Forsiden

Høringssvar fra Åfjord kommune - Landbrukskontoret

Merknader til forslag om endring i jordlov, konsesjonslov og odelslov.

Dato: 26.09.2016

Svartype: Med merknad

Merknader til forslag til endring i jordlov, konsesjonslov og odelslov

Landbrukskontoret Åfjord kommune

 

Vedtak nr. 486:

Om arealgrensene økes til 35 daa blir flere eiendommer konsesjonsfri og vil ved salg komme ut i markedet uten boplikt og priskontroll. Det er ikke utenkelig at flere blir fritidseiendommer. Da vil større andel av arealet bli eid av personer som ikke driver selv, ikke er lokale eller som kun bruker arealet på hobbybasis.

Ute i markedet vil ferieboliger få høyere omsetningspris. Disse blir prisdrivende for omsetning av større landbrukseiendommer og vil også øke prisen i overdragelser innen familien. Dette vil igjen svekke rekrutteringen til næringen.

Det er ikke ønsket utvikling. Forslaget bør ikke gjennomføres.

 

Vedtak nr. 487:

Bør følge reglene for erverv av fast eiendom konsesjonsfritt.

 

Vedtak nr. 488:

Uten priskontroll på rene skogeiendommer vil vi oppleve økt markedspris. Dette gir mindre lokalt eierskap som har ringvirkninger for næringslivet i kommunen.

Oppheving av priskontroll er ikke i tråd med konsesjonslovens formål og ingen garanti for mer effektiv skogsdrift.

Forslaget bør ikke gjennomføres.

 

Vedtak nr. 489:

Det vil medvirke til økt pris på eiendommer (jord og skog).

Kommunen vil miste muligheten av å vurdere hvorvidt ervervet vil gi en god driftsmessig løsning, heller ikke kunne vurdere om prisen er forsvarlig ut fra et samfunnsmessig hensyn.

Overdragelse uten deling og konsesjon bør kun være mulig for aktive nabobruk med god arrondering for rasjonell og bærekraftige løsninger.

Forslaget bør ikke gjennomføres.

 

 

Endringsforslag vedr. driveplikt.

Jordlovens § 8.

Departementets forslag om å forenkle reglene om driveplikt og at offentlig kontroll skal fokusere på at areal drives støttes.

Det foreslås at kravet om leieavtale på jord på minst 10 år skal oppheves. Dette kan i noen tilfeller vanskeliggjøre langsiktighet i planleggingen for utbyggingsbruk, men på den annen side er 10 år en veldig lang tidshorisont som gjør at senior i mange tilfeller ikke vil binde opp bruket eller junior for så lang tid. Langsiktige avtaler gir forutsigbarhet.

Samtidig så kan det føre til at mange eiere vil kvie seg for å inngå nye leieavtaler med samme eller ny bruker, da «bordet fanger». Mange brukere vil synes det er vanskelig å forholde seg til slike premisser. Følelser og kjemi mellom partene spiller en rolle.

Det foregår en betydelig transport etter vei for de fleste aktive brukene. At tilgrensende eiere kan erverve tilleggsareal virker fornuftig og er vel alltid vektlagt av landbruksforvaltningen i ulike sammenhenger, men dersom leiere i lang avstand fra det leide bruket skal opparbeide en fortrinnsrett til erverv kan det gi resultat som kanskje heller ikke vil være klimavennlig med tanke på transportavstander.

På den annen side er det uansett vanskelig for landbruksforvaltningen å styre leieforholdene dit hen at de er optimalt tilpasset ethvert forhold. Slik myndighet har vi ikke.

Leieavtaler skal være skriftlige, og kopi av avtale skal sendes kommune.

Deler av forslaget bør avvises.

 

Jordlovens § 12.

Forslag: Fradeling av tomter under 2 daa til bolig, fritidshus og naust skal kunne unntas jordlovsbehandling, dersom arealet ikke er dyrka eller dyrkbar jord.

Deling må skje etter plan- og bygningsloven.

For kommunen kan dette føre til flere saker hvor det må søkes dispensasjon fra kommuneplanen.

Forslag: Fradeling av tun på inntil fem dekar hvor jorda selges som tilleggsjord til nabobruk, eller til noen som har leid jorda i minst fem år, skal kunne unntas deling etter jordloven. Ervervet kan gjøres konsesjonsfritt.

Kommunen mister muligheten til å vurdere om ervervet gir en god driftsmessig løsning, og vil ikke kunne vurdere prisen på eiendommen, da den erverves konsesjonsfritt.

Kan føre til økte jordleiepriser og spekulative leieavtaler.