Forsiden

Høringssvar fra Tolga kommune

Dato: 19.09.2016

Svartype: Med merknad

Det kongelige Landbruks- og matdepartement                                                                               

                                                                                                                              Dato: 15.09.2016

 

 

Vår ref.

Løpenr.

Arkivkode

Saksbehandler

Deres ref.

16/1039-4

3556/16

V60 &13

Kari Sundmoen Jordet 62 49 65 09

 

 

MELDING OM POLITISK VEDTAK - SVAR PÅ HØRING. FORSLAG TIL LOV OM ENDRING AV LOV OM KONSESJON, LOV OM JORD OG LOV OM ODELSRETTEN OG ÅSETESRETTEN

 

Fra møtet i Formannskapet den 15.09.2016, saksnr 58/16.

 

Det underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak:

 

Uttalelse generelt til forslagene som nå er på høring:

Tolga kommune fraråder å svekke bestemmelsene i jordlov, konsesjonslov og odelslov, slik en del av regjeringens forslag legger opp til. Ulike kjøpere etterspør ulike biter i en landbrukseiendom. Svekking av den offentlige myndighetsutøvelsen etter jordlov og konsesjonslov vil medføre at kapitalsterke kjøpere med formål fritid, rekreasjon, egenutøvelse av jakt og fiske eller eiendomsspekulasjon presser prisene på mange landbrukseiendommer og landbruksarealer oppover, og vil kunne utkonkurrere kjøpere med formål egen landbruksproduksjon. En styrking av den frie eiendomsretten på bekostning av vurdering av landbruksmessige hensyn og pliktene i landbrukslovverket med blant annet konsesjonsplikt, boplikt og priskontroll, vil svekke situasjonen for den som ønsker å drive aktivt landbruk framover, og styrke situasjonen for den som er i ferd med å forlate næringa eller den som ønsker å eie landbrukseiendom uten egen bosetting eller landbruksdrift. Variasjon og bredden på eiendomsstrukturen i Tolga kommune anses i dag som en stor styrke ved at de som ønsker å kjøpe en eiendom har god mulighet til å finne en struktur de vil trives med. 20 % av ungdommene/utflytterne fra Tolga har i en spørreundersøkelse besvart at de ønsker å flytte tilbake og kjøpe seg en landbrukseiendom i kommunen. Det er viktig at kommunen også for framtiden har mulighet til å påvirke utforming av attraktive eiendommer for fast bosetting.

 

Uttalelse til de enkelte endringsforslag:

Det frarådes å heve arealgrense for konsesjon, boplikt og odel fra 25 dekar til 35 dekar dyrka mark. Slik endring vil medføre at noen flere landbrukseiendommer unntas fra priskontroll og boplikt, noe som ikke er ønskelig ut fra hensynet til bosetting og hensynet til aktiv landbruksdrift. Videre vil slik endring kunne gi økt risiko for at eiere av landbrukseiendom bevisst «skreddersyr» sine eiendommer til akkurat å ligge under arealgrensa på 35 dekar i forhold til boplikt og konsesjon, enten gjennom de foreslåtte liberaliserte mulighetene for salg av dyrka mark til tilleggsjord eller gjennom å ikke vedlikeholde deler av dyrka marka slik at den nedklassifiseres fra fulldyrka eller overflatedyrka jord til innmarksbeite.

 

Det støttes å innføre en forskrift om beløpsgrense for priskontroll. Utforming av en slik forskrift må ikke medføre endringer i den konkrete politikken, uten at det eventuelt er flertall i Stortinget for slike endringer.  

 

Det frarådes å gi unntak fra jordlovsbehandling og konsesjonsbehandling dersom arealene skal legges som tilleggsressurs til annen landbrukseiendom for å styrke denne. Dette vil medføre at priskontrollen fjernes for alle disse erverva. Det vil videre medføre at hensynet til hva som gir gode driftsmessige løsninger ikke blir vurdert. Forslaget om at behandling etter jordlov og konsesjonslov skal unntas for erverv av tilleggsjord der jorda har vært leid i 5 år, gir stor fare for «kreative avtaler» under bordet. For eksempel vil man kunne risikere at kjøp av arealer avtales med en pris ved tiltredelse av leieavtalen, og med påfølgende hjemmelsoverdragelse etter 5 år. Videre vil forslaget medføre at det ikke blir noen vurdering av helhetlig utforming av eiendommene, og hva som blir en hensiktsmessig resteiendom etter salg av noe areal. Man risikerer omfattende tilpassing til arealgrenser for boplikt og konsesjon for resteiendommene, som vil kunne medføre at relativt store landbruksressurser blir igjen i eiendommer eid med fritidsformål.  

 

Det frarådes å fjerne kravet til delingssamtykke etter jordlovens § 12 på ubebygde enkelttomter inntil 2 dekar for bolighus, fritidshus eller naust. Tomter innenfor godkjent reguleringsplan er allerede unntatt jordlovsbehandling. Tomter i uregulerte områder og LNF områder trenger en vurdering i forhold til de landbruksmessige hensyn. Kartlegginger av dyrkbar mark er ufullstendige, og det er store praktiske problem med i alle tilfeller å definere om ei tomt plasseres på dyrkbart areal.

 

Det frarådes å fjerne priskontrollen på rene skogeiendommer. Det er ønskelig at kommunens arealressurser kobles til aktive landbrukseiendommer med fast bosetting.

 

Nåværende regler for driveplikt i jordlovens § 8 ble innført i 2009. I typiske grovforområder som Tolga og Nord Østerdal er det grovforbasert husdyrhold der det gjennomføres store og svært langsiktige investeringer i driftsbygninger. Leiejord med kort tidshorisont er en stor utfordring for videreutvikling av landbruket. Kortsiktige leieavtaler bidrar også til forfall av den dyrka jorda ved at langsiktige agronomiske tiltak som fornying av enga med pløying, vedlikehold av gjerder og drenering etc. ikke blir gjennomført. Krav til skriftlige leieavtaler av en viss varighet motvirker dette. 36 % av all dyrka jord i Tolga kommune driftes som leiejord, og både med tanke på skjøtsel av jorda og gjerder, samt med tanke på sikkerhet for gårdbrukere som ønsker å investere i landbruket, er det viktig med 10årige leieavtaler. Muligheten til å dispensere fra kravet brukes til en viss grad i forbindelse med endringer i eiendomsforhold. Det oppleves som svært positivt at kommunen har denne muligheten til å utvise skjønn.

 

Det støttes å innføre en hjemmel i jordloven for at endelig vedtak om tilbakebetaling av tilskudd blir tvangsgrunnlag for utlegg.

 

Klageadgang:

I henhold til Forvaltningsloven § 28 er det anledning til å klage på vedtaket.

Fristen for klage er 3 – tre - uker fra mottagelse av dette brev (Fvl. § 29).

Eventuell skriftlig klage sendes avsenderen av denne meldingen, som også kan gi råd og veiledning.

 

 

 

Med hilsen

 

 

Kari Sundmoen Jordet

Konsulent

 

 

 

Kopi:

 

Vedlegg:

Vedlegg