Høringssvar fra Kommuneoverlegen Halden kommune

Dato: 22.05.2019

Høringssvar gjelder kun foreslått endring av forskrift om trygderefusjoner til leger m.v.

Vi kan stille oss bak departementets vurderinger om at det er viktig å stille kvalitetskrav til fastlegeordningen og legevakttjenesten. Imidlertid har den innstrammingen som kom i forskriften 1.mars i år medført en rekke utfordringer for oss som kommune da vi brått sto i den situasjon at flere av våre vikarer ikke lenger var berettiget til refusjon. Også fastlegene her i byen sliter nå med å skaffe vikarer, for eksempel til fravær de må ha fra praksisen sin for å ta den obligatoriske sykehus-tjenesten for å kunne bli spesialister i allmennmedisin. Dette berører da leger som inntil nylig var kvalifiserte og «gode nok», og som over natten ikke lenger har rett til refusjon, og dermed heller ikke kan jobbe som fastlege-/legevaktvikarer. Denne endringen som nå foreslås i regelverket for refusjonsrett er derfor svært velkommen.

Det foreslås at fastlegevikarer som ikke oppfyller kompetansekravene kan få refusjon i inntil ett år for vanlig fastlegearbeid, mens det for arbeid på legevakt kun er foreslått unntak for vikariater på inntil to måneder og med et tilleggskrav om grunnutdanning/erfaring tilsvarende LIS1 fra EU/EØS-land.

Vi kan støtte det første forslaget – den foreslåtte endringen harmoniserer også med forskrift om kompetansekrav for leger § 4 første ledd bokstav a) der leger som tiltrer vikariat av inntil ett års varighet unntas fra kravet om å være i spesialisering.

Vi kan også støtte kravet om at legevaktvikarer skal ha grunnutdanning fra EU/EØS, da dette inntil nylig var et av kravene for å kunne jobbe i allmennpraksis/legevakt uten gjennomført turnus. Det kan også være fornuftig med krav om erfaring tilsvarende LIS1/turnustjeneste, men dette bør avklares nærmere. Imidlertid stiller vi spørsmålstegn ved begrunnelsen for at unntaket for legevaktsarbeid begrenses til kun 2 måneder.

Vi har for eksempel ved vår legevakt en lege utdannet i EU/EØS-land utenfor Norge, som inntil 1.mars i år, da de nye spesialistreglene trådte i kraft, hadde rett til å jobbe i Norge både på sykehus og i allmennmedisin, og starte spesialisering uten først å hatt LIS1. Vedkommende har gjennomført «AT-tjänst» i Sverige og er omtrent halvveis i sin spesialisering i allmennmedisin i Sverige. Denne legen må man kunne si har absolutt god nok kompetanse til å ta legevakter, men vil dersom dette forslaget står, ikke lenger kunne være vikar ved vår legevakt i mer enn 2 måneder.

Vår legevakt er i perioder, spesielt ifbm ferieavvikling og høytider avhengig av å kunne bruke vikarer, for at ikke fastlegene i vår kommune skal få for stor vaktbelastning. Da vi har et behov for vikarer gjennom store deler av året ser vi fordelen med å kunne bruke de samme vikarene over en lengre periode – det gir en bedre kvalitet på tjenesten, sammenlignet med å skulle ha en ny vikar ved legevakten annenhver måned, som ikke kjenner til lokale rutiner, samarbeidspartnere, geografi osv.

Den foreslåtte endringen slik den foreligger vil kunne løse utfordringen når det gjelder fastlegevikarer, og også deres deltakelse i legevakt. Imidlertid vil den foreslåtte endringen for legevaktvikarer når begrenset til maksimalt 2 måneder, bare kunne løse ferieavvikling, men ikke det løpende behovet for vikarer. I tillegg kan vi ikke se at en slik 2-månedersgrense vil medføre en kvalitetsøkning av tjenesten, heller tvert imot.

Noen punkter vi kunne tenke oss en avklaring på, enten i forskriftsform eller i merknad til forskriften:

Når en vikaravtale på 2 måneder som legevaktvikar er utløpt – kan en ny vikaravtale da inngås? Umiddelbart etter utløpet av avtalen, eller etter en «karenstid»? Eller er det 2 måneder som er maks «for evig og alltid»?

Tilsvarende for fastlegevikariater på inntil 1 år - kan de være fastlegevikarer i ulike hjemler for inntil 1 år på hvert sted, eller er det en begrensning på maks 1 år som vikar «for evig og alltid»?

Det er angitt at kravet om gjennomført turnustjeneste/gjennomgått læringsmål fra LIS1 bortfaller ved legevaktvikariat inntil 2 måneder hvis legen har "grunnutdanning fra EU/EØS og tilsvarende erfaring som etter tredje punktum fra EU/EØS-land" i foreslått forskriftstekst. Hva ligger i "tilsvarende erfaring"? Hvordan defineres dette, og hvem har definisjonsretten på hva som regnes som «tilsvarende erfaring»? Vil dette kunne være søkbart for oss som skal ansette, for eksempel i HPR-registeret e.l?