Forsiden

Høringssvar fra Helga Gilberg

Dato: 02.09.2020

Høringssvar

Forslag til endringer i plan og bygningsloven.

Plan- og bygningsloven blir kalt Norges viktigste «naturlov». Den legger føringer for arealbruken i kommunene, fylkene og for staten.

I dagens Norge er arealendringer den største trusselen mot norsk naturmangfold. Ødelegger vi naturen og mangfoldet, vil kampen mot menneskeskapte klimaendringer være tapt. (Det internasjonale naturpanelet IPBES rapport 2019). Å svekke lokal – kommunalt, fylkeskommunalt, samt fylkesmannens kontrollfunksjon – kjennskap til natur vil true biomangfoldet. De overordnede statlige planene vil ikke ha tilstrekkelig detaljkunnskap om de sammenhenger som fins i naturen i den enkelte kommune.

De foreslåtte lovendringene er i tillegg en trussel mot lokaldemokratiet. Formålet med plan- og bygningsloven er overordnet sett å fremme en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. (Se formålsparagrafen). For å få dette til er det nødvendig å sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for berørte interesser og myndigheter. Gjennom arbeidet med kommuneplanene (arealdel og samfunnsdel) kan innbyggerne påvirke arealforvaltningen i sin egen kommune. Informasjonsmøter i forbindelse med planarbeidet, innspill og debatt i lokalaviser, høringsrunder og behandling i kommunale politiske råd og utvalg – alt dette åpner for lokal kunnskap og skaper et lokalt eiendomsforhold til planene. Blir kommunenes muligheter til å legge plan- og bygningsloven til grunn for planer og vedtak, blir lokaldemokratiet kraftig redusert. Den oppgaven fylkesmannen har som kontrollorgan er dessuten en garanti både for at kommunene holder seg innenfor sine egne vedtatte planer, at lokaldemokratiet blir ivaretatt og at nasjonalt unik natur blir sikret. Med departementets forslag vil heller ikke domstolene kunne prøve kommunens skjønnsutøvelse unntatt ved myndighetsmisbruk.

Økte muligheter til å bruke dispensasjoner vil slik Miljødirektoratet har påpekt «gi mindre forutsigbarhet om tillatt arealbruk og føre til en uheldig bit-for-bit-utbygging...». Færre interesser – lokalbefolkning og organisasjoner - blir hørt i dispensasjonssaker og får dermed ikke mulighet til å påvirke utfallet. Dette vil også svekke lokaldemokratiet. I dagens plan- og bygningslov går det klart fram at dispensasjon skal være en unntaksregel. Dersom denne intensjonen ikke blir fulgt, vil det være langt bedre med en regelendring som klargjør dette.

Dagens plan- og bygningslov gir allerede kommunene vide fullmakter til å vedta rettslig bindende planer. Kommunene har dermed stort handlingsrom hva angår arealbruk, og plan- og bygningsloven i sin nåværende form gir stort rom for lokaldemokratiet. Departementets forslag vil gi lokalpolitikere større mulighet til å fravike egne planer og svekke eget planarbeid og legitimitet. Faren vil dessuten øke for at naturmangfoldet som plan- og bygningsloven er ment å beskytte.

Jeg slutter meg forøvrig til Sabimas høringssvar.

Helga Gilberg