Forsiden

Høringssvar fra Felles landbruksnemd - Ørland og Bjugn kommuner

Høringssvar fra felles landbruksnemd for Ørland og Bjugn kommuner

Dato: 20.09.2016

Svartype: Med merknad

Uttalelse til høringa; Forslag til lov om endring av konsesjonsloven, jordlova og odelslova:

Øking av arealgrense for konsesjonsplikt, boplikt og odlingsjord er uheldig da det vil føre til

at flere landbrukseiendommer selges til fritidsformål. Dette vil kunne ha uheldige

konsekvenser for bosetning på bygdene og drift av jord og skog. Det arbeides aktivt for å

4

øke tilflytting til kommunene Ørland og Bjugn og slike eiendommer er attraktive for

bosetning.

Frislipp på priskontroll ved skogseiendom vil trolig medføre en uheldig utvikling med flere

oppkjøp der jakt er hovedinteressen og ikke økt avvirking av skogen.

Angående forslaget om at deling av eiendom til nabobruk eller jordleier etter 5års leie (der

hele arealet med unntak av tun selges) unntas fra delingsbestemmelsene og

konsesjonsplikten; Forslaget vil kunne medføre uhensiktsmessig driftsløsninger med lange

kjøreavstander mellom parsellene. Leieavtaler som hensyntar personlige framfor

driftsmessige interesser vil med denne bestemmelsen kunne medføre økende antall

driftsenheter med spredte parseller. Ordninga vil og kunne medføre at det etableres

proforma leiekontrakter med hensikt å kjøpe arealer konsesjonsfritt. Kjøp av naboeiendom

konsesjonsfritt vil medføre sterk økning i pris.

Salg av jord kan gjennomføres ved dagens regelverk og det er problemfritt å få konsesjon

ved kjøp av naboeiendom, forutsatt at prisen ikke er for høy.

Fradeling av tomter til hus, fritidsformål og naust, selv om det ikke er på landbruksjord, må

vurderes opp mot jordbruks- og skogbruksmessige driftsulemper i forhold til blant annet

adkomst og arrondering. Fradeling kan medføre begrensing på bruk av dyrkajorda dersom

tomter legges for nærme. Enkelte kommuner opererer med arealgrenser godt under 2 dekar,

på boliger og fritidseiendommer, slik at en slik bestemmelse vil medføre redusert

styringsmulighet for utbygging av arealer og en mer tilfeldig utvikling av bebyggelsen. Dette

vil også redusere vernet av de mest produktive arealene. Et unntak fra søknadsplikten etter

delingsbestemmelsene er derfor meget uheldig.

Hovedformålet i jordlovene er å legge til rette for at jordviddene blir brukt på en måte som

er mest gagnlig for samfunnet og for de som har sitt yrke i jordbruket. Dette blir

vanskeligere å håndtere med foreslåtte regelverk.

Det er ikke sannsynliggjort at arbeidsmengde for kommunal forvaltning totalt sett blir mindre.

 

Vedlegg