Høring - forslag til endringer i rentebegrensningsreglene

Høringssvar fra Tax Justice Network - Norge

Høringsinnspill fra Tax Justice Network Norge

Dato: 03.08.2017
Svartype: Med merknad

Oslo, 03.08.2017

Høringsinnspill fra Tax Justice Network – Norge (TJNN)

Finansdepartementets høring om forslag til endringer i rentebegrensningsreglen

Bakgrunn

I dagens globaliserte økonomi står stater overfor betydelige utfordringer for å sikre framtidig skattefinansiering av fellesgoder og offentlige tjenester. I kjølvannet av den globale finanskrisen har vi vært vitne til et politisk taktskifte innenfor den internasjonale selskapsskatteretten, hvor tiltak mot uthuling av staters skattegrunnlag og begrensning av aggressiv skatteplanlegging har blitt satt på toppen av agendaen.

Det er en kjensgjerning at den stadig tettere integreringen av markeder åpner opp for økte muligheter for selskaper til å drive aggressiv skatteplanlegging. Norge, som har en liten og åpen økonomi med et høyt skattenivå, kan på mange måter sies å være spesielt eksponert mot selskapers skattetilpasninger.

Selskaper kan minimere sin skattebyrde gjennom bruk av gjeld ved investeringer i land som Norge, og dette gjenspeiles også i empiriske studier av skattetilpasning blant selskaper i Norge og på norsk sokkel. Det var derfor et hensiktsmessig tiltak å innføre en begrensning i rentefradrag for intern gjeld, da dette ble innført av Regjeringen i 2014. Tiltaket den gang var imidlertid ikke noen fullgod løsning, da forslaget bare satte begrensinger for lån mellom nærstående parter i konsern.

Finansdepartementet foreslår nå å utvide rentebegrensningsregelen til også å omfatte renter betalt til uavhengig långiver (eksterne renter) for selskap som inngår i et konsern.

Det positive: En etterlengtet innstramming

Slik lovverket er i dag finnes det åpenbare muligheter til å flytte overskudd, gjennom renter på lån til uavhengige parter:

  • I et multinasjonalt konsern kan konsernselskapene i normalskatteland finansieres med mye ekstern gjeld mens selskapene i lavskatteland finansieres med tilsvarende lite ekstern gjeld. På denne måten får konsernet utnyttet høye rentefradrag, for eksempel i Norge, uten at konsernets samlede gjeldsandel påvirkes.
  • Gjennom garantier kan konsernselskaper i normalskatteland overbelastes med gjeld (tynn kapitalisering) og dermed få redusert skattepliktig inntekt.

Det er derfor svært positivt at man nå strammer inn på regelverket og også omfatter eksterne rentekostnader. Med det nye forslaget skal både interne og eksterne rentekostnader avskjæres dersom netto rentekostnader overstiger en fradragsramme på 25 pst. av en særskilt fastsatt resultatstørrelse (skattemessig «EBITDA»).

Å utvide rentebegrensningsregelen til å også gjelde eksterne renter, slik Finansdepartementet foreslår, er i tråd med tiltakspunkt fire i OECDs BEPS-prosjekt og generell internasjonal rettsutvikling, og støttes av TJNN.

Den største svakheten ved forslaget: Unntaksregelen

Finansdepartementet foreslår en egenkapitalregel som etablerer unntak fra den foreslåtte renteavskjæringsregelen:

«Hvis skattyter godtgjør at forholdet mellom egenkapitalen og balansesum (egenkapitalandelen) i regnskapsmessig balanse ikke er lavere enn forholdet mellom egenkapitalen og balansesum i konsernregnskapet globalt, kan skattyter likevel kreve fullt fradrag for sine rentekostnader i inntektsåret.»

Synspunktet for egenkapitalbaserte unntaksregler er at det ikke anses å foreligge overskuddsflytting når eiendelene i selskapet er lånefinansiert i mindre eller tilnærmet samme grad som eiendelene i konsernet globalt.

Med dette forslaget avviker Finansdepartementet fra det som er hovedmodellen i BEPS tiltakspunkt fire, som omhandler tiltak for å hindre rentebaserte skattetilpasninger. Her legges det primært opp til en sjablongmessig rentebegrensningsregel («Fixed ratio rule») basert på skattemessig EBITDA (resultat før renter, skatt og avskrivninger og nedskrivninger). I tillegg anbefaler OECD sekundært en inntektsbasert «global gruppeterskelregel». Hensikten er at dette skal fungere som en «sikkerhetsventil» for konserner som er finansiert med høy grad av ekstern gjeld, uten at dette er av skattemessige hensyn.

En inntektsbasert «global gruppeterskelregel» tillater at et selskap får fradrag på renter inntil nivået for konsernets globale forholdstall mellom resultat (EBITDA) og renter. Dersom forholdet mellom selskapets netto rentekostnader og EBITDA ikke er svakere enn det som gjelder for konsernet globalt, anses dette som at det ikke foreligger overskuddsflytting.

En viktig forskjell på OECD-modellen og Finansdepartementets forslag, er at OECDs hovedregel på gruppenivå er en terskelregel, mens Finansdepartementets forslag er en unntaksregel som vil gi fullt fradrag for eksterne og interne renter dersom selskapet ikke har lavere egenkapitalandel enn det globale konsernet.

Svak begrunnelse for valg av modell

I høringsnotatet legges til grunn at en inntektsbasert gruppeterskelregel gir den mest kompliserte forvaltningen:

 

«Administrativt antas det dessuten enklere å fastslå egenkapitalandelen i konsernregnskapet sammenlignet med forholdet mellom rentekostnader og EBITDA globalt».

Dette er en svakhet ved høringsforslaget. Etter vår oppfatning er det ikke tilstrekkelig grunnlag for å hevde at den inntektsbaserte modellen vil være mer komplisert å håndheve sammenlignet med den foreslåtte egenkapitalbaserte regelen.

Årsaken til dette er utfordringene som følger med den detaljerte rettsutviklingen, og at Finansdepartementet foreslår en modell som avviker fra OECDs hovedmodell. OECD har gjort et utredningsarbeid av detaljene knyttet til sin anbefaling under Action 4 i en oppfølgingsrapport i 2016. Dersom man hadde valgt en modell lik OECDs primære anbefaling, vil det vesentlige av detaljutviklingen kunne baseres på utredninger fra OECD og tolkninger fra andre land som bygger på denne modellen. Dette vil kunne lette forvaltningens arbeid ved bruk av en inntektsbasert gruppeterskelregel. Videre vil en inntektsbasert gruppeterskelregel bygge på samme faktor som den faste terskelregelen. Også dette forholdet letter arbeidet både for forvaltningen og skattyter.

Hensynet til hvor lett modellene er å administrere bør også veies opp mot kvaliteten i modellene, altså i hvilken grad de er robuste i forhold til omgåelse. Lovforarbeidet til tilsvarende regelverk i Storbritannia illustrer kompleksiteten ved en inntektsbasert gruppeterskelregel. Samtidig legger Britene stor vekt på å få på plass et robust regelverk, som ikke lett kan omgås, som ledd i sin satsing på å få en lavest mulig selskapsskattesats. Utvikling av robuste regelsett som skal fange opp internasjonal omgåelse av reglene, vil nødvendigvis medføre komplekse regler og være mer ressurskrevende både administrativt og for de multinasjonale konsernene. I det norske høringsnotatet er det ikke gjort noen sammenligning av modellenes kvalitet, dvs. i hvilken grad de er robuste i forhold til omgåelse.

Basert på en helhetsvurdering vil TJNN anbefale at man følger modellen som legges opp til i OECD BEPS, nemlig en inntektsbasert global gruppeterskelregel. Det er også grunn til å tro at de fleste andre land det er naturlig å sammenlikne oss med, vil gå for denne modellen.

 

 

Med vennlig hilsen,

Sigrid Klæboe Jacobsen
Daglig leder

Peter Ringstad
Politisk rådgiver

Gregar Berg-Rolness
Faglig rådgiver