Høringssvar fra Kvinnegruppa Ottar

Høringsuttalelse fra Kvinnegruppa Ottar

Dato: 01.03.2016

Svartype: Med merknad

 

Høring - forslag til felles definisjoner og krav til dokumentasjon for tellende medlem og tellende lokallag i statlige tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner

 

Kvinnegruppa Ottars støtter at det innføres forenklinger og felles regler for alle frivillige organisasjoner som falle rinn under statlige tilskuddsordninger. For familie- og likestillingspolitiske organisasjoner ville det også vært ønskelig med en samordning av tilskuddsbeløp, siden rammene for tilskudd på våre ordninger er vesentlig mye mindre enn andre tilskuddsordninger.

 

  • kte krav til profesjonalisering gjør frivillige organisasjoner mer byråkratisk – uten at vi har økonomiske muligheter til egne ansatte byråkrater. Dette fører til at våre tillitsvalgte bruker mye tid på byråkrati istedenfor å utvikle organisasjonenes formål. Dette kan føre til en større avstand mellom medlemmer og ledelse, der det enkelte medlem kan miste følelsen av eierskap til organisasjonen. Det går også direkte på bekostning av aktivitet; det er ingen som blir med i frivillig arbeid fordi de brenner for å føre regnskap og skrive rapporter.

 

Konkret om forslagene:

 

Tellende medlem

 

Forslag til definisjon

 

Vi forstår behovet med å samordne kravet til minste kontingentsum, og støtter dette, 50 kroner er foreslått, og vi har ingen innsigelser mot dette for å bli regnet som tellende medlem.

 

For oss er kravet om at alle medlemmer skal ha fulle rettigheter imidlertid noe problematisk. Mange som melder seg inn i Kvinnegruppa Ottar gjør det fordi de ønsker å støtte våre saker og vårt arbeid moralsk og økonomisk, men de har kanskje ikke planer om å delta aktivt selv og ønsker dermed ikke å motta så mye innkallinger og informasjon, eller de ønsker å sette seg mer inn i feministisk politikk før de tar skrittet fullt ut og blir fullverdige medlemmer. Vi har derfor operert med to kategorier av medlemskap: støttemedlem og hovedmedlem. Veldig mange av våre hovedmedlemmer ble i første omgang vervet som støttemedlem, og for oss har det vært viktig for rekruteringen å ha et mindre forpliktende medlemskap. Vi har også menn som støttemedlemmer, og disse kan vi ikke gi fulle medlemsrettigheter.

 

 

Blir forslaget gjennomført om at alle som kan telles som medlemmer, med unntak av barn, skal ha fulle medlemsrettigheter, betyr det i praksis at adgangen til å operere med støttemedlemskap tas vekk fra organisasjonene. Da vil flere organisasjoner kunne miste medlemmer.

 

 

Forslag til krav til dokumentasjon

 

Kvinnegruppa Ottar har ingen problemer med å tilpasse oss et krav om sentralt medlemsregister med navn, adresse og betalt kontingent.

 

Men forslaget om at fødselsår også skal fremgå av medlemslistene for å kunne søke om tilskudd, innebærer ikke en forenkling for de fleste organisasjoner som ikke faller inn under støtteordninger til barne- og ungdomsorganisasjoner. Vi bruker i dag mye tid på å innhente opplysninger fra våre medlemmer om postadresse, da det meste av vår medlemspleie foregår på epost og sms. Vi innhenter postadresse for å oppfylle kravet for å kunne søke tilskudd. Hvis vi også må bruke av vår frivillige tid på å innhente alles fødselsår, vil dette medføre unødig ekstraarbeid.

 

Tellende lokallag

 

Kvinnegruppa Ottar har ingen merknader til forlag om definisjon av gjeldende lokallag. Tilskuddsordningen for familie- og likestillingspolitiske organisasjoner gir ingen støtte til lokallagsaktivitet, så dette forslaget angår ikke vår organisasjon.

 

Særattestasjon

 

Kvinnegruppa Ottar støtter forslaget om at det ved krav om særattestasjon skal være nok med en ordinær revisor, og at denne ikke trenger å være statsautorisert. Økt byråkratisering er noe alle frivillige organisasjoner har slitt med, men familie- og likestillingspolitiske organisasjoner har vært særlig utsatt for dette: Søknadsskjemaene og de tilhørende rapportskjemaene er stadig mer detaljerte, vi må ha sentralt medlemslister som behandles i henhold til Personopplysningsloven og regnskap godkjent av statsautorisert revisor. Dette koster utrolig mye arbeid og ressurser for en forholdsvis liten organisasjon med et absolutt minimum av personalressurser, og særlig med tanke på hvor lite penger som ligger under våre tilskuddsordninger.

 

Kvinnegruppa Ottar får i dag i underkant av 200 000,- i driftsstøtte. Halvparten av dette – omtrent 100 000,- – går med til å betale regnskapsfører og statsautorisert revisor. Dette er penger som elles kunne gått til aktivitet for medlemmene våre og synlig utadrettet arbeid. Av alle krav som blir stilt frivillige organisasjoner, uten et profesjonelt sekretariat, er statsautorisert revisor det mest unødvendig ressurskrevende.

 

Vi er derfor særlig enig i departementets bemerkning om at det bør vurderes andre kontrolltiltak i regi av forvalter for å spare organisasjonene for unødige utgifter.