Forsiden

Høringssvar fra Troms Bonde- og Småbrukarlag

Svar på høring om endring i konsesjons-, jord- og odelslov

Dato: 23.09.2016

Svartype: Med merknad

Troms Bonde- og Småbrukarlag har følgende innsigelser til endringsforslagene:

 

Kapittel 2 - Arealgrenser for konsesjon og odel

Landbruket i Troms består i all hovedsak av små gårdsbruk. Fylket har landets høgeste andel leiejord, som naturlig nok også består av små teiger/enheter.

En heving av arealgrensa vil medføre at enda flere eiendommer kan omsettes fritt, og prisene vil bli drevet i været av kjøpere med andre interesser enn jordbruksdrift/matproduksjon. Mangelen på priskontroll på disse eiendommene vil forsterke tendensen. Det argumenteres med at prisøkning vil motivere til salg av flere gårdsbruk, men dette har lite for seg all den tid det bare er interessenter utenom landbruksnæringa som kan forsvare å kjøpe disse eiendommene. Små bruk kan ikke betjene de økte lånekostnadene som et slikt frislipp vil gi.

Gårdsbruk på under 35 daa (og under 25 daa!) kan være fullt drivverdige så lenge inngangsbilletten er overkommelig. Tromslandbruket er bygd opp som kombinasjonsbruk og mangesysleri, delvis pga de geografiske forutsetningene i fylket vårt. Også i dag må det være mulig å drive matproduksjon i kombinasjon med andre næringer eller lønnsarbeid.
Bær- og grønnsaksdyrking er lite arealkrevende. Dette er produksjoner vi har gode forhold for i Troms, med lite plantesykdommer og skadedyr. "Arktisk kvalitet" har blitt et begrep innen potet-, gulrot- og jordbærproduksjonen, og forskningsresultater viser tilsvarende tendenser for stadig flere andre matplanter. En heving av konsesjonsgrensa vil gjøre mange mindre landbrukseiendommer utilgjengelige for videre satsing på arktiske bær og grønnsaker.

Den foreslåtte endringa vil vanskeliggjøre videre satsing på arktisk matproduksjon, og virke negativt på rekrutteringa til landbruket i Troms. Forslaget er i strid med Stortingets mål om økt matproduksjon i hele landet.

 

Kapittel 3 - Priskontroll etter konsesjonsloven

I tillegg til innsigelsene nevt under Kapittel 2, er vi skeptiske til hvilke konsekvenser det vil få å fjerne priskontrollen på skog. Skogen er en viktig ressurs som må sikres mot bl.a. nedbygging/hyttefelt. Det ligger også betydelig konfliktpotensiale i fritt salg av skog, med tanke på beiterett og andre utmarksrettigheter.

 

Kapittel 4 - Deling, konsesjon og tilleggsjord

I dag drives det dessverre mye «dekk- og dieseljordbruk», der bøndene har leiejord langt unna gårdstunet. Slike leieforhold bør ikke danne grunnlag for ukritisk omsetning av jord. Det må bestandig gjøres en helhetsvurdering av hva som er god agronomi og bærekraftig bruk av jorda. Interessenter som har kortere avstand til jordstykket, må få anledning til å kjøpe det som tilleggsjord til egen drift. På denne måten kan "krysskjøring" reduseres og vi unngår å spre de enkelte driftsenhetene over unødig store avstander. Konsesjonsbehandling er derfor nødvendig ved alt salg av tilleggsjord.

 

Kapittel 6.5.1.1 - Vilkår om 10 års leieavtale

Oppheving av kravet om 10årig jordleieavtale vil svekke både agronomien og økonomien i de fleste produksjoner. Bærekraftig matproduksjon krever forutsigbarhet. Uten langsiktige avtaler er det risikosport å pløye om eller grøfte leiejorda. Resultatet blir lett "harelabbdyrking" med dårligere jordkvalitet og lavere avlinger som resultat.
Oppheving av avtalekravet vil også redusere investeringsmulighetene på det enkelte gårdsbruket. Leiejord uten 10 års avtaletid blir ikke akseptert som sikkerhet for lån.

LMD begrunner forslaget sitt med at dagens krav om 10årig kontrakt gjør det vanskelig for grønnsakprodusenter som skal drive vekstskifte. Dette argumentet faller på sin egen urimelighet. Vekstskifte innebærer at man dyrker forskjellige vekster i ulike år på de samme jordstykkene. En driftsform der man driver intensiv grønnsakproduksjon og tyner jorda for alt den er verdt i noen år, for deretter å overlate den til husdyrbønder og flytte sin egen produksjon videre til nye jordstykker, er ikke vekstskifte. Det er jordskifte. 

 

Kapittel 6.5.1.3 - Vilkår om «tilleggsjord til annan eigedom»

Vi ser allerede at bønder kjører unødvendig langt for å få tak i leiejord fordi personkonflikter og gamle "bygdekrangler" vanskeliggjør leie av nabojorda. Hvis det åpnes for at jordbruksareal kan leies ut til hvemsomhelst - også til personer som ikke driver jordbruk - vil vi få et enda trangere marked for jordleie, og vi vil få mer jord som går ut av drift.

 

Kapittel 6.5.2 - Forenkling av sanksjonsreglene

Kommunenes myndighet til tvangsbortleie av jordbruksarealer er i dag den eneste sanksjonsmuligheten som finnes for å sikre at driveplikta overholdes. Fjernes denne, vil stadig mer jord gå ut av drift og mulighetene for norsk matproduksjon reduseres.


Det foreslås å innføre tvangsgebyr som ny sanksjonsmulighet. Vi kan ikke se at det er redegjort for hvordan disse pengene skal anvendes for å sikre drifta av de aktuelle jordstykkene.
Dagens sanksjonsmulighet er kanskje lite brukt, men det betyr ikke at den bør erstattes av en ny og mindre gjennomtenkt ordning.

 

Kapittel 7.1.3 - Tvangsfullbyrdelse av tilbakebetaling av tilskudd

I situasjoner hvor saksbehandler og bonde har forskjellige oppfatninger av virkeligheta, er det ikke heldig at saksbehandlers vedtak skal være tilstrekkelig grunnlag for tvangsinnkreving. For å trygge rettssikkerheta til bonden, må dagens ordning med rettsbehandlig og domsavsigelse i slike saker beholdes.

 

Vikran, 23.09.2016
Margrethe Wikran, fylkessekretær