Forsiden

Høringssvar fra Universitetet i Agder

Dato: 21.07.2019

Svartype: Uten merknad

Høringssvar til forslag til ny barnevernslov fra Universitetet i Agder

Innledning

Dette høringsnotatet innholder kommentarer til noen spørsmål knyttet til utforming av ny barnevernslov. Vi følger strukturen i høringsdokumentet i våre kommentarer.

Som innledende kommentar vil vi påpeke at kompetanse hos de ansatte i barnevernet ikke tematisert i tilstrekkelig grad. For å kunne forvalte barnevernet i tråd med loven stilles det store krav til barnevernarbeiderne. Saksfeltet er kompelekst og spørsmålene som skal håndteres er inngripende og alvorlige. Ansatte og ledere ved barneverntjenesten har et ansvar som innebærer å ta beslutninger som i stor grad er basert på faglig skjønn. Krav om solid formell kompetanse kan bidra til at barn og familier for riktig hjelp og tilkstrekkelig vern. Det må derfor stilles krav til formalkompetanse både for leder og for øvrige ansatte. Vi foreslår at leder av barneverntjenesten må ha barnevernfaglig formalkompetanse med mastergrad og at øvrige ansatte må ha relevant barnevernfaglig formalkompetanse hvor av minst 50% har utdanning på masternivå.

Struktur

Ny struktur i lovteksten anses hensiktsmessig.

Vi foreslår å samle lovbestemmelser knyttet til ettervern i eget kapittel for å synliggjøre at ettervernstiltak omhandler situasjoner som skiller seg fra hjelpetiltak i familien.

Formål, virkeområde og overordnede bestemmelser

Det er viktig og riktig at barneperspektivet styrkes og at barnets beste fremheves som barnevernets grunnleggende hensyn. For å muliggjøre en løpende faglig arbeid basert på en helhetsvurdering i hver enkelt situasjon, støtter vi også at øvrige faglige og verdimessige prinsipper ikke lovfestes.

Universitetet i Agder er enig i at barnevernstjenesten skal legge til rette for å involvere barnets familie og nære nettverk dersom det er hensiktsmessig med hensyn til barnets beste. Det innebærer at barnevernet skal ta hensyn til barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn på alle stadier av en barnevernssak. Her savnes imidlertid at sosiale og/eller sosioøkonomiske forhold omhandles på lik linje med de tre forholdene som er listet opp.

Universitetet i Agder støtter at retten til å uttale seg skal utøves i samsvar med barnets utvikling slik Departementet foreslår, og at gjeldende aldersgrense på 7 år fjernes.

Universitetet i Agder støtter forslaget om å utvide lovens virkeområde slik at barneverntjenesten kan tilby foreldre hjelpetiltak når et barn med vanlig bosted i Norge oppholder seg i en annen sted og har særlig behov for hjelp.

Bekymringsmelding/undersøkelse

Vi støtter at barnevernet gis en tydelig mulighet til å undersøke barnets helhetlige omsorgssituasjon, innbefattet den forelderen barnet ikke bor hos.

Henvendelser fra barn og foreldre

Departementet mener at det ikke er behov for en lavere terskel for å undersøke en bekymringsmelding når den kommer fra barn eller foreldre enn for henvendelser fra andre. Dette begrunnes med hensynet til foreldre, og at de kan kvie seg for å ta kontakt med barnevernet for generelle råd og konkret hjelp. Universitetet i Agder mener at henvendelser fra barn og foreldre ikke bør behandles under ett, og at hensynet til barnets beste tilsier en lavere terskel for undersøkelse når en melding kommer fra barnet selv. Hvilken terskel som blir satt handler om barnevernets tilgjengelighet for de barna som velger å selv ta kontakt, og da kanskje spesielt for de som opplever å ikke ha andre som kan hjelpe dem med å oppnå denne kontakten.

Departementet peker på at det alltid skal opprettes en undersøkelse når en privat part selv ber om et tiltak fra barnevernstjenesten, og at undersøkelsen skal ende opp med et vedtak om tiltak eller avslag. Henleggelse av en henvendelse som ansees for å være en bekymringsmelding behandles annerledes enn en søknad. En henleggelse av en bekymringsmelding skal begrunnes, men gir ikke rett til å klage. En henvendelse som vurderes å være en søknad utløser dermed flere rettigheter enn en henvendelse som vurderes å være en bekymringsmelding. Dette skillet gir rom for skjønn. Universitetet i Agder vil påpeke at barn som henvender seg til barnevernet ikke kan forventes å kjenne til disse forskjellene og at de kanskje ikke har et klart et klart ønske om et tiltak ved henvendelsestidspunktet. Det foreslåtte skillet mellom bekymring og søknad er slik Universitetet i Agder ser det,basert på mer administrative hensyn, og i liten grad barns situasjon og behov.

Hjelpetiltak – herunder ettervern

Universitetet i Agder støtter forslaget om et eget kapittel for hjelpetiltak.

Selv om det er behov for å tydeliggjøre barnevernets ansvarsområde, er det likevel grunn til stille spørsmål ved hvordan grenseoppgangene bør trekkes. Det er avgjørende at barnevernet forholder seg til familiens livsbetingelser og sosiale situasjon. Etter vår vurdering bør ikke henvisning til levekår tas ut.

Skillet mellom endrende og kompenserende tiltak er ikke entydig. Kompenserende tiltak kan i seg selv virke endrende, men også bidra til at barnevernet kommer i posisjon til å bidra med veiledningstiltak osv. Vi støtter departementets understreking av at det er behov for fleksibilitet i valg av hjelpetiltak.

Universitetet i Agder støtter endringen om at pålegg om hjelpetiltak også kan rettes mot samværsforelderen. Vi vil samtidig understreke at pålegg om hjelpetiltak er vanskelig å gjennomføre og må brukes unntaksvis.

Vi er enige i at foreldre må kunne ta imot foreldrestøttende tiltak uten at barnet samtykker.

Særskilt om ettervern

Det er gledelig at Departementet ønsker å styrke ettervernsbestemmelsene, bl.a. gjennom presiseringer knyttet til mulighetene for et fleksibelt ettervern og utvidelse av aldersgrensen til 25 år. Samfunnet har et ansvar for å sikre langsiktig støtte til barn med tiltak fra barnevernet.

Det kan synes uklart om forslagene på noen punkter bidrar til en faktisk styrking av ettervernet. Vi vil understreke at arbeid knyttet til nettverk, hjelp til videre kontakt med fosterforeldre, foreldre og søsken vil være av betydning. Støtten for ungdom i overgangen til voksenlivet innebærer ikke nødvendigvis at ungdommene skal endres, men at forholdene legges til rette for en god utviklingsprosess mot en voksenrolle.

Gjennom de vilkårene som stilles i høringsnotatet, kan det synes som at ungdommene ikke rent faktisk får en rett til ettervern. Formuleringen «Særlige behov for hjelp fra barneverntjenesten til en god overgang til voksenlivet, som går utover det ungdom i alminnelighet vil ha» kan undergrave ettervern som en rettighet. Dersom ettervern skal være en reell rettighet kan det ikke være slik at det må argumenteres for dette. Forslaget bidrar til et problemfokus der ungdommene må begrunne at de har særlige behov utover det ungdom i alminnelighet har. Det er en fare for at en slik streng vilkårsfesting åpner for at barneverntjenestene kan nedprioritere ungdom over 18 år.

Det er stor forskjell for ungdom på å få støtte fra barnevernet og NAV. Økonomisk hjelp og støtte til bolig er to av de mest sentrale ettervernstiltakene i barneverntjenesten, og har vært det i mange år. Det er uheldig hvis ungdommene gjøres til sosialklienter fordi de har en barnevernsbakgrunn. NAV preges av en annen institusjonell logikk enn barnevernet og er tilpasset voksne brukere.

Det er en fare for at forslaget gir et dårligere ettervern enn dagens ettervern der det presiseres at avslutning av tiltak må begrunnes med barnets beste.

Universitetet i Agder støtter utvidelse av aldersgrensen til 25 år. Ettervern må begrunnes i barnets beste og formuleres som en rettighet. I dagens situasjon er det få ungdommer som får tiltak etter fylte 20 år, mens ungdom flest får støtte fra sine foreldre langt opp i voksen alder.

Ettervern kan også ses som tidlig intervensjon i det ungdommene etter noen år selv vil bli foreldre og en god overgang til voksenlivet vil gjøre dem bedre i stand til å være gode foreldre.

Akutt-tiltak

Universitetet i Agder er enig i forslaget om å samle alle akuttbestemmelsene i et eget kapittel og vi støtter Departementets vurdering om å fortsette å bruke betegnelsen akutt-tiltak.

Vi oppfatter det som en hensiktsmessig at akutt-tiltak regnes som en midlertidig omsorgsovertakelse.

Vi er også enige i at akutt-tiltak må kunne iverksettes hos en samværsforelder.

Vi er enige i at å frata påtalemyndigheten kompetanse til å fatte midlertidige vedtak i akuttsituasjoner vil kunne innebære betydelig risiko for at barn som er i en akutt faresituasjon ikke vil bli ivaretatt og beskyttet på en forsvarlig måte.

Omsorgsovertakelse

Vi støtter forslagene om å øke rettssikkerheten ved behandling av saker i fylkesnemnd. Barn bør gis rett til å uttale seg direkte til nemda. Retten til å uttale seg direkte til den/dem som tar beslutningen er viktig. Barn vil skjønne at det ikke er ensbetydende med at det er de som bestemmer. På den annen side kan det gi barnet et for stort ansvar. Det er imidlertid viktig at barnevernstjenesten gjør seg kjent med barnets mening og bruker tid på å bli kjent med barnet slik at de kan formidle sine synspunkter. Barn må samtidig gis lov til ikke å uttale seg, eller ikke ha en mening dersom det ikke ønsker det.

Vi støtter en tydeliggjøring av hva som ligger i omsorgsansvaret og foreldreansvaret, og er enig i at bestemmelsene knyttet til omsorgsovertakelse av nyfødte reguleres i en egen bestemmelse og opprettholdes som i dag.

Vi støtter at barneverntjenesten skal vurdere om noen i barnets familie eller nettverk er aktuelle som fosterhjem. Det skal tas hensyn til barnets og foreldrenes mening om dette.

Vi støtter en tydeliggjøring og økt vektlegging av barnets beste i vurderingen av adopsjon av barn i barnevernet.

Samvær

Forslaget om at barneverntjenesten skal utarbeide en konkret plan for kontakt og samvær som kan omfatte flere av barnets nærstående, støttes. Den konktete utformingen må utforrmes i dialog med dem det gjelder og ikke som kvantifisert størrelse i en samværsplan.

Vi støtter forslaget om at adgangen til å ta opp samværssak på nytt snevres inn og endres fra ett til to år.

Oppfølging av barn og foreldre

Det synes hensiktsmessig at oppfølging av barn og foreldre samles i eget kapittel.

Vi støtter forslaget om å pålegge barneverntjenesten å utarbeide planer for videre undersøkelse, barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene når det er truffet akuttvedtak.

Vi er enige i at barnevernstjenesten skal utarbeide planer fot ettervernstiltak. Tiltakene må evalueres jevnlig. Tiltaksplaner og vedtak vil alltid være tidsbegrenset. Det er derfor unødvendig med en ytterligere presisering av lengde på tiltak, ikke minst fordi det vil være vanskelig å vite hvor lenge ungdommen har behov for støtte og det er viktig at ungdommen er trygg på at de har støtte så lenge de har behov for og øsnker det i overgangen til voksenlivet.

Departementet går ikke inn for at foreldre får oppnevnt en støtteperson, med begrunnelse i at det er en fare for at dette kan forsterke konflikt mellom foreldre og barneverntjenesten etter en omsorgsovertakelse. Universitetet i Agder mener det likevel er viktig å utvikle et kompetent utvalg som kan bidra til god oppfølging av foreldrene. Flere foreldre vil ha behov for tett oppfølging umiddelbart etter en omsorgsovertakelse og/ eller behov for slik oppfølging på noe lengre sikt. Det er en oppfølging som ikke nødvendigvis barnevernet kan gi.

Det er viktig at barnevernets ansvar for i å yte hjelp til foreldrene etter omsorgsovertakelse opprettholdes. Selv om f.eks. familievernet utarbeider et tilbud til foreldre som er fratatt omsorgen, vil barnevernet ha et særlig ansvar. For noen foreldre kan også barnevernet være viktige støttepersoner. Ikke alle foreldre er uenig i omsorgsovertakelsen eller i konflikt med barnevernet. Samtidig er det viktig at barnevernet videreutvikler sin kompetanse i å møte foreldre der det er konflikt og vanskelige samarbeidsforhold. Det kan være svært krevende situasjoner og foreldre kan ha behov for oppfølging fra ulike tjenester.

Ved tilbakeføring vil foreldre kunne ha behov for omfattende oppfølging, vi savner en konkretisering av en slik oppfølging.

Fosterhjem

Vi foreslår at fosterforeldre får en rett og en plikt til å gjennomføre en generell opplæring og at barneverntjenesten forplikter seg til å tilby fosterhjemmene den veiledning de har behov for etter plasseringen. Vi vil samtidig understreke at omfanget av formaliserte ordninger i et fosterhjem vil kunne undergrave karakteren av at det nettopp skal være et hjem til forskejll fra feks en liten ininstiutsjon.

Vi støtter at fosterforeldre gis klageadgang på vedtak om flytting fra fosterhjemmet. Det er viktig at fosterforeldrenes stilling tydeliggjøres i ny barnevernslov.

Barnevernsinstitusjoner

Regler for saksbehandling og klage ved brudd på barns rettigheter og bruk av tvang foreslås innlemmet i loven og med tidsfrister. Vi støtter at denne delen av saksbehandlingsvirksomheten innlemmes i loven og at det også i denne sammenheng innføres tidsfrister, i likhet med annen saksbehandling i barnevernet.

Det foreslås at deler av kvalitetsforskriften for institusjoner skal inn i loven – bl.a definert målgruppe og formulerte mål for virksomheten. Vi er bekymret for at et for sterkt fokus på målgruppedifferensiering kan føre til unødige flyttinger og belastninger i barnas liv. En ytterligere vektlegging av differensiering kan få uintenderte konsekvenser der barna tilpasses systemet fremfor at det utvikles praksiser som rommer barn i ulike livsfaser.

Vi stiller oss bak forslaget om like krav til godkjenning av offentlige og private institusjoner.

Å behandle barnet hensynsfult og med respekt for dets integritet, omtales som en rett barnet har og en plikt for institusjonen. Skillet mellom rett og plikt fremstår som et teknisk skille, men uten at det framtår som hensiktismessig. Etter vår mening er det både treffende og saksvarende å omtale dette som barnets rett.

Saksbehandlingsregler

Vi støtter forslaget om å opprettholde partsrettigheter fra 15 år med unntak av saker om atferdstiltak og barn utsatt for menneskehandel. Det anses likevel hensiktsmessig at fylkesnemnda i større utstrekning enn i dag vurderer om yngre barn skal innvilges partsrettigheter.

Behandling av saker i fylkesnemnda

Vi støtter forslaget om at samtaleprosess innføres som et tilbud i alle regioner. Det er likevel viktig at samtaleprosess ikke må føre til utsettelse av å fremme sak om omsorgsovertakelse der dette vurderes som nødvendig.

Barns medvirkning

Når det gjelder barns rett til medvirkning er det etter vår mening bra at denne retten løftes fram og utdypes i loven, men dette bør tydeliggjøres og problematiseres ytterligere. Vi merker oss at det er fylkesnemnda som skal vurdere hvordan barnet skal medvirke under fylkesnemndas behandling av saken. Erfaring fra fylkesnemnda tilsier at det er mye usikkerhet knyttet til hvordan et barns skal høres av nemnda. Dette er vanskelige spørsmål som bør utdypes i forskriften, jf. § 14-13.

Dokumentasjonskravene i forhold til barnets mening både i barneverntjenestens og fylkesnemndas vedtak kan bidra til å gjøre barnets rett til å bli hørt mer reell, jf. §12-4 og § 14-19. Det samme vil gjelde § 12-5 om partenes rett til dokumentinnsyn og unntak for å beskytte barnet, jf § 12-5. Det legges dog opp til en skjønnsmessig vurdering som kan være problematisk. Selv om dette støttes, vil vi likevel peke på faren for utvikling av en prosedyrerasjonalitet hvor det blir mer viktig å dokumentere at en gjør ting rett, men enn å gjøre de rette tingene. På den andre side er barns medvirkning problematisk i det at det faktisk forventes at barn er kompetente og har meninger om egen sak slik at den kan fremføres som ivaretaking av en rettighet. Denne tilskrevne retten og forventningene om å mene noe kan for noen barn fungere undertrykkende og for andre barn ha stor og postiv betydning.

Kommunens og barnevernstjenestens ansvar og oppgaver

Universitetet i Agder støtter departementets forslag om tydeliggjøring av kommunenes ansvar for generell forebygging og at kommunestyret skal vedta en plan for det forebyggende arbeidet. Lovforslaget tydeliggjør kommunens ansvar. Innføring av årlig rapportering vil trolig være et viktig ledd i arbeidet med å sikre forsvarlige tjenester og støttes.

Vi støtter videreføring av gjeldende rett om at barnevernstjenestens ansvar for å sikre at barn mottar tiltak som er nødvendig på grunn av barnets omsorgssituasjon eller atferd. Samtidig er det nødvendig at barnevernet forholder seg til familiens livsbetingelser og levekårsutfordringer og ikke bare henviser til andre instanser, men også ser disse utfordringene i vurderingen av barnets helhetlige omsorgssituasjon og vurdering av tiltak både i barnevernet og i samarbeid med andre tjenester.

Lovforslaget innebærer en videreføring dagens ordning om at barneverntjenesten ledes av en egen leder. Dette støtter Universitetet i Agder. Det kan argumentes for å opprettholde dagens formulering om at det skal være en administrasjon med en leder som har ansvar for oppgaver etter loven, samtidig som det kan være argumenter for å fjerne dagens ordning med egen leder. Det sentrale og viktige er å entydig slå fast at ansvaret for barnevernet på kommunalt nivå tilligger kommunen. Hvordan kommunen rent praktisk organiserer seg blir et kommunalt internt liggende. Ansvarsforholdet mellom barneverntjenestens leder og kommunestyret kan ha i seg en kimé til uklarheter, men høringsnotatet poengterer at det er kommunen som er ansvarlig for barneverntjenestens oppgaver etter loven.

Vi er enige i at kommunen må ha en ordning der barnevernet er tilgjengelig til enhver tid.

Statlig barnevernsmyndighet

Departementet ønsker høringsinstansenes syn på om det er kommunen eller Bufetat som skal avgjøre om barnet skal tilbys plass i beredskapshjem eller institusjon i akutt-saker. Etter vår oppfatning er den kommunen som kjenner barnet som bør avgjøre om barnet skal tilbys plass i akuttinsittusjon eller beredskapshjem dersom begge tiltak er tilgjengelige. Det er kommunen som har det beste grunnlaget for å kunne vurdere hva som er barnets beste. Ivaretakning av barnets beste i slike situasjoner forutsetter nærhet og kjenneskap til det enkelte barnet.

Konsekvenser av forslagene

Departementet stipulerer økonomiske konsekvenser for ulike deler av lovforslaget, og angir flere steder at det på kort sikt vil medføre utgifter, men at det på lang sikt vil være besparende. Det er riktig at godt forebyggende arbeid generelt koster mer på kort sikt, men at det betaler seg på lang sikt. Dette gjelder også for mer systematisk arbeid med bekymringsmeldinger, undersøkelser, planlegging og oppfølging av tiltak, nettverksinvolvering, regelmessig evaluering, god oppfølging av ungdom mellom 18 og 25 år m.m.