Forsiden

Høringssvar fra Norsk Kommunalteknisk Forening - NKF

Dato: 26.08.2020

Høringssvar fra Norsk Kommunalteknisk Forening

Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) er en ideell organisasjon av, og for, norske kommunalteknikere. Foreningen er delt opp i fagfora for byggesak, bygg og eiendom, plan og miljø og veg og trafikk. NKF skal jobbe for å dele kunnskap og skape relasjoner på tvers av kommunegrenser. Foreningen har over 400 virksomhetsmedlemmer, der 95% av norske kommuner er representert. Denne saken har vært på høring i organisasjonen, både skriftlig og på digitalt innspillsmøte med deltagere fra hele landet.

Vi viser til høringsbrev fra 3. april og kommer med dette med våre innspill til høringen.

Departementet foreslår en endring i plan- og bygningsloven (pbl.) § 8-1 i form av et nytt tredje ledd som gir hjemmel til å gi forskrift om bruk av arealsoner i regional plan med arealdimensjon. En slik hjemmel vil gjøre det mulig å kreve at framstilling av kart til regional plan og regionale planbestemmelser skal følge gjeldende nasjonal fagstandard for slike planer. Departementet foreslår et nytt andre ledd i § 12-6 for å presisere at hensynssone for videreføring av uendret reguleringsplan ikke skal brukes i detaljregulering.

NKF støtter denne endringen. Vi registrerer likevel at det kan være behov for dette verktøyet som et ledd i å gjennomføre planer, særlig i tilfeller hvor man må erverve midlertidige rettigheter, eksempelvis brakkerigger o.l. i veiprosjekter.

Videre foreslår departementet endringer i plan- og bygningsloven § 19-2 som regulerer kommunens adgang til å innvilge dispensasjon fra bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. Det foreslås at hensynet til nasjonale og regionale interesser uttrykkelig nevnes i andre ledd for å tydeliggjøre at kommunen ikke kan dispensere hvis hensynet til nasjonale og regionale hensyn blir vesentlig tilsidesatt. De skjønnsmessige vurderingene i bestemmelsen skal være undergitt rettsanvendelsesskjønn.

I saker hvor temaet for dispensasjon bare er av lokalpolitisk art, som f.eks. dispensasjon fra avstandskrav, utnyttingsgrad, etasjeantall eller plankrav, skal kommunen få større handlingsrom. Departementet ønsker å senke terskelen for dispensasjon ved å fjerne dagens strenge krav til interesseovervekt ved vurderingen av fordeler og ulemper. Det forslås derfor å fjerne kravet om at fordelene ved å gi dispensasjon skal være "klart" større enn ulempene etter en samlet vurdering, og gjeninnføre ordningen etter tidligere lov hvor det var tilstrekkelig med alminnelig interesseovervekt for å innvilge dispensasjon. De skjønnsmessige vurderingene i bestemmelsen skal være undergitt fritt skjønn.

NKF støtter forslaget om at kommunen skal få større handlingsrom der dispensasjonene er av lokalpolitisk art. Det kommer for mange klager på saker som omhandler "detaljer" og dette stjeler ressurser hos Fylkesmannen til å følge opp saker som bryter med nasjonale føringer, som bygging i strandsonen og på dyrket mark. Det er derimot viktig at dette skillet presiseres slik at det er klart også for lokalpolitikere som ikke nødvendigvis kjenner lovens forarbeider.

Vi synes likevel ikke det skal bli lettere å gi dispensasjon fra kommune- og reguleringsplaner. Planene er demokratisk behandlete verktøy hvor alle interesser har medvirket og blitt vurdert. De sikrer forutsigbarhet for innbyggerne og ivaretar deres rettsikkerhet. Derfor mener vi man bør benytte seg av mindre reguleringsendringer slik det er åpnet for de senere årene.

Vi er derfor skeptiske til å fjerne kravet om at fordelene med å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Departementet foreslår å opprettholde dagens ordning hvor lovens skjønnsmessige vurderinger etter §19-2 andre ledd, første punktum er undergitt rettsanvendelsesskjønn, men endres slik at interesseavveiningen av fordeler og ulemper etter andre punktum skal være undergitt kommunens frie skjønn.

Det vil svekke rettsikkerheten ved at domstolene ikke lenger vil kunne prøve kommunens skjønnsutøvelse etter andre punktum. Fylkesmannen vil kunne prøve dette skjønnet, men skal legge stor vekt på hensynet til lokalt selvstyre. I praksis betyr dette at Fylkesmannen skal være forsiktige med å overprøve kommunens vurderinger i dispensasjonssaken.

Vi viser for øvrig til Fredrik Holths artikkel på rett24.no 21. april 2020 for utdypende argumentasjon for dette.

NKF mener også at å svekke ordlyden i §19-2 fra at fordelene må være klart større enn ulempene vil bidra til en enda løsere dispensasjonspraksis. Selv om det i praksis i dag nok opereres med en løs tolkning av klart større fordeler synes vi at ordlyden bør være streng. Det skal som vi har nevnt, ikke være lett å få dispensasjon.

Oppsummert mener vi at forslaget til endringer i § 19-2 bør avvises. Paragrafen fungerer etter hensikten i dag. Vi mener heller at Fylkesmannen må instrueres til å fokusere mer på nasjonale interesser enn lokale beslutninger som takhøyder og -vinkler, avstand til nabogrenser og etasjetall.

Med vennlig hilsen

Rune Aale-Hansen (sign)

administrerende direktør

Vedlegg