Forsiden

Høringssvar fra NAViO

Høring - forslag til ny åndsverkslov

Dato: 01.09.2016

Svartype: Med merknad

§ 2-1 Opphavsrett til åndsverk

NAViO er en fag- og interesseforening som representerer både tekstere og dubbemanusoversettere. Begge disse gruppene omfattes av punkt 13 i listen over eksempler på åndsverk: "oversettelser og andre bearbeidelser av verk som er nevnt foran". Denne bestemmelsen er ikke vesentlig endret fra den gjeldende åndsverkloven for vår del, men NAViO ønsker å benytte sjansen til å påpeke at også teksting for hørselshemmede (TTV-teksting) faller inn under definisjonen av åndsverk som er "uttrykk for original og individuell skapende åndsvirksomhet". Der er derfor på høy tid at dette får konsekvenser for denne gruppens status og retten til vederlag for bruk av slike åndsverk.

Teksting for hørselshemmede er en original og individuell skapende åndsvirksomhet fordi:

  • Teksteren bearbeider og tilpasser innholdet i dialogen fra muntlig til skriftlig form.

  • Teksteren gjør pedagogiske og estetiske valg under inndelingen teksten i linjer og blokker og må samtidig ta hensyn til både tidsfaktoren og den tilgjengelige plassen.

  • Teksteren tilpasser stoffet til publikum for å formidle budskapet mest mulig effektivt og motstandsløst.

  • Teksteren velger ut og redigerer innholdet som skal formidles til leseren, og må da ta hensyn til blant annet helheten i verket og leserens muligheter til å oppfatte teksten.

 

§ 2-3 Retten til navngivelse ...

NAViO mener det er viktig at loven presiserer opphaverens ufravikelige rett til å bli navngitt "slik god skikk tilsier". Vi vil imidlertid understreke at begrepet "god skikk", som i utgangspunktet kan virke noe vagt, må koples opp mot hensikten med at opphaveren til åndsverk skal bli navngitt, nemlig at brukerne av verket skal kjenne identiteten til opphaveren. I vårt tilfelle innebærer det krediteringsteksten, som er vår navngivelse i verket, må plasseres slik i filmverket og eksponeres tilstrekkelig til at seerne får god nok mulighet til å oppfatte det.

Vi vil også understreke at denne paragrafen blir nokså verdiløs om det ikke knyttes sanksjoner til den som er klare og enkle å håndtere. Dersom det medfører liten risiko for den som krenker retten til å bli navngitt, vil den ha liten effekt og liten verdi for opphaverne.

 

§ 4-5 Fri bruk ved offentlig fremføring ...

NAViO støtter Norwaco og Kunstnernettverket i deres innsigelse mot siste avsnitt i denne paragrafen. Vi kan heller ikke se noen grunn til at en del av klasseromsundervisningen skal regnes innenfor "det private område".

§ 4-36 Vilkår for bruk av verk ved avtalelisens

NAViO støtter Norwacos høringssvar på dette punktet.

 

§ 5-1 Alminnelige bestemmelser om opphavsrettens overgang

NAViO støtter forslaget til bevisbyrdefordeling som er fremmet i andre avsnitt av denne paragrafen, at erververen har bevisbyrden for at en rettighet er overdratt. Dette er mer i samsvar med tankegangen ellers i lovverket og med alminnelig rettsfølelse enn den eiendommelige praksisen som i det siste har utviklet seg på vårt område, hvor opphaveren – som er selgeren av verket – blir avkrevd dokumentasjon på at en rettighet ikke er overdratt.

 

§ 5-3 Rett til rimelig vederlag

NAViO støtter Kulturdepartementets forslag om å lovfeste opphaverens rett til et rimelig vederlag, som blant andre Kunstnernettverket har gitt solide argumenter for tidligere.

Vi som er opphavere til åndsverk, er en stor og svært variert gruppe med ulikt forhold til kjøperne av verkene. Mange blir ansatt til kortere eller lengre avgrensede prosjekter, mange tar oppdrag som selvstendig næringsdrivende. De fleste av disse står nokså alene overfor en sterk motpart når de skal avtale betingelsene for arbeidet, og er derfor ofte ikke i stand til å oppnå en god nok avtale. Det er derfor viktig at åndsverkloven sørger at de svakeste blant disse får vilkår som gir trygghet og gjør dem i stand til å skape gode verk.

Denne bestemmelsen blir imidlertid nokså fåfengt uten at man finner fram til en praktisk definisjon av hva som er "rimelig vederlag". Mange av opphavergruppene er allerede presset inn i arbeids- og honorarvilkår som ikke gir gode nok arbeidsvilkår, og derfor er det viktig å unngå at eksisterende praksis blir nedfelt som "rimelig". En presisering av hva som er "rimelig vederlag" bør heller ta utgangspunkt i hva som er gjengs lønn blant andre samfunnsgrupper som opphaverne kan sammenlikne seg med, eller – dersom det er snakk om videresalg til et større publikum – en rimelig fordeling av inntektene av et slikt "felles prosjekt".

Som representant for en gruppe opphavere som har en særskilt status overfor oppdragsgiverne, vil NAViO understreke den spesielt utsatte posisjonen som audiovisuelle oversettere har. I motsetning til det bildet mange har av kunstnere, er vi ikke skapere av selvstendige verk som vi etterpå tilbyr på et marked. I vårt tilfelle er det kjøperen som kommer til oss som enkeltpersoner med et spesifikt ønske om å få oversatt et verk. Derfor har kjøperne av verkene våre (oftest store tekste- og dubbebyråer) i utgangspunktet en sterk maktposisjon overfor oss som mulige oppdragstakere (oftest selvstendig næringsdrivende), og opphaveren blir nødt til å akseptere dårlige vilkår for i det hele tatt å få oppdraget.

I denne rollen er audiovisuelle oversettere i samme situasjon som mange andre opphavere, slik som bokoversettere, illustratører og mange av rettighetshaverne innenfor filmområdet. Disse gruppene er opphavere til verk som inngår i eller blir lagt oppå andre åndsverk, og de skaper oftest "oppdragsverk" etter en forutgående avtale. Det må være et viktig mål at åndsverkloven gir denne typen oppdragstakere et tilsvarende vern som vanlige arbeidstakere har gjennom arbeidsmiljøloven, og sikrer at det er balanse i maktforholdet mellom partene. Derfor bør åndsverkloven på en eller annen måte ta med bestemmelser om kollektiv forhandlingsrett for kunstnerorganisasjoner, og retten til "rimelig vederlag" må være en kollektiv rett for gruppen, og ikke en individuell rett for enkeltopphavere.

Slik situasjonen er nå innenfor blant annet vårt område, er honorarene blitt presset nedover over langt tid, nettopp fordi det ikke er noen maktbalanse mellom tilbyder og kjøper på dette markedet, og dette har i stor grad gått ut over levekårene til opphaverne og kvaliteten på de verkene som blir produsert.

Avslutningsvis ønsker NAViO å uttrykke sin støtte til innspillene fra Norwaco, Kunstnernettverket og Rettighetsalliansen.