Forsiden

Høringssvar fra Nasjonalbiblioteket

Høringssvar, Nasjonalbiblioteket - Forslag til ny åndsverklov

Dato: 01.09.2016

Svartype: Med merknad

 

Kulturdepartementet

Postboks 8030 Dep

0030 OSLO

 

 

 

 

 

Høringsuttalelse fra Nasjonalbiblioteket vedrørende forslag til ny åndsverklov

                    

Vi viser til høringsbrev av 17.3.2016 om ovennevnte sak.

Nasjonalbiblioteket har følgende kommentarer til forslaget:

 

 

1. Generelt om opprydding og forenkling

 

Nasjonalbiblioteket ser positivt på at de foreslåtte endringene moderniserer og forenkler loven, slik at det blir lettere anvendelig for dens brukere. Uttalelsene i høringen om at dagens lov med tilhørende rettskilder tidvis kan fremstå som fragmentert og lite tilgjengelig, er i tråd med de inntrykk Nasjonalbiblioteket har i møte med publikum. Lovfesting av regelen overgang av opphavsrett i ansettelsesforhold er et godt eksempel på at en klar, men vanskelig tilgjengelig regel foreslås å gjøres mer tilgjengelig.

 

 

2. Tilgjengeliggjøring i arkiv, bibliotek, museum, undervisnings- og forskingsinstitusjoner

 

Nasjonalbiblioteket vil påpeke at det er viktig at åndsverksloven ikke formuleres på en slik måte at det låser tilgangen til åndsverk til forsknings og dokumentasjonsformål til spesifikke teknologiløsninger. Noe som fort blir utdatert og som av de som trenger tilgang vil oppleves som både uhensiktsmessig og fremmedartet. Å gi tilgang i egne lokaler bør ikke låses til et terminal-begrep som teknisk sett tilhører fortiden, som blant annet kommer til syne i Infosoc-direktivet av 2001

 

Digitalt innhold og digitale tjenester er i dag tilgjengelig på mange ulike tekniske plattformer og terminaler. Dette inkluderer tjenester for tilgang til digitalt innhold som eBøker, aviser, musikk og film. En forutsetning for slik tilgjengeliggjøring er at det i dag finnes sikkerhetssystemer som hindrer misbruk av det digitale innholdet det gis tilgang til. Da det foreligger trygge måter å gi tilgang til og aktivt formidle vår felles kulturarv på, bygger gjeldende rett på ubegrunnet redsel for spredning, tilgjengeliggjøring og rettighetstap. Det er viktig at ABM-institusjoner kan være tilstede for brukerne i den samme digitale hverdagen de ellers befinner seg i. Den sentrale begrensningen i dette tilfelle ligger uansett i at de som trenger slik tilgang er nødt til å oppsøke institusjonens lokaler for å få det.

 

 

3. Konsumpsjon av e-bøker

 

Departementet konkluderer med at konsumpsjonsregelen kun gjelder for fysiske eksemplarer og ikke for bl.a. e-bøker.

 

Nasjonalbiblioteket har forståelse for at konsumpsjon av e-bøker er uavklart rent rettslig og at Departementet ønsker å avvente nye forslag på området i lys av avklaringer fra EU-domstolen og endringer i EU-regelverket. Likevel ønsker Nasjonalbiblioteket å påpeke at konsumpsjon av e-bøker vil være i tråd med den digitale hverdagen våre brukere lever i. Så lenge forslaget til ny § 4-3 (12) opprettholder forbudet mot privat bruk i ervervsvirksomhet og det fortsatt ikke vil være lov å fremstille eksemplar på grunnlag av en gjengivelse av verket i strid med eneretten eller på grunnlag av en omgåelse av et teknisk beskyttelsessystem, så mener vi at opphavers økonomiske rettigheter ikke vil uthules ved konsumpsjon av e-bøker.

 

4. Rett til rimelig vederlag ved overdragelse av opphavsretten

Nasjonalbiblioteket inngår hvert år flere avtaler med rettighetshavere om tillatelse til bruk av opphavsrettslig vernet materiale. Gjennom foredrag og annen kommunikasjon med ABM-sektoren er Nasjonalbiblioteket kjent med at andre institusjoner inngår liknende avtaler relativt ofte. Det er stort sett rettighetshaver selv som oppsøker Nasjonalbiblioteket med et ønske om å gi tillatelse til å gjøre materiale tilgjengelig for allmenheten gjennom bl.a. visning på nett. Materialet det er snakk om har svært begrenset økonomisk verdi, men kulturell verdi. Hvis forslaget om rett til rimelig vederlag ved overdragelse av opphavsrett tas til følge, ønsker Nasjonalbiblioteket å poengtere at gaver og slike avtaler beskrevet ovenfor faller utenfor begrepet “ervervsvirksomhets” og således ikke er omfattet av bestemmelsen.

 

5. Eksemplarfremstilling til privat bruk

Nasjonalbiblioteket er positive til endringene som er foreslått i ny § 4-3 (12).

 

Videre ønsker Nasjonalbiblioteket særlig å påpeke fremsatte forslags betydning for kopiering av noter. Etter dagens bestemmelse er det som utgangspunkt ikke adgang til å fremstille en privat brukskopi ved fremmed hjelp for bl.a. musikkverk, herunder noter. Det følger av Innst. O. nr. 103 (2004 – 2005) på side 33 at det “må være mulig å få hjelp til kopiere noter i særskilte tilfeller for spesielle forskning- og studieformål”. Begrunnelsen for unntaket til unntaket er (bl.a.) at noter som har gått ut av salg er vanskelig å få tak i. Med fremsatte forslag vil Nasjonalbiblioteket slippe å måtte utføre den skjønnsmessige utøvelsen som dagens rettsstilling medfører. En slik løsning vil også være i tråd med Kulturdepartementets ønske om å formidle nasjonal kulturarv.

 

6. Kjønnsnøytralt uttrykk for rettighetshaver

Nasjonalbiblioteket støtter forslaget om å innføre det kjønnsnøytrale begrepet “opphaver” når rettighetshaver omtales.

 

 

7. Ideelle rettigheter

 

Nasjonalbiblioteket er positive til at navngivelsesplikten for brukere av åndsverk synliggjøres. Gjennom vår kontakt med lovens brukere og ABM-sektoren er vi blitt kjent med at et fåtall overhodet kjenner denne plikten. Videre er Nasjonalbiblioteket enig i at det tidvis kan være utfordrende å fastslå innholdet av uttrykket “som god skikk tilsier”. Med de forskjellige praksiser og de faktiske muligheter til å navngi som finnes på verksområdene, skaper begrepet allikevel den nødvendige fleksibilitet for brukerne.

 

 

8. Nærstående rettigheter

 

Innledningsvis ønsker Nasjonalbiblioteket å bemerke at innholdet i begrepet “nærstående rettigheter” tidvis er ukjent for lovens brukere. Særlig gjelder det for skillet mellom fotografiske bilder og fotografiske verk. På samme måte som foreslåtte lov, se ny § 2-1 annet ledd, definerer åndsverk, ville loven og forståelsen av nærstående rettigheter vært mer tilgjengelig med en legaldefinisjon også her. Selv om det dreier seg om et “ganske assortert utvalg av rettigheter”, se Rognstad, som ikke kan samles under en like godt innarbeidet legaldefinisjon som åndsverk, hadde det vært formålstjenlig å redegjøre for at det gjelder “beslektede” rettigheter uten det samme opphavsrettslige vernet som verk.

 

Videre er Nasjonalbiblioteket positive til at de nærstående rettighetene har blitt flyttet frem i forslaget til ny lov, i tråd med ønsket om å styrke/synliggjøre de nærstående rettighetene.

 

9. Overgang av opphavsrett i ansettelsesforhold

Nasjonalbiblioteket er positive til en generell lovfesting av overgang opphavsrett i ansettelsesforhold. I møte med lovens brukere, rettighetshaver, arbeidsgivere, o.l., er Nasjonalbiblioteket kjent med at svært få har kunnskap om dette temaet. Foreslåtte § 5-6 representerer en kodifisering og tilgjengeliggjøring av sikker rett som vil bidra til å gjøre loven mer tilgjengelig for brukerne.

 

 

 

Med vennlig hilsen

 

 

Aslak Sira Myhre

 

 

 

 

 

direktør

 

Cyrille Nolin

 

 

juridisk rådgiver

 

 

 

 

 

Kopi: Kulturdepartementet

 

Vedlegg