Høringssvar fra Helsestasjon LHBT

Ledende helsesøster og sexologisk rådgiver

Dato: 15.11.2015

Svartype: Med merknad

Angående vilkår for endring av juridisk kjønn for barn mellom 7 og 16 år. 

Departementet foreslår at personer mellom 7 og 16 år kan søke om endring av juridisk kjønn på bakgrunn av egen opplevelse av kjønnsinkongruens. Dette er et forslag undertegnede synes er viktig for å sikre barns rettigheter med hensyn til å få uttrykke sin opplevde kjønnsidentitet. Likevel vil ikke denne endringen være en reell mulighet for barn som ikke har foreldre som anerkjenner dette behovet.

 

Undertegnede erfarer at barn som har foreldre med en annen religiøs eller kulturell overbevisning, her vil stå i fare for å bli diskriminert på bakgrunn av dette. Da vil hensynet til foreldrene veie tyngst, fremfor hensynet til barnet. Dette er ikke i trå med antidiskrimineringsrinsippet og barnets beste. Hvis departementet mener at barn skal ha en mulighet til å endre juridisk kjønn helt ned til 7 års alder, bør dette gjelde alle barn, ikke bare de som har foreldre som evner å se barnets individuelle behov fremfor de kollektivistiske.

 

Relatert til Barneloven § 30 -33, står det at når barnet har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på barnets mening. Hvis departementet tenker at barnet ikke kan endre sitt juridiske kjønn før det fyller 16 år, med mindre det har støtte fra begge foreldrene med foreldreansvar, vil det da kunne oppleve 4 år i en særs vanskelig livssituasjon. Undertegnede mener derfor det i disse tilfellene vil være behov for en ekstern instans som kan ivareta barnets beste, som for eksempel fylkesmannen.

 

Det er ikke alltid foreldre greier å ivareta barnets beste. Undertegnedes erfaring er dessverre at noen foreldre ikke evner å anerkjenne barnets opplevelse av kjønnsinkongruens, selv om dette har blitt tydelig og smertelig tematisert over flere år. Fordi dette for foreldrene har fremstått som et uvanlig og ukjent uttrykk, knyttet til mye skam, har dette naturlig nok vært problematisk. Likevel har disse barna hatt det samme behovet for emosjonell støtte rundt egen opplevelse av kjønnsidentitet som alle andre. Selv om foreldrenes avvisning rundt barnets opplevelse har blitt gjort i kjærlighet og omsorg for barnet, har den manglende emosjonelle støtten påvirket barnet i en negativ retning med hensyn til utviklingen av en god selvfølelse.

 

Det kan tenkes at man ved dette forslaget skaper et økt konfliktnivå innad i familien. Likevel er undertegnedes erfaring at det å bli tatt på alvor av nettopp sine foreldre, gir den sterkeste motstandskraften rundt ubehaget knyttet til opplevelsen av kjønnsinkongruens. Hvis foreldrene ikke blir utfordret på dette, på bakgrunn av hva forskning og erfaring viser, kan dette gi veldig uheldige konsekvenser for barnets psykiske helse.

 

Det er likevel viktig å påpeke at det på forhånd må være et tilbud til foreldre om å få undervisning og informasjon fra transkompetente helsearbeidere med en relevant kulturforståelse. Dette for å forebygge at foreldrene opplever en invadering i foreldreskapet, men likevel utvikler en forståelse for hva som vil være viktig for barnet.