Forsiden

Høringssvar fra Høgskolen i Sørøst-Norge

Høringssvar til forslag ny lov om åndsverk fra Høgskolen i Sørøst-Norge

Dato: 30.08.2016

Svartype: Med merknad

1.     Overgang av rettigheter fra arbeidstaker til arbeidsgiver (ny § 5-6 – omfanget av bestemmelsen kontra akademisk frihet)

                               

HSN mener det er positivt at overgang av rettigheter fra arbeidstaker til arbeidsgiver lovfestes.

Omfanget av rettighetsovergangen er imidlertid uklart formulert. I forslaget står det at omfanget er begrenset til «i den utstrekning det er nødvendig for at ansettelsesforholdet skal nå sitt formål». Dette er en vag formulering der begrensningen er uklar og svært tøyelig. Den kan dermed skape konflikter. En kan på denne bakgrunn sette spørsmålstegn ved om lovbestemmelsen slik den er formulert, gir de nødvendige avklaringer av rettstilstanden?

 

Den særstillingen ansatte i UH-sektoren står overfor bes kommentert nærmere. Problemstillingen er diskutert grundig i utredningen fra Immaterialrettsutvalget i 2003.

 

UH-sektoren er en sektor der det generelt produseres mange resultater som omfattes av opphavsrettslovgivningen. Det er sedvane i sektoren for at arbeidsgiver i begrenset grad overtar rett til utnyttelse av disse resultatene sammenliknet med resultater produsert i private bedrifter.

 

UH-sektorens utvikling når det gjelder samfunnsengasjement og bidrag til en kunnskapsbasert og forskningsbasert utvikling, tilsier at arbeidsgiver i samsvar med UH-institusjonenes samfunnsmandat i større grad har interesse av å ha rettigheter til ansattes resultater. Samtidig er det også stor utvikling i type resultater de ansatte i sektoren frembringer. I en særstilling i denne sammenhengen står utvikling av e-læringsressurser. Det er digitale ressurser som kan bestå av både film, opptreden, bilder, lydopptak med mer. En annen type åndsverk som i økende grad fremstilles i UH-sektoren vil være databaser og dataarkiver med forskningsresultater samt omfattende søknader om eksterne forskningsmidler. Slik HSN forstår det, innebærer forslag til ny lov om åndsverk ingen endringer i rettighetsovergangen på disse områdene.

 

Alle immaterielle ressurser som er utviklet av tilsatte gjennom arbeidsforholdet til UH-institusjonene, skal kunne brukes og videreutvikles i institusjonenes utdannings- og forskningsvirksomhet. Dette betyr ikke at for eksempel rettigheter til videreutvikling og kommersiell utnyttelse av tradisjonelle faglitterære verk, musikkverk og kunstverk, undervisningsopplegg- og materiale og resultater skapt i oppdrag på generelt grunnlag skal overføres til arbeidsgiver. Loven anerkjenner ansattes rett til å skape og formidle egne åndsverk. For faglitterære publikasjoner, kunstverk og annet forsknings- og undervisningsmateriale som er et resultat av ansattes arbeid, bør opphavsmannen selv beholde de opphavsrettslige beføyelsene.

 

For databaser er det tydeliggjort i loven at arbeidsgiver beholder rettighetene til bruk og videreutnyttelse. Videre er det en allmenn konsensus i sektoren om at rettighetene til særlig tilrettelagt undervisningsmateriale der institusjonene har lagt ned betydelige ressurser i utviklingsprosessen bør forbli hos institusjonen. Det sistnevnte er ikke nedfelt i lovs form. Det bør det.

 

Det er imidlertid flere prinsipielt viktige opphavsrettslige resultat i sektoren der rettighetsfordelingen ikke er klar, som for eksempel rettighetene til større dataarkiver med forskningsresultater og forskningssøknader som bygger opp under institusjonenes entreprenørielle samfunnsoppgave. Det er oppgave som har blitt tydeliggjort og mer vektlagt i sektoren de siste årene. En lovfesting eller annen tydeliggjøring av overdragelse av rettigheter fra arbeidstaker til arbeidsgiver på området for den entreprenørielle samfunnsoppgaven, vil imidlertid slik HSN ser det, klargjøre rammene for vurderingen av overgang av rettigheter og gjøre det enklere å håndheve arbeidsgivers og dermed det kollegiale fellesskapets og samfunnets interesser.

 

Grensene for hva som bør overtas av arbeidsgiver og hva som bør forbli hos opphavsmannen, bør for andre spørsmål enn de ovenfor nevnte alltid gis en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

 

I en særstilling står tredjepartsforhold, altså når institusjonene inngår samarbeidsavtaler med eksterne bedrifter og andre private samarbeidspartnere. Det forutsettes da ofte at rettighetene til kommersiell utnyttelse av resultatene av samarbeidet overdras til denne tredjeparten. Mange institusjoner har allerede avtalefestet denne rettighetsovergangen i ansettelsesavtalene basert på vedtatt IPR-policy. Det har vært hevdet at rettighetsovergangen er underforstått og derfor ikke trenger nærmere regulering. HSN mener at den uavklarte rettstilstanden i dette særlige forholdet med fordel bør kunne avklares i den nye loven om åndsverk.

 

2.     Lovens virkeområde (fjerningen av «vitenskapelige verk» i definisjonen av åndsverk)

 

Tidligere har definisjonen av åndsverk omfattet litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk. I det nye lovforslaget er «vitenskapelige» fjernet. Det fremgår av forarbeidene at endringen ikke er ment å medføre noen realitetsendring, slik at også vitenskapelige verk ansees omfattet, men da som en undergruppe til litterære verk.

Sammen med formålsangivelsen i nytt forslag til § 1-1 der formålet angis blant annet til å «sikre rettigheter til de som bidrar til vår kultur ved å skape, fremføre eller investere i åndsverk eller nærstående rettigheter», gis det inntrykk av at «åndsverk» er et smalere begrep enn det som er realiteten. Dette forsterkes ytterligere av oppramsingen av eksempler på «verk» i § 2-1 andre ledd, der akademiske verk bare er nevnt i én sammenheng - i punkt 11 « … avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art». HSN mener derfor at denne endringen er uheldig da den skaper unødvendig uklarhet.

 

 

3.     Begrepet «opphaver»

Det nye begrepet opphaver er bedre enn det kjønnede ordet «opphavsmann» og enklere enn «opphavsperson». Språkrådet foreslår «skaper». Det er et godt, dekkende, eksisterende og forståelig norsk ord. HSN mener det er bedre enn opphaver.

 

4.     Studentoppgaver og medforfatterskap innenfor UH-sektoren

 

a.       Om bruk av bilder i studentoppgaver og § 4-23

Et spørsmål som foreløpig er uavklart er bruk og gjengivelse av bilder (kunstverk og fotografiske verk) i bachelor og masteroppgaver. HSN har – likhet med mange andre institusjoner i sektoren – ønske om å legge bachelor og masteroppgaver inn i vårt åpne, digitale vitenarkiv. Imidlertid er rettstilstanden uklar når det gjelder digital gjengivelse av bilder i oppgaven.

 

Slik vi leser forslaget til ny lovs § 4-23 gis det nå tilgang til digital gjengivelse av kunstneriske verk og fotografiske verk så lenge det er av ikke-ervervsmessig karakter. Et tilleggskrav er at det må være i tilknytning til kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende karakter.

Slik vi leser utkastet kan vitenskapelige artikler som inneholder slike bilder og/eller figurere legges ut i vitenarkiv. Spørsmålet er om masteroppgaver og bacheloroppgaver er å anse som «kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende karakter» i denne sammenhengen. Vi ber om en klargjøring av dette i forarbeidene.

 

b.      Om forholdet mellom medforfatterskap og opphaver

En annen praktisk problemstilling som oppstår i sektoren fra tid til annen er forholdet mellom reglene og praksis for kreditering av medforfattere i vitenskapelig litteratur og åndsverkslovens regler om fellesverk. I praksis skal det innenfor flere akademiske fagretninger mindre til for å krediteres som medforfatter enn det som skal til for å få felles opphavsrett til fellesverk. Imidlertid er det vanskelig å argumentere for at medforfattere ikke skal ha rett til å forføye over verket når de først er kreditert.

 

Problemstillingen ansees av HSN som primært av etisk karakter ettersom det er praksis rundt kreditering som er hovedutfordringen og trekkes kun frem som et eksempel på særlige forhold relatert til opphavsretten som er knyttet til UH-sektoren.

 

Vennlig hilsen

Petter Aasen

rektor

Høgskolen i Sørøst-Norge