Forsiden

Høringssvar fra Namsfogden i Oslo

Høringssvar forslag til lov om registrering av enkeltpersoners gjeld - gjeldsregisterloven

Dato: 06.12.2016

Svartype: Med merknad

Høringssvar vedrørende forslag til lov om registrering av enkeltpersoners gjeld  - gjeldsregisterloven

Det vises til Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet (BLD) høringsnotat og oversendelse av 24. oktober 2016 med forslag til lov om registrering av enkeltpersoners gjeld.

Namsfogden i Oslo er svært positiv til at det nå legges til rette for opprettelse av gjeldsregister. Det har vært en lang og kronglete veil frem. Underveis er bruken av kreditt gjennom ulike kort og forbrukslån alminneliggjort i et omfang vi ikke hadde forestilt oss var mulig for bare noen få år siden. Forbrukslån synes ekstremt lukrativ for utlåner og det alminnelige mislighold lavt. Vi ser imidlertid at stadig flere borgere får alvorlige problemer med å betjene forbrukskreditten. Under finanskriseåret 2009 måtte Namsfogden i Oslo bistå med 23 000 utleggsforretninger, mens vi i inneværende år får vi ca 45 000 slike saker. Vi ser klare tegn på at floraen av gjengangere blir mer omfattende. Det er helt åpenbart at mange har fått kreditt i et omfang de ikke har mulighet til å betjene og det kan se ut som om de greier å skaffe seg tilgang på ny kreditt, i en situasjon hvor "kranen" burde vært skrudd igjen. Antall tilfeller hvor noen i løpet av kort tid, skaffer seg en mengde kort og lån som de umulig kan være i stand til å betjene, synes stigende. Slikt låneopptak kan ligge i grenseland til lånebedragerier ol. Et gjeldsregister kan dermed også ha en viss kriminalitetsforebyggende effekt.

 

Registrering av forbrukslån og innvilgede kredittrammer, vil høyst sannsynlig kunne hindre en del av det ukritiske kredittopptaket. Der risikoen er størst for at fordringen kan gå tapt, vil utlånsiveren dempes. Imidlertid må det nok flere virkemidler til, om en ønsker å beskytte forbrukerne mot økonomisk selvskading. Det paradoksale med bruken av forbrukskreditt, er at de beste kundene, er de som har dårlig råd og som må bruke år på å betale gjelden. En nedbetalingstid som kan bli svært tung og lang når rentenivået ligger på over 20% pa. De beste kundene er mao de som burde ha avstått fra låneopptaket.

 

Når finansinstitusjonenes innlånsrente ligger så lavt som i dag, fremstår det som en "gullkantet butikk" å drive med forbrukskreditt overfor økonomisk vanskeligstilte, så lenge kundene ikke er så ille ute å kjøre at de oppfyller kravene til gjeldsordning etter gjeldsordningsloven.

 

Det er på høy tid at det settes inn tiltak for å begrense antall husholdninger som kan komme i alvorlige gjeldsproblemer. Det er med all tydelighet vist at ikke bare den menneskelige lidelsen blir stor, men at den samfunnsøkonomiske risikoen kan bli betydelig. Ettersom det er svært lukrativt å drive virksomhet innen forbruksfinansiering, tror vi imidlertid ikke at gjeldsregisterloven løser alle problemer. Det kan i den forbindelse vises til at det ytes kreditt selv der credit score er foruroligende lav. Loven hjelper et stykke på vei og den gir et bidrag som neppe kan oppnås med andre virkemidler.

 

Det synes som om de foreslåtte rammene og reguleringen av et gjeldsregister er betryggende med krav til både konsesjon og oppfølging. Av hensyn til personvern og datasikkerhet er vi imidlertid skeptisk til å overlate etableringen av et slikt register til private aktører. Det bør være mulig å gjøre et offentlig eid register selvfinansierende og det kan vanskelig reises kritikk mot opprettelse av ytterligere offentlige arbeidsplasser når det gjelder betalt tjenesteyting av stor viktighet for samfunnet. Det skaper for øvrig en viss usikkerhet rundt rammene for ordningen, når så vidt mange bestemmelser forutsettes utfylt av forskrift. Det vises til forskriftshjemmel vedr rapporteringsplikt, registreringsplikt, utlevering, vederlag, sletting og innsyn.

 

Namsfogden i Oslo vil knytte enkelte kommentarer til noen av bestemmelsene i forslaget.

 

Bemerkninger til enkelte bestemmelser i forslaget:

 §1-2 Definisjoner - gjeldsopplysninger

Ifølge høringsnotatet vil det bli vurdert om definisjonen av en gjeldsopplysning skal fastsettes i forskrift. Ideelt sett skulle vi nok ønske at registreringen blir mer altomfattende, men det foreslåtte omfang er antakelig tilstrekkelig til å oppnå formålet. Etter Namsfogdens vurdering bør studielån inkluderes, da dette er lån av en betydelig størrelse og som ellers ikke vises i noe register. Det må antas at innrapporteringskostnaden er begrenset i forhold til nytteverdien. Lånekassen vil neppe ha behov for registeret, men verdien av opplysningene for andre kredittgivere er betydelig. Det er i høringsnotatet angitt at det er større tap på studielån enn det er på boliglån. Store tap kommer av studielånets sosiale profil, men det synes underlig om en kredittyter skal vurdere en mindre kredittkortgjeld, men ikke en betydelig større studiegjeld.

 Namsfogden antar at registeret bør inneholde informasjon om hvilken type kreditt som er innvilget. Det er lånerammen og rentenivået som sammen er avgjørende for hvor mye gjeld en er i stand til å betjene. Det må derfor vurderes om registrering av kredittramme og saldo er tilstrekkelig. Type kreditt gir trolig ikke en presis nok indikasjon på rentebelastningen. Det kan være tilstrekkelig om det angis en klassifisering/intervall i forhold til rente.

 I tillegg til opplysninger om lånesaldo og kredittramme, ønsker namsmannen at det registreres opplysninger om etableringsdato for kreditten. Om noen etablerer mange kredittforhold over kort tid, er det all grunn til å være forsiktig. Antall kredittforhold i seg selv, trenger ikke ha betydning. I dag er det flere og flere butikker og andre som kobler rabatter til bruk av kredittkort og flere og flere kontokredittordninger som erstattes av rene kredittkort. Hva som kan være et "normalnivå" for antall tilgjengelige kredittkort for en husholdning i fremtiden, er det derfor vanskelig å vurdere. Angivelse av etableringsdato/stiftelsesdato vil for øvrig være til hjelp for vurderingen av om det kan foreligge momenter som tilsier at det kan være støtende å åpne gjeldsforhandlinger etter gjeldsordningsloven. Det vil være ressursbesparende om namsmannen og de kommunale gjeldsrådgiverne kan få opplysninger gjennom registreringsordningen, fremfor å måtte tilskrive den enkelte kreditor. Når kredittyter først må gjøre opplysninger tilgjengelig for registeret, vil det neppe medføre særlig ekstra kostnad å ta med stiftelsesdato. Hvorvidt utvidelser av ramme skal registreres med ny stiftelsesdato eller på annen måte, kan fastsettes i forskrift.

 

 § 3-2 Rapporteringsplikt

Namsfogden ser at det kan være hensiktsmessig å avgrense registreringsplikten til finansforetak. Det er fortsatt ganske vanlig med finansiering av forbruk gjennom kontoavtaler hos den enkelte leverandør/tjenesteyter. For låntaker vil flere kredittleverandører som leverer mindre kreditter, samlet sett kunne utgjøre en kredittmengde som kan føre til betalingsproblemer. I gjeldsordningssakene som behandles av Namsfogden i Oslo ser vi ofte at den samlede mengden av småkreditter er betydelig. Manglende rapportering kan derfor utgjøre et problem og svekke mulighetene for en treffsikker kredittvurdering. På den annen side vil en utvidelse av rapporteringsplikten kunne medføre større praktiske og økonomiske problemer for næringslivet. Vi antar derfor at det vil være tilstrekkelig for å forebygge gjeldsproblemer om rapporteringen begrenses til finansforetak og lånekassen.

 I notatet er det fremhevet at det er usikret gjeld som skal registerets. Det må antas å ha betydelig opplysningsverdi om restlån etter realisering av pantegjenstanden, omfattes av registreringen.

 § 3-2 Registreringsplikt

Det er i tidligere høringer lagt til grunn at det skal registreres løpende endringer slik at registeret fremstår med stor positiv troverdighet.

 

 § 3-3 Utlevering av gjeldsopplysninger

Namsfogden i Oslo mener det bør åpnes for at politiet, herunder alminnelig namsmann kan få tilgang på opplysninger fra registeret. Det vil kunne være viktig for å forebygge økonomisk kriminalitet, men ikke minst være svært viktig for namsmannens forebyggende virksomhet. Når alminnelig namsmannen behandler en utleggsforretning vil namsmannen kunne se omfanget av andre kreditter og lån. Namsmannen kan da innlede dialog med skyldner og eventuelt gjennomføre "bekymringssamtaler", slik at ikke de umiddelbare økonomiske utfordringene løses gjennom ytterligere utnyttelse av allerede innvilgede kredittrammer. Det er bare ved etablering av kreditt og endring av vilkår for kreditt at det ellers skal være adgang for finansforetak og husbanken til å innhente gjeldsopplysninger. Institusjonene kan ikke innhente opplysninger i den løpende oppfølging av engasjementene.

Ettersom alminnelig namsmann er organisert som en del av politietaten kan det være hensiktsmessig å gi en særskilt hjemmel for elektronisk utlevering etter mønster av verdipapirregisterloven § 8-6, men at utleveringsplikten er viere enn politiets behov for opplysninger i forbindelse med forebygging og bekjempelse av kriminalitet. Om alminnelig namsmann skal ha en reell mulighet for å jobbe forebyggende, der risikoen for økonomisk uføre er størst, er dette et målrettet og spisset virkemiddel. Med 320 000 til 350 000 utleggsforretninger i året kan ikke alminnelig namsmann ha samtaler med alle skyldnere og det har heller ingen hensikt å ha samtaler etter at skyldner har utnyttet alle kreditter og misligholdt alt som kan misligholdes. Skal en kunne forebygge, må en inn i en tidlig fase.

En generell hjemmel for utlevering til alminnelig namsmann vil for øvrig også være ressursbesparende og kunne medvirke til kortere saksbehandlingstid, om skyldner er i en så vanskelig situasjon at han/hun søker om åpning av gjeldsforhandlinger etter gjeldsordningsloven.

 

 Utlevering av opplysninger til politietaten bør være vederlagsfri.

  

Oppsummering

Namsfogden i Oslo er positiv til innføring av gjeldsregister slik lovforslaget er utarbeidet. Rapporteringsplikten, registrering av de fleste typer kreditter og hyppig oppdatering er etter Namsfogdens vurdering kriterier for at gjeldsregisteret skal kunne fungere som ønsket.

 Med hilsen

 

 Alexander Dey

Namsfogd