Tolldirektoratet viser til Helse- og omsorgsdepartementets brev av 11. mai d.å. hvor forslag til lovendringer og forskrifter om ulovlig handel med tobakksvarer (sporing, sikkerhetsmerke og bevilling for import, eksport og produksjon) ble sendt på høring.

Vi slutter oss hovedsakelig til de fremsatte forslagene.

Utover dette har vi følgende merknader:

1. Til høringsnotatet punkt 6.4. om sikkerhetsmerking av pakninger:

Det følger av sikkerhetsmerkeforordningen art. 7 at myndighetene skal sørge for å ha de rette verktøy til å kontrollere ekthetselementene i sikkerhetsmerket. Elementer som kan valideres ved bruk av håndholdte verktøy, vil gjøre muligheten for validering lettere. Det er bedt om høringsinstansenes innspill knyttet til om noen av de foreslåtte elementene vil vanskeliggjøre/fordyre gjennomføring av kontrollvirksomhet. Tolldirektoratet legger til grunn at det er ønskelig at tolletaten skal kunne kontrollere ved hvert bemannet grensetollsted. Dette innebærer at nevnte håndholdte verktøy må finnes ved alle grensetollstedene. Vi mener at sikkerhetsmerkingen bør utformes slik at den er lett å identifisere og kontrollere for tollmyndighetene.

1. Til selve utkastet til ny forskrift om bevilling for innførsel, utførsel og produksjon av tobakksvarer

Til § 1-1 Definisjoner:

Det fremgår av høringsnotatet at man ønsker å harmonisere inn- og utførselsbegrepet til tollregelverket. Vi er enige i det. Når brukerne isolert leser denne bestemmelsen, så vet man ikke hva som menes med «det norske tollområdet» uten å lese i tollregelverket. Med «tollområdet» menes «det norske fastland med tilhørende territorialfarvann, men ikke Svalbard, Jan Mayen og Norges biland», jf. tolloven § 1-1 bokstav i.

For å slippe å gå til tolloven, og dermed få en bedre brukervennlighet, foreslår vi følgende ordlyd for definisjonene:

«Innførsel: å bringe varer inn i det norske fastland med tilhørende territorialfarvann, Svalbard eller Jan Mayen.»

«Utførsel: å bringe varer ut av det norske fastland med tilhørende territorialfarvann, Svalbard eller Jan Mayen.»

Denne endrede ordlyden medfører følgelig ingen materielle endringer i forhold til den foreslåtte ordlyden.

Til § 1-2 Varer i transitt:

Her synes det å foreligge en skrivefeil ved at transport av varer gjennom det norske fastlandet ikke er tatt med.

Vi antar følgelig at korrekt ordlyd er ment å være:

«Det er ikke bevillingsplikt etter tobakksskadeloven § 8 for innførsel og utførsel av varer i transitt. Med transitt menes at varer transporteres gjennom det norske fastlandet, det norske territorialfarvannet, Svalbard eller Jan Mayen.»

Til § 4-2 fjerde ledd nr. 2 og overskriften til kapittel 5:

Det fremgår som nevnt av høringsnotatet et ønske om å harmonisere inn- og utførselsbegrepet til tollregelverket, slik at man på generelt grunnlag bytter ut begrepene import og eksport med hhv. innførsel og utførsel. I § 4-2 fjerde ledd nr. 2 og overskriften til kapittel 5 er begrepene import og eksport benyttet. Vi antar at dette skyldes skrivefeil, og foreslår dermed at begrepene byttes ut med hhv. innførsel og utførsel.

1. Til endringsforslag til forskrift 6. februar 2003 nr. 141 om innhold i og merking og utforming av tobakksvarer mv

Til § 39 første ledd:

Bestemmelsen lyder: «Tobakksvarer, tobakkssurrogater og tobakksutstyr som innføres, utføres og produseres i strid med bestemmelser i tobakksskadeloven og forskrifter gitt i medhold av denne, kan tilbakeholdes, beslaglegges og destrueres av Helsedirektoratet og tollmyndighetene.

Tollmyndighetene skal både kunne tilbakeholde, beslaglegge og destruere de aktuelle varene som innføres, utføres og produseres «i strid med tobakkskadeloven og forskrifter gitt i medhold av denne». Her mener Tolldirektoratet at det er nødvendig at helsemyndighetene gir tolletaten nærmere føringer/retningslinjer med hensyn til forvaltning og praktisering av denne bestemmelsen.

Avslutningsvis bemerkes: Dersom tolletaten gis hjemmel til å beslaglegge, bør det gå klart frem hvem som skal stå for den praktiske lagringen av de beslaglagte varene, herunder hvem som er ansvarlig for omkostningene som påløper for lagringen. Vi tilføyer at tolletaten har svært begrensede plasser til lagring av varer. Og videre: Dersom tolletaten i tillegg gis hjemmel til å destruere, bør det også klart gå frem hvem som er ansvarlig for destruksjonskostnadene.

Vi forutsetter at disse utgiftene ikke blir belastet tolletaten, slik at disse ikke isolert sett medfører økonomiske konsekvenser for tolletaten.