Høringssvar fra Unio

Arbeids- og sosialdepartementet

Postboks 8019 Dep.

0030 Oslo

Høring - forslag til endringer i regelverket om arbeidsgiverregisteret og arbeidstakerregisteret

Høringen gjelder endringer i regelverket om arbeidsgiverregisteret og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret), herunder folketrygdloven med tilhørende forskrifter, der departementet foreslår endringer om hvem som skal rapportere til Aa-registeret, hva slags informasjon som skal rapporteres samt endringer i reglene for tilgang.

Regelverket om Aa-registeret er i dag begrenset til kun å gjelde rapporteringsplikt for arbeidsgivere om deres arbeidstakere. Frilansere omfattes ikke av meldeplikten da de ikke anses som arbeidstakere og følgelig ikke har en arbeidsgiver med arbeidsgiveransvar.

Unio er enig med departementet i at det et behov for å få frilansere inn i Aa-registeret, blant annet fordi det vil gjøre registeret mer komplett når det gjelder oversikt over arbeidsforhold i Norge.

Men grensene mellom frilansere og arbeidstakere kan av og til være vanskelig å trekke. Arbeidsgiver tar et aktivt standpunkt til om den de har engasjert er en arbeidstaker eller frilanser ved at begge blir rapporteringspliktige til Aa-registeret. Ved tvilstilfeller om hvorvidt arbeidsforholdet utøves av en frilanser eller arbeidstaker vil arbeidsgivers innrapportering kunne få store økonomiske konsekvenser for den enkelte, fordi frilansere i motsetning til arbeidstakere ikke har krav på sykepenger i arbeidsgiverperioden, omsorgspenger i arbeidsgiverperioden og feriepenger etter ferieloven. Frilansere er heller ikke dekket av yrkesskadedekningen etter folketrygden og ikke omfattet av tjenestepensjonsordning.

Vi mener derfor at det kan være behov for at lovgiver ser nærmere på riktig klassifisering av arbeidstakere og rettighetene til frilansere.

Departementet foreslår videre særlig to nye meldepliktige elementer som er viktig for Unios medlemmer - ansettelsesform (fast eller midlertidig) og sluttårsak. Begrunnelsen for foreslåtte meldeplikter er at behovet for å innhente tilleggsinformasjon fra arbeidsgivere reduseres.

Når gjelder ansettelsesform er Unio positiv til en slik meldeplikt da det i større grad vil synliggjøre bruken av midlertidige stillinger. Som departementet peker på vil også opplysninger om ansettelsesform kunne ha betydning i sykepengersaker, kontrollsaker, fastsettelse av uføregrad og for krav på lønnsgarantidekning. Unio støtter derfor departementet i at forskriften § 6 suppleres med en bestemmelse om at det skal opplyses om ansettelsesform, jf. § 6 nr. 1 andre ledd bokstav f.

Det foreslås videre at sluttårsak blir meldepliktig som et informasjonselement i Aa-registeret når sluttdato er oppgitt og at dette tas inn i forskriften § 6 nr. 1 andre ledd bokstav j. Unio er mer kritisk til at arbeidsgiverne skal melde fra om sluttårsak, da vi mener det kan føre til at arbeidsgivere melder fra om sluttårsak som ikke er omforent mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

For eksempel i tilfeller hvor arbeidsforholdet avsluttes ved inngått sluttavtale, etter at arbeidstaker har bestridt en oppsigelse vil det kunne bli feil at arbeidsgiver oppgir sluttårsak. Arbeidstaker har da ikke noen garanti for hvilken sluttårsak arbeidsgiver oppgir.

Konsekvensen i et slik tilfelle er at NAV får opplyst sluttårsak som benyttes i saksbehandlingen av ytelser som dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og overgangsstønad. Sluttårsaken kan ha innvirkning på retten til disse ytelsene. Et eksempel er at NAV vil ilegge forlenget ventetid ved dagpenger hvis arbeidstaker har sagt opp stillingen uten rimelig grunn, har sluttet uten rimelig grunn eller er avskjediget eller oppsagt på grunn av forhold som kan bebreides vedkommende.

Departementet oppgir også at begrunnelsen for bestemmelsen er at det skal bli mindre behov for å innhente opplysninger direkte fra arbeidstaker/medlem av folketrygden, noe som tilsier at opplysningene som da inngis av arbeidsgiver sannsynligvis automatisk bli lagt til grunn for eventuelle vedtak.

Vennlig hilsen

Unio