Høringssvar fra Sekretariatet for konfliktrådene

Endringer i politiregisterloven og -forskriften

Dato: 22.09.2020

1. Innledning

Vi viser til at Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i lov av 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) og forskrift 27. september 2013 nr. 1097 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterforskriften). Sekretariatet for konfliktrådene (Sfk) er ikke ført opp som høringsinstans, men ønsker allikevel å knytte noen merknader til høringsnotatets punkt 3 som gjelder endringer i politiregisterloven § 41 og politiregisterforskriften § 30-1.

2. Gjeldende rett

Før de foreslåtte endringene kommenteres, ønsker vi å komme med noen kommentarer og presiseringer til beskrivelsene av gjeldende rett.

Politiregisterloven § 41 nr. 1 regulerer at alle straffer og strafferettslige reaksjoner i utgangspunktet skal anmerkes på en uttømmende politiattest. I bokstav a-c er det listet opp unntak fra denne hovedregelen. Bokstav a og c berører saker hos konfliktrådet.

I bokstav a knytter unntaket seg til hvilken hjemmel påtalemyndigheten har brukt for å ilegge de strafferettslige reaksjonene mekling, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktråd. Hvis saken er overført med hjemmel i straffeprosessloven § 71a første og annet ledd, skal saken ikke anmerkes på uttømmende politiattest hvis vedkommende ikke har begått nye lovbrudd som kan idømmes fengselsstraff 2 år etter at det er inngått godkjent avtale, ungdomsplan eller plan i konfliktrådetlovbrudd som kan idømmes fengselsstraff 2 år etter at det er inngått godkjent avtale, ungdomsplan eller plan i konfliktrådet lovbrudd som kan idømmes fengselsstraff 2 år etter at det er inngått godkjent avtale, ungdomsplan eller plan i konfliktrådet. Politiregisterforskriften § 30-1 regulerer dette nærmere.

I bokstav c knytter unntaket seg til gjerningspersonens alder på gjerningstidspunktet. Hvis vedkommende var under 18 år, skal reaksjonene ikke anmerkes på uttømmende politiattest på gitte vilkår. Dette er nærmere regulert i politiregisterforskriften § 30-3.

I høringsnotatets beskrivelse av gjeldende rett, fremstår det noe utydelig hva som er formålet med endringene. Vi ser derfor behov for å kort kommentere gjeldende rett for å synliggjøre vår problemforståelse. Det kan videre fremstå som om det i høringsnotatet ikke har vært tatt stilling til at reaksjonene hos konfliktrådet også kan ilegges som vilkår for påtaleunnlatelse.

2.1. Hjemler for å ilegge reaksjoner som gjennomføres i konfliktrådet

Konfliktrådet har ansvaret for de strafferettslige reaksjonene ungdomsstraff, ungdomsoppfølging, oppfølging i konfliktråd og mekling. De foreslåtte endringene har betydning for alle reaksjonene, bortsett fra ungdomsstraff.

Ungdomsoppfølging kan både idømmes av domstolen og ilegges av påtalemyndigheten. Det er fem ulike hjemler, eller overføringsgrunnlag, for reaksjonen. Domstolen kan gi ungdomsoppfølging som vilkår for betinget dom eller som vilkår for betinget bot[1]. Påtalemyndigheten kan ilegge ungdomsoppfølging i medhold av straffeprosessloven § 71a andre ledd, som vilkår for betinget påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven § 69[2] eller som vilkår for betinget forelegg.

Mekling og oppfølging i konfliktråd har de samme overføringsgrunnlagene som ungdomsoppfølging, men i straffeprosessloven § 71a er hjemmelen gitt i første ledd.

2.2. Alder på gjerningstidspunktet

Ungdomsoppfølging kan kun ilegges som reaksjon til de som var under 18 år på gjerningstidspunktet, mens mekling og oppfølging i konfliktråd kan ilegges uavhengig av alder.

2.3. Samtykke fra fornærmede

Fornærmedes samtykke er en forutsetning for at saken skal kunne avgjøres ved mekling i konfliktråd eller oppfølging i konfliktråd. Dette gjelder uavhengig av om saken er overført etter § 71 a første ledd eller ilagt som vilkår for påtaleunnlatelse.

For ungdomsoppfølging er det ikke noe krav om samtykke fra fornærmede. Dette gjelder uavhengig av overføringsgrunnlag.

3. Sfks innspill til de foreslåtte endringene

3.1. Innledning

Det er foreslått å endre politiregisterloven § 41 nr. 1 bokstav a, og tilhørende forskriftsbestemmelse i § 30-1 slik at påtaleunnlatelser som er gitt i saker som kunne ha egnet seg for overføring til konfliktråd skal omfattes av samme unntaksregler for registrering på uttømmende politiattest som saker som er overført til konfliktrådet. Med «overføring til konfliktrådet» menes i denne sammenheng både mekling, oppfølging i konfliktråd og ungdomsoppfølging, da det er vist til straffeprosessloven § 71a første og annet ledd.

Det er ikke foreslått å gjøre noen endringer i politiregisterloven § 41 bokstav c (som gjelder reaksjoner ilagt personer som var under 18 år på gjerningstidspunktet), men Sfk knytter allikevel noen kommentarer til denne bestemmelsen, da det i saker med gjerningspersoner under 18 år synes noe uklart hvilken hjemmel som skal benyttes.

Sfk er enig i at det er viktig å sørge for at det ikke er ubegrunnede rettsulikheter i reglene om anmerkning på uttømmende politiattest. Det er imidlertid noe uklart for oss hvilket problem man ønsker å løse med regelendringen, om de foreslåtte endringene vil føre til det ønskede resultatet, samt om det vil være mulig å gjennomføre den teoretiske øvelsen som er foreslått. Det er i punkt 3.3 i forslaget pekt på at en årsak til at enkelte saker ikke behandles hos konfliktrådet er at fornærmede ikke samtykker, og at man ikke ønsker at siktede av den grunn skal komme noe dårligere ut med hensyn til hva som blir registrert på den uttømmende attesten dersom saken i stedet blir avgjort med en påtaleunnlatelse. For ungdomsoppfølging, er det ikke noe krav om at fornærmede skal samtykke til reaksjonen, slik at det aldri vil være fornærmedes manglende samtykke som er grunnen til at ungdommen ikke får ungdomsoppfølging. Det er derfor uklart hvilket hensyn som ligger bak regelendringen i ungdomssakene.

Konfliktrådet får ofte henvendelser, og da særlig fra ungdom, som lurer på om de skal samtykke til reaksjonene som forvaltes av konfliktrådet og hvilke konsekvenser dette eventuelt vil få for hva som føres opp på en politiattest. Det er vanskelig å gi noe klart svar på dette, da regelverket er komplisert, og svaret på spørsmålet bl.a. avhenger av antall lovbrudd, strafferammen på de aktuelle lovbruddene, hvilket overføringsgrunnlag som er brukt for å ilegge reaksjonen, alder på gjerningstidspunktet, tiden som har gått siden påtaleavgjørelsen (eventuelt siden signering av ungdomsplanen), og om ungdommen har begått nye straffbare forhold i ettertid. Hva som føres opp på en politiattest et viktig spørsmål for ungdom, og konfliktrådet opplever at det er vanskelig, både for oss og påtalemyndigheten, å gi et presist svar fordi regelverket er vanskelig og noe utydelig. Sfk ser derfor behov for å gjøre endringer i regelverket, men tror de foreslåtte endringene vil gjøre regelverket enda mer komplisert i stedet for å forenkle det.

3.2. Påtaleunnlatelse med vilkår om ungdomsoppfølging, oppfølging i konfliktråd eller mekling

Som nevnt over, er ikke straffeprosessloven § 71a den eneste hjemmelen for de tre strafferettslige reaksjonene hos konfliktrådet. Mekling, oppfølging i konfliktråd og ungdomsoppfølging kan også ilegges som vilkår for påtaleunnlatelse. Slik forslaget er presentert, er det noe utydelig om departementet primært mener at man skal gjøre den teoretiske øvelsen der påtaleunnlatelser gis uten vilkår, eller om dette også gjelder der påtaleunnlatelsen har vilkår om konfliktrådsbehandling. Dersom hensikten har vært at ungdomsoppfølging ilagt av påtalemyndigheten skal anmerkes likt uavhengig av om det er ilagt etter straffeprosessloven § 71 a eller som vilkår for en påtaleunnlatelse, bør dette komme tydeligere frem.

3.3. Hvilke regler for uttømmende politiattest gjelder der gjerningspersonen er under 18 år?

Det bør også presiseres hvordan man skal forstå forholdet mellom politiregisterloven § 41 nr. 1 bokstav a og bokstav c.

I bokstav c står det at bestemmelsen gjelder «reaksjon ilagt en person som var under 18 år på gjerningstidspunktet», og språklig kan det leses som om dette gjelder alle reaksjoner mot ungdom. Når man i bokstav a har en egen bestemmelse for ungdomsoppfølging ilagt med hjemmel i straffeprosessloven § 71a, er det utydelig hvilken av disse bestemmelsene som gjelder. Hvis man i tillegg skal bruke bokstav a for enkelte påtaleunnlatelser som foreslått, blir dette uklart i enda flere ungdomssaker.

Avhengig av sakstype og antall straffbare forhold, vil det også variere om det er gunstigst for en ungdom som har fått ungdomsoppfølging etter straffeprosessloven § 71a om saken blir vurdert etter bokstav a eller bokstav c. Dette fordi kriteriet etter bokstav a kun er hvilken hjemmel som er valgt ved ileggelse av reaksjonen, mens det i bokstav c skal vurderes ut fra antall lovbrudd og hvilken strafferamme disse har.

3.4. Sakstyper hos konfliktrådet og vurdering av egnethet

I forslaget er det lagt til grunn at det for enkelte sakstyper ikke er aktuelt å ilegge en reaksjon som følges opp av konfliktrådet, basert på typen lovbrudd og strafferamme. Sfk har en annen forståelse av dette.

I dag ilegges ungdomsoppfølging av påtalemyndigheten i mange saker med høy strafferamme. Dette gjelder bl.a. i saker som gjelder deling av bilder som seksualiserer barn (straffeloven § 311 - 3 år), narkotikaovertredelser (straffeloven § 231 - 2 år) og vold/trusler mot offentlig tjenestemann (straffeloven § 155 – 3 år). Videre er det mange ungdom som får ungdomsoppfølging for trafikk- og narkotikaovertredelser.

Oppfølging i konfliktråd brukes primært i saker med unge lovbrytere over 18 år med sammensatte problemer, og ofte ved mindre alvorlige narkotikalovbrudd. Den andre målgruppen for reaksjonen er saker som gjelder vold i nære relasjoner der lovovertredelsen er trusler og kroppskrenkelser.

Det vises til Riksadvokatens foreløpige retningslinjer for ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktråd av 16.01.2015 for en nærmere beskrivelse av målgruppe for reaksjonene.

Det er foreslått at spørsmålet om saken skal bemerkes ikke skal forelegges påtalemyndigheten der det er åpenbart at det ikke skal gjøres unntak (politiregisterforskriften § 30-1). Sfk mener, som forklart over, at det ikke er noen lovbruddkategorier der dette er åpenbart, og at det derfor ikke kan stilles opp noen sakstyper der den som utsteder attesten ikke behøver å forlegge spørsmålet ansvarlig påtalemyndighet.

3.5. Beregning av frist

Det er foreslått at utgangspunktet for beregning av fristen skal være den datoen påtalemyndigheten besluttet å unnlate påtale.

I bokstav a første punktum er utgangspunktet for beregning av fristen datoen for inngått avtale eller signert ungdomsplan eller plan i konfliktrådet. Situasjonen vil da bli slik at de som får påtaleunnlatelse som teoretisk kunne vært en sak i konfliktrådet vil få et gunstigere utgangspunkt for beregning av fristen enn de som faktisk får sin sak behandlet i konfliktrådet. Hvis man skal operere med to ulike utgangspunkt for fristen, må det presiseres hvilken frist man skal forholde seg til i saker der det gis påtaleunnlatelse på vilkår av behandling i konfliktrådet, jf. over i punkt 3.2.

Konfliktrådet er usikker på om dato for signering av ungdomsplan og dato for inngått avtale er tilgjengelig for de som utsteder politiattest, da det i dag ikke finnes et system for registrering av denne datoen i politiet registre. For et mer enhetlig regelverk, vil det være en bedre løsning om fristen beregnes fra endelig påtaleavgjørelse eller dom i alle saker, slik at det ikke blir en særskilt regel for saker der påtale selv har ilagt en reaksjon hos konfliktrådet.

4. Alternativt forslag

Sfks erfaring er at den ubegrunnede rettsulikheten primært gjelder i ungdomssakene der påtalemyndighetens valg av overføringsgrunnlag for ungdomsoppfølging får konsekvenser for hvilke saker om føres opp på en uttømmende politiattest.

Dette kunne vært løst dersom bokstav a kun gjaldt straffeprosessloven § 71a første ledd, dvs. mekling og oppfølging i konfliktråd, mens alle reaksjoner gitt til ungdom ble regulert av bokstav c og de nærmere presiseringene i politiregisterforskriften § 30-3.

Hvis alle reaksjoner mot ungdom blir vurdert etter bokstav c, vil det være antallet straffbare forhold, typen straffbare handlinger, og ikke overføringsgrunnlaget som avgjør hva som føres opp på politiattesten.

Sekretariatet for konfliktrådene er usikker på om det er behov for den foreslåtte endringen for meglingssaker og oppfølging i konfliktråd, men dersom forslaget vedtas, bør det presiseres hvordan man skal vurdere de sakene der disse reaksjonene er ilagt som vilkår for en påtaleunnlatelse.