekt på eiers interesser opp mot allmennhetens interesser. Bergen kommune vil derfor at «klart» skal beholdes i ordlyden.

Bergen kommune vil understreke viktigheten av forutsigbarhet i byggesaker og det klare utgangspunktet om at Plan- og bygningsloven og vedtatte planer skal følges. Spesielt for dispensasjoner som berører kommunens miljø- og naturverninteresser, kulturhistoriske eller arkitektoniske verdier er byrådet opptatt av at disse interessene og verdiene ikke blir tilsidesatt til fordel for rene private eierinteresser. Bergen kommune er noe usikker på rekkevidden og betydningen av den foreslåtte endringen knyttet til vektleggingen av eiers interesser, og kan ikke se at høringsnotatet i særlig grad redegjør for dette. En slik klarhet burde i større grad vært tilstrebet da det i slike saker vil være viktige avveininger av offentlige og private interesser, og særlig der kulturminner og naturverdier blir satt under press.

Pbl. § 19-2 tredje ledd fastsetter at det ved dispensasjon fra loven og forskriften til loven skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet. Bergen kommune er positiv til at universell utforming tas inn i bestemmelsen ettersom dette begrepet favner noe videre enn begrepet tilgjengelighet. Universell utforming sikrer ikke bare tilgjengelighet, men tilgjengelighet på likeverdige vilkår. Bergen kommune mener derfor at både universell utforming og tilgjengelighet bør nevnes i bestemmelsen ettersom teknisk forskrift opererer med begge begrepene.

Ut over dette har Bergen kommune ingen spesielle merknader til forslag til endringer i plan- og bygningsloven mv. (regional plan, dispensasjon m.m.).