Forsiden

Høringssvar fra Vest politidistrikt

16/3230 Høring- forslag til lov om registrering av enkeltpersoners gjeld

Dato: 05.12.2016

Svartype: Med merknad

16/3230 Høring - forslag til lov om registrering av enkeltpersoners gjeld

Det vises til departementets høringsnotat av 24. oktober 2016 med høringsfrist 6. desember 2016. Etter fullmakt avgis høringsuttalelse på vegne av Vest politidistrikt.

Vest politidistrikt er positive til et gjeldsregister slik det er skissert i departementets forslag.

Innledning

Formålet med forslaget er å begrense fysiske personers mulighet til å ta opp større lån og kreditt enn de kan betjene, og derved forebygge alvorlige gjeldsproblem i befolkningen.

En slik registerordning vil kunne bidra til at finansinstitusjonene får et bedre grunnlag for sin kredittvurdering.

Med dagens system har kredittytere tilgang til inntekt, formue og eventuelle betalingsanmerkninger.

Kredittsøker plikter å gi opplysninger om eksisterende gjeld til kredittyter, men i noen tilfelle gir kredittsøker ufullstendige eller direkte feilaktige opplysninger, og dette kan medføre at kreditt blir gitt under sviktende forutsetninger.

Namsapparatet har de siste årene erfart en svært kraftig økning i tallet på begjæringer om utlegg etter tvangslovens § 7-2f – uimotsagte krav. En stor del av denne økningen er mindre forbrukslån og kreditter.

Dette gjenspeiles også i søknader om gjeldsordning hvor en stor del av gjelden ofte består av usikrede kreditter.

Gjeldregisteret vil kunne bidra til færre saker av denne typen.

Imidlertid må man også være oppmerksom på at et gjeldsregister trolig vil ha sine begrensninger med tanke på å forebygge privatpersoner og familiers gjeldsproblemer, og at det vil være nødvendig å sette i verk også andre tiltak for å komme nærmere lovens formål slik det er formulert i forslagets § 1-1. 

Vest politidistrikt vil spesielt peke på behovet for forebygging, spesielt gjennom undervisning i skolen.

Det bør også vurderes andre tiltak av regulerende karakter, som:

  • begrensning i anledning til markedsføring av kreditter
  • begrensning i anledning til "lån på dagen/timen"
  • rentetak

Det er også grunn til å tro at den mindre seriøse delen av tilbyderne vil utvise stor kreativitet i forsøk på å omgå regulerende tiltak, og at noen av de positive effektene av gjeldsregisteret vil bli uthulet ved kreativ omgåelse

Vi peker som et eksempel på de utenlandskregistrerte spillselskapers omgåelse av det norske spillmonopolet.

Definisjoner. (lovforslagets kapittel 2)

Hvilke opplysninger som skal registreres er definert i lovforslagets §1-2 nr. 4 og nærmere beskrevet i høringsnotatets kapittel 7 punkt 2.

Statens lånekasse er en betydelig aktør i markedet for usikret kreditt. Lånene til lånekassen er ofte store, og selv om nedbetalingsbetingelsene er lempelige så vil et studielån ha stor betydning for lånesøkers betjeningsevne.

Statens lånekasse faller utenfor lovforslagets definisjon om hva som er et finansforetak (jfr. finansforetakslovens § 1-6)

Vest politidistrikt mener at det er av stor betydning for å oppnå lovens intensjon at lån fra Statens Lånekasse også registreres i gjeldsregisteret.

Vest politidistrikt er for øvrig enig med departementet om hvilke typer kreditter som skal omfattes.

Vi er imidlertid kritiske til at også saldo på kreditter skal registreres, vi kommer nærmere inn på dette under avsnittet om Registreringspliktens innhold og frekvens.

Organisering – eierskap. (lovforslagets kapittel 2)

Vest politidistrikt mener at registeret bør være eiet og drevet av det offentlige.

Vi peker på Løsøreregisteret som en naturlig aktør til å ivareta oppgaven som forvalter av et register som vil bli en viktig del av landets finansielle infrastruktur.

Rettsikkerheten for enkeltindividet er best ivaretatt i en modell der det offentlige eier og drifter.

Loven legger opp til at kredittyter, direkte, eller gjennom kredittopplysningsselskaper, bruker informasjon fra databasen i scoringsystemer.

Kredittgivning er allerede i dag i stor utstrekning automatisert basert på scoring, og det er grunn til å regne med at dette vil øke med et vel fungerende gjeldsregister.

Det nye gjeldsregisteret vil således bli en viktig del av landets finansielle infrastruktur.

I høringsnotatet legges det til grunn at omlag 85 % av den økonomisk aktive befolkning vil bli omfattet av et slikt gjeldsregister.

Vest politidistrikt finner det betenkelig at eierskap og drift av en database med så mye personsensitiv informasjon, om så stor del av befolkningen, og som vil bli en så vesentlig del av den finansielle infrastrukturen, kan driftes av utenlandske aktører.

Blant annet NOU 2016:19 Samhandling for sikkerhet, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - KIKS prosjektets delrapport 1 (2012) beskriver den finansielle infrastrukturen som samfunnskritisk.

Vest politidistrikt mener at høringsnotatet burde drøftet de sikkerhetsmessige utfordringer det kan medføre at driften av gjeldsregisteret kan skje gjennom selskaper direkte eller indirekte kontrollert av en fremmed stat.

Registreringspliktens innhold og frekvens (lovforslagets kapittel 3)

Vest politidistrikt slutter seg til departementets forslag om registreringsplikt slik det er formulert i forslaget.

Det er lagt opp til at frekvensen og delvis innholdet av registrering skal reguleres i forskrift..

Vest politidistrikt er kritiske til forslaget om å omfatte saldoinformasjon for kreditter, hvor det er avtalt en øvre kredittgrense.

Dersom det er avtalt en øvre kredittgrense, vil debitor kunne utnytte denne fullt ut uten noen form for varsel eller samtykke fra kredittgiver.

En potensiell kredittyter må således uansett ta hensyn til den høyeste gjeldsbelastningen kredittsøker kan pådra seg under tidligere kredittavtaler.

Namsmannens erfaring fra utlegg så vel som gjeldsordning er at skyldnere som får økonomiske problemer ofte har mange og relativt små kreditter.

Det er også grunn til å regne med at markedet vil tilpasse seg en slik grense, og dette kan uthule lovens intensjon dersom den blir satt for høyt.

Dersom det skal settes en nedre grense mener Vest politidistrikt at denne grensen ikke bør settes høyere enn kr. 5.000,-

Dersom en lav eller ingen nedre grense kombineres med høy frekvens av rapportering vil informasjonen om enkeltpersoners kredittbruk i gjeldsregisteret bli til forveksling lik kontoutskriften på kredittkortet.

Vest politidistrikt mener at man må være tilbakeholdne med å gå for langt i å kombinere høy rapporteringsfrekvens med rapportering av saldo.

Dersom både øvre grense og saldo skal rapporteres mener vi at øvre grense må rapporteres så ofte som det er teknisk mulig og gjerne direkte, mens at saldo kun rapporteres vesentlig sjeldnere, eks. månedlig.

Vest politidistrikt mener at rapporteringsplikten må omfatte hvilken type kreditt som er gitt, rentesatsen, hvem som er kredittyter, og om kredittavtalen er misligholdt.

Tilgang – utlevering

Formålet med å opprette registeret er få en totaloversikt over personers usikrede gjeld, for at den enkelte ikke skal kunne oppta mer kreditt enn det en kan klare å betjene.

Utlevering av opplysninger fra registrene må være forbeholdt kredittinstitusjoner etter saklig behov.

Den registrerte må ha rett til vederlagsfritt å hente ut registerinformasjon om seg selv.

Dette vil ivareta det behovet namsmyndigheten har for å innhente denne informasjonen i forbindelse med søknader om gjeldsordning.

Kredittytere har etter finansavtaleloven § 46 b) plikt til å vurdere kredittsøkers kredittverdighet. Et gjeldsregister vil gjøre kredittyters jobb enklere, da et gjeldsregister viser den faktiske gjeldssituasjon hos skyldner. Dette må imidlertid ikke frata skyldners ansvar for å gi riktig opplysninger til kredittyter.

Med hilsen

 

Lillian Borge Bersaas

Namsfogd i Bergen