Høringssvar fra Statens vegvesen

Svar på høring om regler for håndtering av overvann – endringer i gjennomføring- og byggesaksdel av plan- og bygningsloven

Statens vegvesen viser til utsendte høringer på endringer i regelverk knyttet til oppfølging av NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder. KMD er ansvarlig for høring på endringer i plan- og bygningsloven.

Statens vegvesen støtter arbeidet med å sette ytterligere fokus på håndtering av overvann og å sette tydeligere krav i regelverket på dette området. Her er treledd-strategien et viktig utgangspunkt med hovedvekt på infiltrasjon og lokal håndtering. Samtidig vil åpning av vassdrag, infiltrasjon og fordrøyning, kreve mer areal enn rørsystemer. Dette er krevende i trange byrom og særlig knyttet til veg og ønsker om å kunne bygge så nær veg som mulig. Det gir også mer omfattende drifts- og vedlikeholdsoppgaver for vegeier.

Om endringer i pbl § 18-1

Sjøl om ikke Statens vegvesen regner med å bli direkte berørt av de endringer som er foreslått i § 18-1, så ønsker vi å knytte noen kommentarer til forslagene.

Vi støtter endringen i første ledd bokstav b) om å oppgradere krav til størrelse på rør. Vi støtter også argumentasjonen om å skape forutsigbarhet for søker. Det er viktig å sikre tilstrekkelig kapasitet på et fremtidig rørsystem. I våre normaler for gjennomløp under veger og gater (stikkrenner) er Ø600 mm satt som minimumsdimensjon om ikke beregninger viser behov før større dimensjoner. Vi vil stille spørsmål ved om valgt dimensjon er godt nok begrunnet i høringsfremlegget. Bør kommunen her ha en mulighet til å stille krav om større dimensjonering om de kan dokumentere behov for det? I så fall bør det innføres en tvisteløsningsordning med en uhildet tredjepart. Det vil komme som et tillegg til adgang til ordinære innspill i en plansak og som en forenklet mekanisme før saken går til skjønn.

Til nytt ledd bokstav d) så støtter Statens vegvesen forslaget om å utvide løsningsmulighetene for overvann. Det er viktig at krav til overvannshåndtering blir avklart i reguleringsplan. Det sikrer rett til medvirkning og gir forutsigbarhet. En viktig konsekvens av dette er at det kan komme opp en større variasjon av løsningsmuligheter for håndtering av overvannet.

Om endring i pbl § 18-2 og virkning av § 18-1 d)

Statens vegvesen støtter forslaget om presisering av lovteksten i § 18-2 for å synliggjøre bedre at denne bestemmelsen også gjelder areal for håndtering av overvann. Hvis et utbyggingsområde har slikt areal som grenser inn mot offentlig veg, så kan kravet om byggegrenser sette noen begrensninger på disponering av tilgjengelig areal. Vi kan ikke se at denne problemstilling er med i utredningen og vi velger å omtale det her for at forholdet skal være kjent.

Vegloven har bestemmelser om byggegrenser (§§ 29-30) og om avstandskrav og handtering av innretninger i strid med loven (§ 32 og §§ 34-37). Bestemmelsene om byggegrenser er særlig relevant for planlegging, behandling og godkjenning av blå-grønne løsninger eller lokale infiltrasjonsanlegg. Slike anlegg bør ikke plasseres innenfor byggegrensen eller så nær veg at det gjør det vanskelig med drift og evt. utbygging av en vegstrekning. Det kan medføre at vegeier blir skadelidende. Anlegg for overvann eller andre blå-grønne løsninger, er ikke omtalt i vegloven. Vi forutsetter at det blir å regne som andre faste anlegg/installasjoner. Det bør presiseres at vegeier må bli forelagt alle planer som gjelder innenfor byggegrenser med avstandskrav til veg.

Vegloven har også bestemmelser som omhandler rett til eiendomsinngrep (§§ 50-51) og forbud mot inngrep på offentlig veggrunn (§ 57) som kan bli relevante i denne sammenheng.

Plassering av slike anlegg har også sammenheng med trafikksikkerhet. Det er viktig med stor oppmerksomhet om alle forhold som kan medføre risiko for trafikantene ved en ulykke.

Statens vegvesen erfarer at det er vanskelig å opprettholde tilstrekkelige byggegrenser i områder der utbyggingspresset er stort. Veglovens krav til byggegrenser blir ofte redusert i reguleringsbestemmelsene til enkeltplaner. Vi er usikker på om det fremlagte forslaget gir god nok hjemmel for å sikre tilstrekkelig areal for at ulike blå-grønne løsninger kan velges som overvannshåndtering innen et veganlegg. Der vegeier sjøl velger slike alternativer for overvannshåndteringen som del av veganlegget, så kan sideterrenget innenfor byggegrensen benyttes. Statens vegvesen ber derfor KMD vurdere om nye krav til overvannshåndtering fra veg som utløser et bestemt arealkrav, bør bli tatt inn i plandelen av loven.

Om ny § 28-9 i pbl

Som høringsnotatet omtaler, så innebærer ikke denne endringen noen realitetsendring. Intensjonen i bestemmelsen fremgår allerede i vannressursloven § 7 og i byggteknisk forskrift § 15-8. Bestemmelsen blir nå flyttet fra forskriften og inn i loven. I den grad bestemmelsen gjelder for veganlegg, så innebærer ikke dette noen endring. Avrenning fra veg skal, der det er mulig infiltrere i sideterrenget. Bestemmelsens ordlyd i andre og tredje punktum ivaretar våre interesser der andre løsninger er nødvendig. Det blir avklart gjennom planbehandling. Det kan bemerkes at andre løsninger ofte er det som er nødvendig i bymessige strøk.

En strengere praktisering av denne bestemmelsen, enn dagens praksis, vil påvirke vegbygging. Det gir et økt arealbehov for å etablere tilfredsstillende løsninger i byer og tettbygd strøk. Her vil det kunne omfatte mer teknisk kompliserte løsninger. Det kan være krevende. Særlig i bymessige områder vil det medføre økte kostnader knyttet til utbyggingen. Vi viser til omtale ovenfor om press på byggegrenser i slike områder.

Det er viktig at kommunen presenterer krav om overvannshåndtering tidlig i en planprosess og at dette blir avklart tidlig i reguleringsfasen. Slik løsninger vil kunne kreve regulering av større arealer og også terrenginngrep utenfor vegbanen, for å sikre utløp mot resipient og tilgang for drift og vedlikehold.

Drift av slike anlegg er også mer omfattende og med høyere kostnader. Fastsetting av krav til infiltrasjon/blå-grønne løsninger bør vurderes opp mot sikkerhet for drift og fare for uheldige hendelser ved mangelfull drift.

Statens vegvesen merker seg fortolkningen i høringsnotatet om at dette kravet ikke gjelder for overvann som renner inn fra andre eiendommer. Det er samtidig satt begrensninger på nedbørintensitet som det må dimensjoneres for.

Det kan stilles spørsmål ved valgt gjentakelsesintervall og om det er godt nok begrunnet, jf. overvannsutvalget sine kommentarer til hendelsen i København og vurderinger gjort til 100 års gjentakelsesintervall som mest samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er viktig å presisere at valgt nivå gjelder krav til infiltrasjon. I tillegg skal området ha tilstrekkelige anlegg for sikker avledning av overskuddsvann.

Om ny § 31-9 i pbl

Som vegeier og grunneier, er Statens vegvesen særlig opptatt av overvann og drensvann fra bebygde områder som blir ledet mot våre veggrøfter og overvannsanlegg. Overvann fra veg kan bli ledet til separatløsninger kun for vegvann eller det kan være koblet på kommunalt avløpsnett. Vi ser svært positivt på at det kommer en presisering i regelverket som gjør det mulig å regulere slike påslipp fra eksisterende bebyggelse gjennom et samarbeid med kommunen.

Sjølve lovteksten og omtalen i høringsutkastet sier imidlertid lite om hvilken påvirkning på annen eiendom og infrastruktur som skal være grunnlag for et slikt pålegg. Bestemmelsen inneholder en del vurderingstemaer som kan være vanskelige å praktisere, eks. «nødvendig», «bedre håndtering», «forsvarlig avrenning», «uforholdsmessig kostnad». Begrepene er ikke ukjente i lovtekstsammenheng, men det er et potensiale til forbedring når det gjelder tydelighet. En mer utfyllende omtale i forarbeidene til loven vil kunne gi sterkere føringer for praktisering av bestemmelsen.

Bestemmelsen kan også medføre økte kostnader for vegeier der veg regnes som bebygd område og vegen påfører annen eiendom utilbørlig skade.

Kommentar til gjeldende § 18-1 i pbl

Statens vegvesen ønsker kort å gjøre oppmerksom på at bestemmelsen i gjeldende § 18-1 første ledd punkt a) har en del konkrete breddekrav som ikke er i h.t. vegnormalen N100 Veg- og gateutforming. N100 Veg- og gateutforming gjelder for det offentlige vegnettet.

Det får også følger for femte ledd, siste punktum, om kommunens plikt til å overta slike veger. Så lenge en veg er bygget i h.t. vedtatt plan og vegnormalene, mener Statens vegvesen at det skal være godt nok. Plan- og bygningsloven bør harmoniseres med vegnormalene på dette området.

Vi vil her kort redegjøre for forholdet mellom veglov og plan- og bygningslov slik vi oppfatter det. Offentlige veianlegg planlegges etter plan og bygningsloven, og anlegges etter vegloven. Det er fastsatt utfyllende bestemmelser i forskrifter som er hjemlet i veglova, og i vegnormalene som er utviklet etter forskrift til vegloven og godkjent av SD. Formålet med regelverket er å sikre hensiktsmessig planlegging, bygging, vedlikehold og drift av offentlig og privat veg. Offentlige veganlegg som er detaljert avklart i reguleringsplan, er unntatt fra bestemmelser om byggesaksbehandling i plan- og bygningsloven.

Videre er alle offentlige veganlegg hvor Statens vegvesen, fylkeskommunen eller et statlig utbyggingsselskap for veg (Nye Veier AS) er tiltakshaver, unntatt fra reglene om ansvar, kontroll og tilsyn (kapitlene 22-25) i plan- og bygningsloven. Bakgrunnen for unntaket fra reglene om ansvar og kontroll er at det finnes eget regelverk på dette området med forankring i veglova som skal ivareta kvaliteten for offentlige veganlegg mm.

Vegdirektoratet er myndighetsorgan for alle offentlige veger, og har bla. ansvar for å utvikle vegnormaler og veiledere for planlegging og bygging av offentlige veger og gater. Myndighet til å fravike vegnormalene hjemlet i vegloven, er gitt Statens vegvesen ved Vegdirektoratet for riksveg, fylkeskommunen for fylkesveg og kommunen for kommunal veg med noen unntak. Vegdirektoratet er i forskrift gitt kompetanse til å fravike vegnormalene for bruer og annen bærende konstruksjon på fylkesveg.

For riksveg har Statens vegvesen som rutine at alle fravik som har betydning for utforming av reguleringsplaner skal være godkjent før utlegging til offentlig ettersyn. Dette er viktig for å sikre samordning mellom godkjenning av teknisk løsning fra vegmyndighet og planløsning som foreslås for vedtak av planmyndigheten.

Annet

Statens vegvesen viser til omtale i høringsnotatet om at disse endringene setter høyere krav til kompetanse i kommunene. Iverksetting av endringene vil kunne medføre at byggherrer som forholder seg til mange kommuner, vil kunne møte ulike krav fra kommune til kommune. Det vil gjøre planlegging litt mer uforutsigbar. Det er derfor viktig at rammene for tiltak fremgår mest mulig direkte fra lovteksten og at kravene blir knyttet til plan.

Statens vegvesen har ikke vurdert ytterligere juridiske konsekvenser eller sett på økonomiske utslag som disse endringene kan medføre.

Økonomi og virksomhetsstyring

Med hilsen

Bjørne Grimsrud

Direktør