Forsiden

Høringssvar fra Norsk senter for folkemusikk og folkedans

Høringsinnspill til Kulturdepartementets forslag til ny Åndsverklov

Dato: 31.08.2016

Svartype: Med merknad

Norsk senter for folkemusikk og folkedans er en privat stiftelse med et av Nord-Europas største arkiv på tradisjonsdans og –musikk. Hovedformålet til stiftinga er å fremme, verne og videreføre norsk folkemusikk og folkedans. Senteret koordinerer det uformelle nettverket Nettverk for norske folkemusikkarkiv.

Senteret støtter hensikten med å modernisere og forenkle loven og gir følgende innspill til forslaget.

Opphavsperson eller opphaver

Departementet ønsker tilbakemelding på om opphavsmann kan erstattes av opphaver framfor opphavsperson. Vi støtter Språkrådets uttalelser om at «Det gir ikke helt den tilsiktede meningen å ha opp et åndsverk. Om en skal være kjønnsnøytral, mener vi at opphavsperson er et bedre alternativ.»

 

Til § 2-2 Opphavsrettens innhold (3.4.1 Forslag til ny bestemmelse)

Det er et økende krav fra myndighetene til digital bevaring, tilgjengeliggjøring og formidling av samlingene både i arkiv, bibliotek og museer for å bevare kulturarven og å realisere visjonen om best mulig tilgang til kulturarven for flest mulig (Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv St.meld. 24 [2008–2009]). Dagens brukere av arkivet forventer at digitalt materiale tilgjengeliggjøres utover visning på skjerm i arkivets lokaler, som oppfattes gammeldags og utilgjengelig. Når ikke dette er mulig velges gratis strømmetjenester som youtube framfor arkivmateriale (ofte med manglende/fraværende metadata og opplysninger om ideelle rettigheter).

Som arkiv med mye upublisert materiale av tradisjonsmateriale med nærstående rettigheter som anses å tilhøre allemannseie, anser vi strømming som en enklere og sikrere måte å tidsbegrenset dele digitalisert materiale for forskning enn fysisk eksemplarfremstilling som kan være vanskelig å kontrollere tilbakelevering på. Strømming av midlertidig eksemplarfremstilling via passord beskyttet konto bør være lovlig formidling av arkivmateriale.

 

Til tilføying av folklore i § 42 for utøvende kunstneres rettigheter (4.2.4 Departementets vurdering)

Det er bra at loven inkluderer tradisjonelle kulturuttrykk etter anbefalingene til WIPO, men begrepet burde kalles tradisjonelle uttrykk framfor folklore, som er et lite brukt begrep i Norge.

 

Til § 2-9 Opphavsrettens vernetid: Vernetid for nærstående rettigheter

Som arkiv for folkemusikk og folkedans er hoveddelen av arkivmaterialet upublisert lyd/film. Selv om vernetiden er utløpt, vil det være arkivmateriale som ikke egner seg for offentlig publisering der utøvere f.eks. er gamle og skrøpelige.

I tråd med UNESCO-konvensjonen om vern av immateriell kulturarv, anses gruppen av utøvere å ha eierskap til tradisjonen. Oftest har slåttene ingen kjent opphavsmann og anses som allemannseie. Framføringene som er dokumentert i arkivet omfattes av nærstående rettigheter og ideelle rettigheter. Utkopiering og publisering/offentliggjøring skjer kun ved samtykke av de involverte i opptaket inkludert rettighetshaverne til dokumenteringen. For eldre arkivmateriale er dette spesielt omfattende arbeid når utøver er gått bort og det er mange etterkommere som må spores opp for innhenting av samtykke.

Den ytterligere utvidelsen av vernetiden på upublisert materiale fra 50 til 70 år hindrer fremming av kunnskapen i arkivopptakene. Vernetiden på upubliserte opptak av tradisjonelle kulturuttrykk bør ikke utvides. Kan vernetiden for denne typen opptak telles fra når utøveren lot seg dokumentere av et arkiv for forskning og ivaretakelse av kulturarven? Altså tolke det å la seg dokumentere av et arkiv som en offentliggjøring ut av den private sfære?

 

 4-10 Bruk av verk i arkiv, bibliotek og museer (5.8.5 Forslag til ny bestemmelse, Forskrift til åndsverkloven (lov av 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v.))

Det er bra at forskning er tatt inn som formål for eksemplarfremstilling.

Som arkiv som ønsker å verne, fremme og videreføre norsk tradisjonsmusikk og tradisjonsdans, støtter vi Nasjonalbibliotekets innspill. Det krever en modernisering av muligheten for å kunne formidle digitaliserte upubliserte kvalitetsopptak til utøvere av norsk kulturarv for å kunne konkurrere med lett tilgjengelige ikke-kvalitetssikra lyd- og filmfiler på nettet (ofte med manglende/fraværende metadata og opplysninger om ideelle rettigheter). Visning på skjerm i lokaler er for tungvint for de fleste utøvere i dag når annen informasjon er tilgjengelig digitalt strømmet via nett.

Videre er det viktig at Nasjonalbiblioteket lovlig kan følge myndighetenes oppfordring til å hjelpe mindre aktører i å ivareta digitale sikringskopier for framtida. Det viktige arbeidet med å sikre den nasjonale kulturarven ved digitalisering skaper store utfordringer i å ha tilgjengelig sikker kapasitet for lagring for mindre arkiv. Det betyr at digitale kopier må kunne oppbevares av både deponenten (for formidling og forskning) og Nasjonalbiblioteket (sikringskopi for å ivareta nasjonale kulturarven).

5-6 Åndsverk skapt i ansettelsesforhold (ny)

Det er bra å få en generell avklaring av opphavsrett til verk skapt i ansettelsesforhold.

 

 

Vi ønsker å settes på listen over mottakere for høringsnotatet til forslag til gjennomføring av Direktiv 2014/26/EU om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv.