Forsiden

Høringssvar fra Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan

Actis støtter forslag om gjeldsregister

Dato: 05.12.2016

Svartype: Med merknad

Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan er en samfunnspåvirker innenfor ruspolitikk, og et samarbeidsorgan for frivillige organisasjoner på rusfeltet. Actis har 30 medlemsorganisasjoner og jobber for å redusere skadene ved bruk av alkohol, narkotika og pengespill.

 

Actis er glad for at det på ny er lagt fram forslag om en lov om registrering av enkeltpersoners gjeld (gjeldsregisterloven). Et slikt register vil kunne være en viktig skranke mot at enkeltpersoner i en avhengighetssituasjon, enten det er til pengespill eller rusmidler, vil kunne bli satt i en uholdbar gjeldssituasjon.

Forskning viser at rundt 100.000 nordmenn har en risikabel spill-atferd og at 22.000 sliter med spillavhengighet. Slik avhengighet skaper alvorlige konsekvenser for spilleren selv og får følger for familie, venner og arbeidsplasser. De største aktørene på det kommersielle spillmarkedet utnytter gunstige skatte- og juridiske regimer i andre land, men henvender seg til norske forbrukere uten tillatelse.

De siste årene er det satt i verk mange tiltak for å kunne redusere mulighetene til å bruke penger på spill. Norsk Tipping har nettopp innført en totalgrense for tap, som gjør at det i dag er begrenset hvor mye gjeld spillerne hos Norsk Tipping kan opparbeide per måned. I tillegg er det i teorien slik at norske bank- og kredittkort ikke kan brukes på gambling-registrerte virksomheter utenfor Norge, og at bankene har fått innskjerpet kravene til frarådingsplikt. Å omgå disse virkemidlene er likevel ikke vanskelig. Det viser seg også at mange spillavhengige, og andre, i dag klarer å skaffe seg mye gjeld på kort tid, slik det også vises til i høringsnotatet.

Actis støtter derfor opprettelsen av et register for usikrede kreditter (kredittkortgjeld og forbrukslån). Et slikt register bør være mest mulig oppdatert i sanntid, siden vi vet at søknader om forbrukslån og kreditter i dag behandles raskt, og vi har sett at en person kan pådra seg svært mye gjeld i løpet av kort tid, eksempelvis i løpet av et døgn.

Det er viktig at det legges opp til gode og sikre systemer for å verne opp slike opplysninger, slik notatet drøfter. Det er viktig at organisering av et slikt register skjer på en måte som inngir trygghet og tillit til systemet, som skal håndtere svært sensitiv informasjon om enkeltpersoner. Det kan være et argument for at dette skal være i offentlig regi.

Vi støtter vurderingen at et gjeldsregister er relevant, nødvendig og formålstjenlig, og ikke vil medføre inngrep i personvernet som står i misforhold til den samfunnsnytten som kan oppnås.

Actis vil gjerne knytte noen betraktninger til enkelte av kapitlene i utredningen:

Kap 9. Utredning av alternative løsninger

Vi er glad for at departementet ikke anbefaler løsningen der den enkelte lånesøker gir samtykke. En samtykkebasert løsning vil etter vår mening ikke virke etter hensikten. Heller ikke en «minimumsløsning», der bransjen selv, innenfor rammene av øvrig lovverk, bestemmer hvordan ordningen innrettes og organisering, er å anbefale. Vi ønsker at et gjeldsregister innføres så snart som mulig. Den omtalte «minimumsløsningen» blir en for usikker løsning dersom målet er å sikre forbrukerne mot store gjeldsbyrder.

Kap. 9.3.2. Begrensninger i markedsføringen av forbrukskreditter

Fra forskningen om pengespillavhengighet vet vi at reklame for spill virker sterkest på dem som allerede har et problem med å kontrollere spillingen sin. At også den massive reklamen for raske kreditter og lån virker, særlig på denne gruppen av forbrukere, er rimelig å anta.

Vi støter derfor innføringen av klare regler som begrenser markedsføringen av forbrukskreditter, og er glad for at dette utarbeides som et tillegg til en ordning med gjeldsregister.

Kap. 9.3.4 Maksimalgrense for forbrukskreditt

Actis støtter innførsel av en øvre grense for rentenivået på korte lån eller kreditter, som et tiltak i tillegg til innførsel av gjeldsregister. De tidvis ekstremt høye rentene er en stor tilleggsbelastning for mennesker som er kommet i en vanskelig økonomisk situasjon, eller som av andre årsaker har tatt opp lån i en krisesituasjon. Et gjeldsregister vil gjøre det vanskeligere å ta opp slike lån, men i tilfeller der man likevel får ta opp lån, er det rimelig at slike lån ikke er så dyre at de blir et tilleggsproblem. Rentetak vil også gjøre at kredittinstitusjonen må ta større ansvar ved lånetilsagn.

Kap. 9.3.5 Sanksjonering av plikten til å kredittvurdere og avslå lånesøknader

Departementet har vurdert en skjerping av regelverket omkring kredittyternes plikt til å kredittvurdere og eventuelt avslå kredittsøknader. Actis mener det er en god idé å innføre en slik plikt, og også sanksjonere brudd på en slik frarådningsplikt, som et supplement til et gjeldsregister. Vi ber derfor om at dette tiltaket iverksettes.

 

Vedlegg