Høringssvar fra Salten Regionråd

Salten Regionråd - høringsuttalelse innretning av havbruksfondet

Dato: 18.02.2016

Svartype: Med merknad

Viser til høringsbrev fra Nærings- og fiskeridepartementet 10. desember 2015 med forslag til innretning på havbruksfondet. Høringsforslaget er en oppfølgning av Meld. St. 16 (2014-2015) hvor Næringskomiteen i sin innstilling til meldingen gikk inn for at 80% av vederlaget av ny kapasitet skal tilfalle kommunal sektor mens statens andel skal være 20%.

Havbruksnæringen spiller en sentral rolle i mange av kommunene i Nordland, flere store aktører har sine produksjonsområder i Salten-regionen. Salten Regionråd, som består av kommunene; Hamarøy, Steigen, Sørfold, Bodø, Fauske, Saltdal, Beiarn, Gildeskål og Meløy, ser derfor positivt på forslaget i høringsbrevet om økte økonomiske overføringer til kommuner med oppdrettsaktivitet.

Salten Regionråd er imidlertid ikke fornøyd med at en økonomisk kompensasjon til kommunene skal gjøres avhengig av en fremtidig vekst i næringen. Salten Regionråd krever derfor at det også må komme en arealavgift/produksjonsavgift basert på den produksjonen som allerede foregår i dag.

Når det gjelder Havbruksfondet ønsker vi å komme med følgende innspill:

  •  Punkt 3.1 (og punkt 6.1): Prinsipielt mener vi at vederlaget uavkortet skal gå til lokale myndigheter (fylkeskommuner og kommuner) der oppgavene og ressursbruk til forvaltning og tilrettelegging av sjøarealer for oppdrettsnæringen ligger. Vi støtter fordelingen mellom kommuner og fylkeskommuner der 90 % av vederlaget tilfaller kommunene og 10 % fylkeskommunene.
  • Punkt 4.2: Vi støtter innstillingen som sier at vederlag fra utviklingskonsesjoner bør inngå i fondet, imidlertid vil midlene først tilfalle fondet ved konverteringstidspunktet.
  • Punkt 4.3: Vi mener 5 % kapasitetsøkninger i sin helhet må inngå i fondet og ikke fordeles 50-50 mellom stat og kommunal sektor.
  • Punkt 4.4: Vi støtter departementets innstilling i at alle fylkeskommuner, hhv kommuner som har oppdrettsaktivitet bør få samme fordeling, slik at alle kommuner uansett produksjonsvolum og biologisk situasjon i sitt område har samme incitament til å legge til rette for oppdrett på best mulig måte.
  • Punkt 6.2: Høringsnotatet foreslår flere mulige fordelingsnøkler mellom kommunene. Vi støtter en fordelingsnøkkel som sikrer at kommuner med mest oppdrett også får størst andel av inntektene. Ut fra de fordelingsnøkler som foreslås (lokalitets-MTB, fysisk arealbeslag og slaktevolum) mener vi at lokalitets-MTB, det vil si hvor mye MTB som er klarert på den enkelte lokalitet er den fordelingsnøkkel som på best mulig måte ivaretar en rettferdig fordeling mellom kommunene. Det gir en forutsigbar inntekt og har incentivet i seg til at kommuner som legger til rette for nye lokaliteter, gjerne store i antall tonn, får en større del av inntektene. Vi er enig i at denne fordelingsnøkkelen har en svakhet i forhold til brakklegging og faktisk bruk av lokaliteter, men fordelingsnøkkelen er enkel å gjennomføre, i motsetning til eksempelvis en fordeling utfra faktisk bruk av lokalitets-MTB som vil være svært krevende å gjennomføre i praksis.
  • Punkt 6.4: Størrelse og frekvens på utbetalingene til kommunene. Vi mener stabile forutsigbare årlige inntekter til kommunene er å foretrekke (som foreslått i punkt 6.4.3). Det gjør det forutsigbart for kommunene å budsjettere med disse inntekter inn i driften. Store variasjoner i utbetalinger mellom årene vil gjøre det utfordrende å inkludere disse inntekter i den kommunale drift. Eksempelvis vil det være vanskelig å styrke ressursene til kommunens arealforvaltning fra disse midler hvis inntektene varierer sterkt.

Oppdrettsnæringen har stor betydning for distriktskommunene i forhold til arbeidsplasser og sysselsetting. Inntekter fra veksten i næringen vil være et viktig bidrag til at kommunene kan utvikle gode tilbud og legge til rette for en videre vekst i næringen.

Vi vil imidlertid gjenta at opprettelsen av havbruksfondet ikke må gå på bekostning av en fremtidig areal/produksjonsavgiftavgift basert på den produksjonen som allerede i dag foregår i mange kommuner langs norskekysten.