Forsiden

Høringssvar fra UiT, institutt for barnevern og sosialt arbeid

Dato: 30.07.2019

Svartype: Med merknad

Høringsinnspill – ny barnevernslov

Det følger av høringsnotatet at målet er at en ny barnevernslov skal bidra til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre. Et gjennomgående hensyn er å sette barnets behov i sentrum og bidra til økt vekt på̊ forebygging og tidlig innsats.

I samsvar med Barnevernslovutvalgets utredning, i NOU 2016:16 Ny barnevernslov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse, fremgår det av høringsnotatet at lovforslaget ikke innebærer en fullstendig gjennomgang av det materielle innholdet i dagens lov. Forslaget viderefører grunnstammen i dagens lov, regulerer de samme områdene og bygger på̊ de samme grunnprinsippene. Arbeidet med ny lov er likevel omfattende. De materielle endringene som foreslås dreier seg om følgende hovedtema:

- Styrket barneperspektiv

- Et mer tidsriktig regelverk

- Økt vekt på̊ forebygging og tidlig innsats

- Bedre rettssikkerhet for barn og foreldre

Dette høringsinnspillet tar sikte på å kommentere de delene av lovforslaget som berører utdanningene av dagens bachelor- og masterutdanning i barnevernpedagogikk. Institutt for barnevern og sosialt arbeid ved UiT har nylig påbegynt arbeid med å tilpasse faglig innhold i utdanningen til ny forskrift og RETHOS. Spesielt kommenteres derfor de opplevde endringer i utdanningens fokus som følge av at utdanningen nå er forskriftsstyrt, med tilhørende retningslinjer (RETHOS) og et foreliggende rundskriv. Det tas utgangspunkt i at dagens lovforslag og de nye RETHOS er arbeid som har gått i parallell, og at det derav forutsettes at de samfunnsmessige og rettslige utviklingstendenser som gir seg utslag i behov for ny barnevernlov, også er hensyntatt i arbeidene med RETHOS.

Her bemerkes fire tema som Institutt for barnevern og sosialt arbeid ved UiT mener vil få økt fokus i vår utdanning etter RETHOS, samt noen spørsmål og kommentarer til om og hvordan forslaget til ny barnevernlov ytterligere burde klargjøre disse fire temaene:

1. Barneperspektivet – rettighetslov og forutsetninger for å etterleve rettighetene

2. Forebygging – lovens begrepsavklaring og ansvarsfordeling

3. Det samiske perspektivet – samiske barns rettigheter

4. Barnevernpedagogens kompetanse

1. Barneperspektivet – rettighetslov og forutsetninger for å etterleve barns rettigheter

Departementet foreslår i dette høringsnotatet å styrke barneperspektivet ytterligere ved å lovfeste at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle avgjørelser og handlinger som berører et barn. For å legge til rette for at barnet skal kunne forklare seg mest mulig fritt til barnevernstjenesten, foreslås å lovfeste unntak fra partenes rett til dokumentinnsyn. For å styrke barnets rettigheter ytterligere, foreslås å tydeliggjøre i loven at fylkesnemnda kan høre barn direkte og at barn under 15 år i noe større utstrekning enn i dag kan innvilges partsrettigheter.

Kommentar:

Det er et uttalt ønske at loven ytterligere skal styrke barneperspektivet og barns rettssikkerhet. Endringene som allerede er iverksatt ved økt fokus på barnet ved konkrete vurderinger av barnets beste, at barnets syn skal vektlegges og dokumenteres, og at det også skal fremgå av vedtaket hvordan barnets beste er vurdert (dagens § 6-3 a. ny § 12-4) harmonerer med dette ønsket. Unntak fra partenes rett til dokumentinnsyn og en tydeliggjøring av at fylkesnemnda kan høre barn direkte anses positivt, selv om det kunne vært ønskelig at det kom tydeligere fram at det er et krav at barnets medvirkning skal ses som en prosess og ikke som en eller flere enkeltstående handlinger.

Imidlertid harmonerer et ønske om styrking av barns rettssikkerhet og barneperspektivet dårlig med departementets forslag om å gå bort fra anbefalingen i NOU 2016:16 om å lovfeste partsstilling til barn fra 12 års alder. Det er vanskelig å se at barnevernloven kan realiseres som en rettighetslov for barna, dersom barn ikke i større grad få en rettslig stilling der de har en form for prosessdyktighet. Nåværende rettighetsformulering- rett til nødvendige tiltak etter loven når vilkårene for tiltaket er oppfylt- sikter til vurderingen av når vilkårene anses oppfylt. Gjenspeiler vilkårene for de ulike tiltak barns rettigheter slik at barn kan påberope seg tiltak, og hvilke vurderinger er gjort av hvilke muligheter barn uten partsstilling har til å påberope seg sine rettigheter? Rettighetsfesting gir bare barn over 15 år rett til å påklage at vilkårene for tiltak er vurdert feil, og at de derav har krav på tjenester de eventuelt ikke har fått. Det må forutsettes at barn og foreldre ikke har sammenfallende interesser i en barnevernsak, og at trepartsforholdet derfor må tas alvorlig når det gjelder mulighetene for realisering av barns rettigheter. Det er derfor også vanskelig å forstå departementets valg om å ikke følge opp NOU 2016:16s forslag om å å innta i barnevernsloven at barn har rett til forsvarlig omsorg og beskyttelse for å understreke at denne retten gjelder til enhver tid, uansett hvem som har omsorgen og foreldreansvaret for barnet. Departementet viser til at ville vært uklart hvilken praktisk og rettslig betydning bestemmelsen ville hatt. Dette valget synes som en innsnevring av barnevernloven som rettighetslov.

Som følge av det ovennevnte synes ikke realiteten i barns rett til medvirkning styrket ut over allerede iverksatte endringer, samt å tydeliggjøre at fylkesnemnda kan høre barn direkte. Hvilke vurderinger er gjort av at barn under 15 år ikke har egen adgang til å påklage vurderinger av hvordan deres syn er ivaretatt både i vurdering av vilkår, nødvendighet og barnets beste? I tillegg er det en bekymring knyttet til om angivelsen av alder fjernes. Kan det føre til at barn over 7 år, ikke får anledning til å uttale seg med henvisning til at barnet ikke er i stand til å danne seg egne synspunkter? Barnevernlovens ordlyd har etter vårt syn aldri har vært tiltenkt som en nedre aldergrense for når barn skal høres, men en sikring av at alle barn over 7 år skal gis tilpasset mulighet til å komme med synspunkter. Hvilke barn som er i stand til å danne seg synspunkter kan vanskelig vites før barnet har fått mulighet til å forsøke. Det savnes også en vurdering av holdepunkter for vektleggingen av barnets syn, herunder holdepunkter for modenhetsvurderinger.

I RETHOS legges det stor vekt på barns rettigheter. Grunnloven, EMK og barnekonvensjonen vektlegges mer i utdanningen for ytterligere å styrke barns rettigheter. Vi kan ikke se at den nye barnevernloven gir en sterk rettighetsfesting av alle barns rett til nødvendig hjelp. Skillet mellom barns rettslige stilling før fylte 15 år og etter fylte 15 år virker fremdeles bli svært stor, og tiltaksvurderingene som gjøres etter de ulike vilkår er mer eller mindre løsrevet fra barns rettigheter. Dette forsterkes ytterligere ved at barneloven åpenbart gir barn fra 12 år bedre rett til å få sine synspunkt vektlagt enn denne nye barnevernloven. Det er vanskelig å se logikken i dette sett fra barnets ståsted.

1. Forebygging – lovens begrepsavklaring og ansvarsfordeling

Høringsnotatet inneholder forslag som samlet sett skal bidra til at kommunene styrker arbeidet med å forebygge omsorgssvikt samtidig som barnevernstjenestens innsats rettes mot barna og familiene som trenger det mest. Forslagene må ses i sammenheng med

barnevernsreformen som gir økt ansvar til kommunene jf. Prop. 73 L (2016-2017). Det foreslås at kommunen skal samordne sitt tjenestetilbud til barn og familier, og at kommunestyret selv skal vedta en plan for dette arbeidet. Departementet foreslår endringer som skal styrke kommunens styring og ledelse av barnevernstjenesten, blant annet å stille krav om årlig tilstandsrapportering fra barnevernstjenesten til kommunestyret. I tillegg foreslås å lovfeste barnevernstjenestens ansvar for å ha en akuttberedskap. Departementet foreslår videre å tydeliggjøre barnevernstjenestens plikt til tidlig innsats. Det foreslås også̊ å lovfeste at barnevernstjenesten skal legge til rette for å involvere barnets familie og nettverk dersom det er hensiktsmessig. Videre foreslås det å ta inn i loven at hjelpetiltak skal være egnet til å ivareta barnets særlige behov, og bidra til å forebygge videre problemutvikling hos barnet og i familien. Dette er forslag som antas legge til rette for ivaretakelse av det mildeste inngreps prinsipp.

Kommentar:

Et hovedtema etter høringsnotatet, som også innebærer materielle endringer, er økt vekt på̊ forebygging og tidlig innsats, men samtidig skal barnevernstjenestens innsats rettes mot barna og familiene som trenger dette mest. Innholdet i begrepet forebygging når det gjelder barneverntjenestens arbeid og ansvar fremstår derfor noe uklart. Spesielt knytter uklarheten seg til begrepsbruken, hva som er forebygging i kommunal barneverntjeneste, og hva som er kommunens generelle ansvar for forebygging.

Er begrepet hjelpearbeid et mer treffende begrep enn forebygging når det er tale om barneverntjenestens arbeid, der alle råd og veiledning etter barnevernloven ut over den generelle veiledningsplikten etter forvaltningsloven § 11 under en undersøkelse, skal registreres som hjelpetiltak? Slikt hjelpearbeid skal ikke nødvendigvis måtte registreres som en sak i barneverntjenestene, men virker være noe ganske annet enn generelle forebyggingen som tilligger kommunens ansvar. Det virker som begrepet forebygging sikter til å korrigere eller forebygge forverring i enkeltsaker.

Det synes som alt som reguleres etter barnevernloven nå er saksbehandling i vid forstand. Arbeid, møter, vurderinger som gjøres i dag før man nødvendigvis kommer til det punktet der man oppretter sak, er det mindre rom for i dette lovforslaget. Er dette tilsiktet all den tid man skal ha mere fokus på forebygging og tidlig innsats.

I de nye RETHOS for bachelor i Barnevern kjenner vi igjen det samme fokuset. Det er saksbehandling som nå skal være sentralt og det er regler rundt dette det blir viktig å holde fokus på i utdanningene. Det stemmer med lovforslagets fokus, men er dette tilsiktet og ønskelig. Vi ser at både lovforslaget og de nye RETHOS gir økt fokus på myndighetsutøvingsrollen og reglene for hvordan dette skal gjøres på bekostning av forebygging og tidlig innsats-perspektivet.

2. Det samiske perspektivet – samiske barns rettigheter

Samiske barn har slik det påpekes en særlig rett til ivaretakelse av sin kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn. Dette i henhold til Grunnloven og barnekonvensjonen. Forslaget skal bidra til økt bevisstgjøring i tjenestene, bedre barnevernsfaglig arbeid og riktigere avgjørelser til barnets beste.

Kommentar:

Samiske barn har sine rettigheter i form av å være et urfolk. Det er derfor ikke tilstrekkelig at § 1-9 ikke spesifikt nevner den særstillingen samiske barn er i.

De nye Rethosene for bachelor i barnevern løfter frem at der skal være egne læringsmål på samiske barns rettigheter til kultur og språk. Det er dermed anerkjent at dette er vesentlig i fremtidens barnevern. Vi bør da få en tydelig bestemmelse også i denne loven som løfter frem dette perspektivet.

Det er viktig å presisere at det er det samiske barnets rett til likeverdige tjenester fra barnverntjenesten som her må være i fokus. Likeverdig tjenester er ikke nødvendigvis like tjenester.

Videre lurer vi på om der er godt nok vurdert at foreldrenes etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn nå er tatt ut slik at det i lovteksten bare fremkommer barnets rett til barnets språk og kultur. Når skal da urfolksbarnets selvstendige rett til språk og kultur utløses? Når de selv krever det på tross av sine foreldre eller når foreldrene er enig eller på eget initiativ? Dette bør etter vår oppfatning også ses i sammenheng med barnets prosessdyktighet, og hvilke muligheter barn har til å gjøre sine rettigheter gjeldende etter lovforslaget (som i punkt 1).

3. Barnevernspedagogens kompetanse

Det følger av høringsnotatet at barnevernet skal bygge på de ressursene som finnes rundt barnet. Dette er viktig både for å kunne sette inn tiltak som er godt tilpasset barna og familiens behov, og for å ivareta viktige relasjoner for barnet dersom det er behov for tiltak utenfor hjemmet. Dette er også i tråd med det mildeste inngreps prinsipp. Det pekes også på at barnevernloven skal bli mer tidsriktig i lys av den samfunnsmessige utviklingen, både ved generelt endrede familiemønster, og ved at det er behov for større kultursensitivitet.

Kommentar:

Det er positivt at den nye barnevernloven i større grad sikter på å gjenspeile at familiemønstrene har endret seg, at stadig flere barn i Norge har foreldre som ikke bor sammen, betydningen av søsken og betydningen av etnisk minoritetsbakgrunn. Vi vil likevel påpeke at det totale bildet en barnevernspedagog skal ha innsikt i ved endt utdanning, sluttkompetansen, er både videre i spenn og krever en grundigere innsikt enn før, som følge av den samme samfunnsutviklingen som har utløst behov for ny barnevernlov. Det oppleves som utfordrende å spisse utdanningen når det kreves så bred og dyp kunnskap om alle fokusområder; fra det økte fokuset på konvensjonsforpliktelser, rettighetsfesting, barneperspektivet, urfolks og minoritetsperspektivet, samarbeid med familier og øvrige myndigheter, økte krav til forsvarlig saksbehandling, og økt vekt på forebygging og tidlig innsats samtidig som innsatsen skal rettes mot barna og familiene som trenger dette mest.

Intensjonene i det ovenstående er klare og gode. Dette vil kreve mye av hver enkelt ansatt i barneverntjenesten. Når lovforslaget legger opp til en grundig og bred, helhetlig og individtilpasset vurdering i hvert enkelt tilfelle, sier det seg selv at vi her også må ha fokus på de som skal gjøre vurderingene. Hvor mange skal de være, hvilken kompetanse skal de ha? Vi mener lovforslaget ikke er dristig nok i sin utforming da disse spørsmålene ikke berøres i tilstrekkelig grad. Vi savner en anbefaling og en retning for de kommunale barnverntjenestene. I de nye RETHOS vil vi se at lovens helhetssyn og satsing gjenspeiles. Det er likevel en 3-årig utdannelse man her hviler seg på. Vi trenger klare signaler i forhold til hvordan men ser for seg et barnevern som kan håndtere lovens intensjoner.