Høringssvar fra Juristforbundet

Høringssvar - skifte juridisk kjønn

Dato: 15.11.2015

Svartype: Med merknad

Helse- og omsorgsdepartementet

 



Forslag til lov om endring av juridisk kjønn

 

Norges Juristforbundet er en profesjons- og arbeidstakerorganisasjonen for jurister, advokater og juridiske studenter. Forbundet har om lag 20 000 medlemmer, som jobber i alle sektorer og på alle nivåer i private og offentlige virksomheter. . Juristforbundets medlemmer er viktige garantister for rettssikkerheten i det norske samfunnet.

 

Juristforbundet mener at rettsikkerhet for individet og likhet for loven er grunnleggende for vår demokratiske rettsstat. Forslaget som er sent på høring vurderes å være i kjerneområdet for rettsikkerheten. Selv om det er for en mindre gruppe, er det for dem av stor betydning at de foreslåtte endringene innføres.

 

Juristforbundet er særlig opptatt av barns rettigheter og det bør generelt ligge til grunn i loven ett barneperspektiv og på en slik måte at de ulike artiklene i barnekonvensjonens ivaretas. Det nevnes her særskilt art 3, om barnets beste, art 8 om barns identitet og art 12 om barns rett til å bli hørt.

 

Støtte til forslaget

 

Juristforbund støtter i all hovedsak departementet forslag om å gjøre det enklere å skifte juridisk kjønn. Juristforbund er enig at endringen ikke skal stille krav om diagnose eller medisinsk behandling/sterilisering, men at det skal bassers seg på en egenopplevelse. Endring av juridisk kjønn bør baseres på personens egen opplevelse av kjønnstilhørighet og det bør være en rettighet som enkelt kan benyttes.

 

Egenerklæring

 

Juristforbundet støtter departementets modell om egenerklæring. Det er viktig at retten blir reel og således at det er for så vidt enkelt for den enkelte og praktisk få sin rett. Juristforbundet er opptatt at det ikke bare er viktig å ha en rettighet men at den skal være reel og lett tilgjengelig.

 

Videre støttes flertallets forslag om at det ikke er behov for en refleksjonsperiode. Juristforbundet mener at det er tilstrekkelig med en etterfølgende bekreftelse etter av informasjon er gitt i tråd med den modellen det legges opp til fra departementet.

 

Aldersgrense

 

Juristforbundet støtter departementets forslag om å senke aldersgrensen for å kunne samtykke fra 18 til 16 år.

Kjønn og kjønnstilhørighet er i kjerneområdet for et spørsmål om den enkeltes helse og det er naturlig at reglene om kjønnsskifte følger helsemyndighetsalderen.

Kjønn og navn er en del av hver enkelts identitetsfølelse. Det å bytte kjønn utløser vanligvis et ønske om å bytte navn. Juristforbundet støtter derfor departementets forslag om å senke aldersgrensen i navneloven fra 18 til 16 år, i tråd med argumentasjon om at rettigheten må være reell.

 

Barn mellom 7 og 16 år

 

Juristforbundet støtter departementets forslag om at personer mellom 7 og 16 år kan søke om endring av juridisk kjønn sammen med den eller de som har foreldreansvaret. Barnet skal alltid høres. Det er foreldrenes og myndighetens ansvar å sørge for at barnets rett til å bli hørt blir overholdt og gjennomført på en forsvarlig måte og til det beste for barnet.

 

Juristforbundet er imidlertid noe tilbakeholden i forhold til at det helt overlates til familien dersom begge eller en av foreldrene med foreldreansvar ikke samtykker og barnet likevel ønsker det og søker. Her mener Juristforbundet at departementet bør se om det finnens andre muligheter for ivaretakelse av det enkelte barnet som da vil befinne seg i en vanskelig situasjon ved at de opplever problemer vedrørende sin identitet og ikke får skiftet juridisk kjønn.

 

Barn under 7 år

 

Juristforbundet støtter departementets forslag om at endring av juridisk kjønn for barn under 7 år kun kan gjøres for barn med medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling og at det må fremlegges medisinsk dokumentasjon på barnets tilstand. Juristforbundet støtter departementets vurdering av at det ikke er hensiktsmessig at fylkesmannen eller andre eksterne myndigheter fører kontroll med foreldres og barns beslutning om endring av kjønn. Det er foreldrene og barnet som er best skikket til å treffe riktig beslutning. Selv barn under syv år skal høres. Det er foreldrenes og myndighetens ansvar å sørge for at barnets rett til å bli hørt blir overholdt og gjennomført på en forsvarlig måte og til det beste for barnet.

 

 

 

Personer under vergemål

 

Juristforbundet støtter departementets forslag om at:

  • vergen ikke skal ha kompetanse til å søke om endring av juridisk kjønn på vegne av den som er under vergemål
  • Den som er satt under vergemål ikke trenger vergens samtykke for å skifte kjønn såfremt han eller hun er over 16 år

 

Juristforbundet har falt ned på dette standpunktet fordi spørsmålet om å skifte juridisk kjønn er et særlig personlig forhold. Skifte av juridisk kjønn er spørsmål der det er særlig viktig å verne om den enkeltes selvbestemmelsesrett, blant annet fordi det dreier seg om forhold av betydning for den enkeltes følelsesmessige tilhørighet til et visst kjønn.

 

Forvaltning av ny ordning – saksbehandling og klageadgang

 

Norges juristforbund støtter departementets forslag om at registermyndigheten (skattekontoret) er førsteinstans for vedtak om endring av juridisk kjønn og at vedtaket, som enkeltvedtak, kan påklages i henhold til forvaltningslovens alminnelige regler.

 

Lovstruktur

 

Juristforbundet mener at kjønnsskifte bør reguleres i en særlov. En særlov vil ha lovtekniske og praktiske fordeler. En særlov vil i tillegg ha en betydelig symbolverdi for menneskene som berøres av den.

 

Andre lover

 

Juristforbundet ber departementet gå gjennomgå andre lover for å sikre at de er i tråd med begrepsbruken i det foreslåtte. Her bør en særlig se på barneloven hvor begrepene mor og far benyttes og om det vil være i harmoni med innføringen av tanken om at kjønn ikke er ett kroppslig begrep.

 

 

Vennlig hilsen

 

 

Norges Juristforbund