Forsiden

Høringssvar fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Dato: 31.08.2020

Høringssvar fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Forslag til endringer i plan- og bygningsloven mv (regional plan, dispensasjon m.m.)

Innledning

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) mener at forslagene til endringer i plan- og bygningsloven kan bidra til små justeringer i en riktig retning for å gjøre arealplanleggingen til et viktig styringsverktøy. Imidlertid synes vi den delen som omhandler endring i hensynssoner, har vært utfordrende å forstå rent språklig.

Flere av endringene går i retning av å være tydeligere på at kommunene i sin planlegging skal ivareta nasjonale og regionale interesser av betydning. Samfunnssikkerhet er et hensyn som har en slik betydning. DSB er enig i en slik presisering. Vi har imidlertid noen betenkninger knyttet til endringene i dispensasjonsbestemmelsene.

Til kap. 2.2. Forslag om å etablere hjemmel til å gi forskrift om bruk av arealsoner i regional plan med arealdimensjon

Å gi hjemmel i planloven til å gi forskrift om bruk av arealsoner i regional plan med arealdimensjon, virker fornuftig, for å få en nasjonal standard, og ikke mange ulike framstillinger slik man har i dag. DSB er enig i at en standardisering vil lette og effektivisere kommunale planprosesser og bidra til å møte en mer digitalisert planprosess, og gi bedre samsvar mellom regionale og kommunale planer.

Til kap. 3 Forslag om presisering i loven om bruken av hensynssone

Vi oppfatter at intensjonen med endringen, er å unngå "lappeteppe" av planer som gjelder innenfor samme areal, noe som blir en større utfordring i forbindelse med digitalisering av kart. DSB støtter en slik forenkling.

Til kap. 4 Forslag om endringer i dispensasjonsbestemmelsene i plan- og bygningsloven § 19-2

Forslaget til endringer presiserer at hensynet til viktige nasjonale og viktige regionale interesser skal ivaretas i dispensasjonssaker. DSB er enig i denne presiseringen.

Endringen gir imidlertid åpning for et større lokalt skjønn, noe vi også oppfatter er intensjonen med lovendringene, men vil også kunne senke terskelen for å innvilge dispensasjoner. Det legges med dette et ekstra ansvar på kommunen for å ivareta at blant annet samfunnssikkerhet og hensynet til et endret klima blir vurdert, slik at uønskede konsekvenser av dispensasjonsvedtak unngås.

Et moment i denne sammenheng, og som DSB vil påpeke, er at tolkningsrommet for formål, hensyn, nasjonal betydning og regionale interesser i planleggingen, kan være en utfordring. Mye vil være avhengig av planmyndighetens vesentlighetsvurdering av disse interessene, og hvem det er som tolker. Her kan man se for seg kapasitetsutfordringer i kommunene i møte med sterke eksterne interessenter. Hvilket kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn for vurderingene i de enkelte tilfellene, kan også være ukjent for kommunen, da disse sakene ikke er utredet slik andre saker i plansystemet er. På grunn av tolkingsrommet, kan endringen dermed avstedkomme misforståelser i hvordan kommune faktisk kan bruke dispensasjonsordningen. Avhengig av kommunens vesentlighetsfortolkning av hva som er viktige nasjonale og regionale interesser, kan endringen medføre at man heller dispenserer, framfor å revidere gamle planer.

I dispensasjonssaker er ROS-analyse ikke påkrevet. Tiltak kan godkjennes på bakgrunn av en reguleringsplan som ikke er oppdatert med ny kunnskap om for eksempel klimaendringers betydning for samfunnssikkerheten. Dette kan for eksempel handle om økende havnivå. Et annet eksempel kan være at tiltak som isolert sett ser fornuftig ut, senere kan medføre økte overvannsutfordringer for omkringliggende områder. Tiltaket kan bidra til skade på omgivelser som man ikke så for seg da søknad ble innvilget. Dette er kanskje spesielt utfordrende når det gjelder overvannsflommer.

I Riksrevisjonens (RR) gjennomgang av innsigelser i plansaker fra 2019, omtaler de også dispensasjonssaker. De konkluderer der med at det er stor underrapportering av dispensasjoner i KOSTRA og at kvaliteten på dataene er varierende. De anbefaler videre å bidra til å sikre bedre kunnskap om kommunenes dispensasjonspraksis.

På bakgrunn av RRs rapport, synes DSB det ville være mest fornuftig å først framskaffe slik kunnskap som RR nevner og sikre bedre kvalitet på data, før man gjør endringer i regelverket som det pr. dato er vanskelig å vurdere konsekvensene av.

I styring av fylkesmennene på samfunnssikkerhetsområdet, har vi også informasjon som tilsier at dispensasjonssaker allerede i dag tar mye av fylkesmennenes tid og ressurser. Selv om endringene nå innebærer at fylkesmennene skal legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøvingen, vil disse sakene uansett måtte behandles. Med så mange saker, og kanskje økende saksmengde som følge av regelendringene, kan dette bety et betydelig merarbeid for embetene. Dersom dette blir situasjonen vil det også kunne gå på bekostning av de ordinære plansakene.

Konklusjon

Rent prinsipielt er DSB i overveiende grad positiv til endringene. Samtidig ser vi en risiko for hva endringene knyttet til dispensasjonsordningen kan by på av utfordringer i praksis, og at de kan bidra til å svekke mulighetene til å følge opp intensjonene i loven på samfunnssikkerhetsområdet. DSB uttrykker derfor noe bekymring knyttet til noen av forslagene.

Med hilsen

for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Elisabeth Longva

Avdelingsdirektør

Ragnhild Aalstad
Seksjonsleder

Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift.