Forsiden

Høringssvar fra Arkivverket

Høringssvar fra Arkivverket - forslag til ny åndsverklov

Dato: 01.09.2016

Svartype: Med merknad

Vi viser til Kulturdepartementets høringsnotat av 17.03.2016.

Arkivverkets merknader følger nedenfor.

Kjønnsnøytralt uttrykk for opphavsmann

Departementet har bedt om høringsinstansenes syn på begrepet «opphaver» som kjønnsnøytral erstatning for «opphavsmann».

Arkivverket deler Språkrådets syn på dette spørsmålet, og foretrekker «opphavsperson» fremfor det foreslåtte «opphaver». Dersom det er ønskelig å tydeliggjøre at det bare er fysiske personer som kan frembringe et åndsverk, antar vi at en legaldefinisjon av «opphavsperson» kunne tas inn i lovens § 2-1 første ledd. Begreper som «verk(s)skaper», eventuelt «skaper», synes mindre egnet.

Lovforslagets § 4-10 – bruk av verk i arkiv, bibliotek og museer

Arkivverket er enig i at det bør tydeliggjøres at eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring for forskningsformål kan omfattes av forskrifter om bruk av verk i arkiv, bibliotek og museer, jf. lovforslagets § 4-10. Vi slutter oss derfor til den foreslåtte ordlyden.

Lovforslagets § 5-6 – åndsverk skapt i ansettelsesforhold

Departementet har bedt spesielt om høringsinstansenes syn på forslaget til ny bestemmelse om åndsverk skapt i ansettelsesforhold.

Vi antar at den foreslåtte bestemmelsen, i hvert fall til en viss grad, vil berøre vitenskapelig ansatte i Arkivverket på samme måte som vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler, for eksempel når det gjelder arbeidet med kildeutgivelser. I tillegg vil den blant annet ha betydning for institusjonsfotografer. Slik vi ser det, vil bestemmelsen ikke ha nevneverdige konsekvenser for vår etat i praksis. Det er likevel noe uklart hvordan den vil påvirke opphavsretten til faglige artikler som vitenskapelig og andre ansatte i Arkivverket utarbeider i arbeidstiden.

Vi har merket oss at Immaterialrettsutvalget i 2003 mente at det ikke var hensiktsmessig å gi generelle lovregler om overgang av rettigheter til verk som skapes av ansatte ved universitetene og høyskolene, og at rettighetsovergangen heller burde reguleres ved avtale. Bakgrunnen for dette standpunktet var etter det vi forstår at generelle lovbestemmelser i praksis bare ville kunne gi begrenset veiledning om når rettigheter går over og om hvilke rettigheter som går over til arbeidsgiver.

Vi mener at en generell lovfesting, til tross for de begrensninger som Immaterialrettsutvalget har pekt på, alt i alt vil bedre partenes rettsstilling ved å etablere klare rammer for rettighetsovergangen. Vi antar også, i likhet med departementet, at en slik tydeliggjøring av rettsstillingen kan gi partene insentiv til å overveie rettighetsspørsmål. Målet må være å stimulere til en større grad av avtaleregulering av rettighetsovergang i ansettelsesforhold.

Arkivverket slutter seg til den foreslåtte bestemmelsen i lovforslagets § 5-6.

Lovforslagets § 6-1 – retten til eget bilde

NRK har tatt til orde for det bør være tilstrekkelig at en avbildning har allmenn interesse for at man skal kunne publisere et personbilde uten samtykke fra den avbildede. Videre mener de at retten til å samtykke til publisering av avbildninger av avdøde personer eventuelt bør begrenses til nærmeste pårørende, og at det i tilfelle bør være tilstrekkelig at én av disse gir sitt samtykke.

Det er mulig at en regelendring i tråd med NRKs forslag i noen tilfeller ville kunne forenkle Arkivverkets publisering av historiske fotografier. Vi er i tvil om det vil være hensiktsmessig å fastsette at det holde at én av de nærmeste pårørende samtykker, da det antakelig ofte vil være delte oppfatninger blant de nærmeste. Vi finner ikke grunn til å støtte forslaget om endringer i bestemmelsen nå, men vil eventuelt komme tilbake til spørsmålet i forbindelse med den forestående gjennomgangen av personopplysningslovgivningen.

 

Med hilsen

 

Erland Pettersen e.f.

underdirektør                                                                                       

 

Jon Barstad

rådgiver