Forsiden

Høringssvar fra Privatperson- eier av jordbrukseiendom

Odelsberettigede og nære familiemedlemmer bør fritas for boplikt ved vanlig overtakelse

Dato: 22.08.2016

Svartype: Med merknad

Konsesjonsloven har unntaksbestemmelser som gjør at odelsberettigede og nære familiemedlemmer kan overta landbrukseiendommer konsesjonsfritt. Disse burte også fritas for boplikten.

Primært er min oppfatning at konsesjonsloven burde fjernes.  Når det ikke ser ut til å bli tilfelle, ville fjerning av boplikten ved konsesjonsfrie overdragelser, utgjøre en vesentlig reduksjon av ulempene. Dette fordi en betydelig del av omsetningen av jordbrukseiendommer skjer innen familien.

Overdragelse av bruk til nære familiemedlemmer representerer ingen fare for at utenlandske kapitalkrefter overtar norsk landbruk. Hvis de ønsker å selge eiendommen videre, gjelder jo konsesjonsloven. De som ikke bor fast på bruket, vil også oppfylle driveplikten ved bortleie på samme måten som alle andre som ikke driver bruket sitt selv.

En familie som bor på et mellomstort bruk representerer ikke noen større verdi for bosettingen enn en familie som bor på et lite bruk. Når de som eier bruk under 35 dekar kan fritas fra boplikten, burte det samme gjelde for de som eier større bruk.

Det er ikke primært i forbindelse med eiendomsoverdragelse at driften på bruk legges ned og at bruket blir til bolig/fritidseiendom. De fleste har familiemedlemmer som har arbeid innen akseptabel pendleravstand og kan bosette seg på eiendommen eller de får til proforma bosetting i 5 år. Deretter kan de bosette seg der hvor det passer best. Utviklingen går sin naturlige gang uansett om vi har konsesjonslov med boplikt eller ikke. Boplikten er derfor bare til plage og en dramatisk ulempe for de som ikke får til løsninger.

Etter 1950-tallet har det skjedd store strukturendring basert på jordleie. Antall bruk som blir drevet av eieren har blitt redusert fra ca. 200.000 til vel 40.000.  Vi har nå ca.120.000 jordbrukseiendommer (landbruksstatstikkens definisjon) som ikke drives av eieren og ca. 30.000 av disse er uten fast bosetting.  Gjennomsnitts-størrelsen for bruk i drift har økt fra ca. 50 dekar til ca. 225 dekar. I samme periode har samlet arbeidsinnsats i jordbruket blitt redusert til en fjerdedel mens produksjonsvolumet har blitt holdt oppe.  Dette er en fantastisk effektivisering. I sin bok om Norsk landbrukspolitikk har Per Harald Grue et kapittel med overskrift: «Norsk landbruk de siste 50 år- en suksesshistorie som ikke er anerkjent».   Denne utviklingen er ikke så ille som mange vil ha det til.

Grunnen til at familiemedlemmer ønsker å beholde jordbrukseiendommer i slekten er tradisjon og slektskjensle. Dessuten verdsettes areal til landbruksformål veldig lavt på grunn av lønnsomheten i jordbruket i dag. Arealene har en potensiell verdi som er langt høyere både med tanke på alternativ anvendelse og fordi jord til jordbruksproduksjon kan få en helt annen betydning i fremtiden.

Det er ikke alltid at de familiene som driver i en periode har noen som overtar, mens de som leier bort kan ha etterkommere som ønsker å drive jordbruk. Situasjonen kan da bli at jordleien går motsatt vei. Mange som ønsker å beholde en jordbrukseiendom gjør dette for å ta vare på en mulighet for sine etterkommere.