Forsiden

Høringssvar fra Høgskolen i Innlandet

Dato: 30.07.2019

Svartype: Med merknad

Til

Barne- og familiedepartementet

Høringsnotat - Forslag til ny barnevernslov

Vår ref: 19-01923

Dato: 30. juli 2019

Høringsuttalelse fra Høgskolen i Innlandet, Institutt for sosialt arbeid og veiledning

Vi registrerer at mange av forslagene fra barnevernlovutvalget i NOU 2016:16 er fulgt opp, både ved endringer av dagens barnevernlov som trådte i kraft 1. juli 2018 og gjennom dette høringsnotatet. Fagmiljøet ved Institutt for sosialt arbeid og veiledning, Høgskolen i Innlandet vurderer dette som gjennomgående positive endringer.

Målet med de foreslåtte lovendringene synes først og fremst å være å videreføre dagens lov, men i en forbedret utgave. Dette er noe vi vil støtte. Vi ser ikke et behov for store endringer i det juridiske grunnlaget for barnevernet. Barnevernloven bygger på grunnleggende rettsprinsipper, og loven har utviklet seg gradvis i takt med de samfunnsendringene som berører barn generelt. Lovforslaget understreker både i sin språkdrakt og i sitt innhold hvordan barnevernloven bygger på menneskerettighetene.

Her er noen utvalgte kommentarer til enkelte trekk ved høringsnotatet:

· Vi mener det er riktig å sette et tydeligere fokus på barneverntjenestens beslutninger, blant annet gjennom nye og mer omfattende krav til dokumentasjon. Dette gjelder krav til hele saksgangen, fra melding til tiltak. Å klargjøre sakens faktum kan for eksempel by på store utfordringer, og her kan en felles nasjonal utredningsmal være en støtte i dette arbeidet. I vår barnevernutdanning ved Høgskolen i Innlandet får studentene opplæring i utredningsmodellen BBIC – Barnets behov i sentrum, som vi mener gir et godt grunnlag for en forsvarlig undersøkelse og dokumentasjon.

· Vi vil likevel få understreke at man fortsatt har store utfordringer i mange kommuner, der oppgavene ikke står i forhold til ressursene – hverken økonomisk, kompetansemessig eller det høye antall saker pr saksbehandler. Det er mulig at den vedtatte barnevernsreformen vil avhjelpe noen av disse utfordringene, men det gjenstår å se. Vi ser derfor fram til resultatet av departementets planlagte arbeid med kompetansestrategien for det kommunale og det statlige barnevernet, og hvilke konsekvenser dette vil få for landets barnevernutdanninger og de foreslåtte krav til autorisasjon.

· Vi har også en bekymring knyttet til at fokuset på å bedre saksbehandlingen i barneverntjenesten kan gå ut over sosialarbeiderens mest sentrale oppgave – å gi hjelp som faktisk hjelper. Det er en fare for at kommunene setter inn mer ressurser på observasjon og å identifisere og dokumentere problemer på bekostning av ressurser som trengs for å løse problemer. Barneverntjenesten trenger støtte til å gjøre begge deler. Forskning viser at mange av de barna og foreldrene med store og komplekse problemer og som mest trenger hjelp, er de som får minst hjelp.

· Det er for oss åpenbart positivt at departementet i høringsnotatet vil styrke barneperspektivet i barnevernloven. Dette er helt i tråd med den generelle samfunnsutviklingen som omfatter barns rettigheter. I en tid der barnevernet blir utsatt for kritikk fra internasjonalt hold, er det viktig at også vår lovgivning understøtter klart og tydelig barnets rett til omsorg og beskyttelse, og at barnets stemme får sin rettmessige plass.

· Vi støtter derfor forslaget om å lovfeste unntak fra partenes rett til dokumentinnsyn direkte i barnevernloven. Selv om vi i dag har flere unntak fra innsynsretten i forvaltningsloven, kan det å klargjøre reglene i barnevernloven være viktig. Dette kan innebære at barnet får større tillit til at opplysningene ikke går videre til foreldrene der innsyn kan utgjøre en fare for barnet. Det er også viktig at barneverntjenesten uansett bruker opplysningene fra barnet på en faglig forsvarlig måte. Informasjon som barnet har gitt kan være fristende å bruke som effektive argumenter i en beslutningsprosess, der barnet må bære støyten og ikke barneverntjenesten.

· Reglene om taushetsplikt m.m. har fått sitt eget kapittel i lovforslaget, og det understreker betydningen av disse reglene. Det er fortsatt mange i offentlig virksomhet som opplever reglene som vanskelig å forstå og håndheve, og det er fortsatt for mange bekymringsmeldinger som ikke blir sendt til tross for meldeplikten. Det er også for mange offentlige aktører som sender bekymringsmeldinger til barnevernet og på den måten bryter egen taushetsplikt fordi de ikke forstår at det er en høy terskel for å melde saker til barnevernet. Det ser ut til at denne manglende forståelsen også finnes i en del barneverntjenester. Det er derfor å håpe at den nye framstillingen av reglene i kap 13 kan føre til bedre kunnskap og bruk av reglene.

· Lovforslaget om rett til samvær med søsken uavhengig av om det er hel-, halv- eller stesøsken, er viktig for å støtte barnets grunnleggende rett til familieliv. Det samme gjelder viktigheten av å innvolvere familie og nettverk i alle faser av en barnevernsak.

· Vi registrerer også med glede at departementet forslår å heve aldersgrensen for rett til barnevernstiltak til 25 år.

· Samtaleprosess i fylkesnemnda ser også ut til å være et vellykket prosjekt, og det foreslås derfor å gjøre dette til en varig ordning. Vår erfaring med aktører som har deltatt i dette, viser at samtaleprosess vil være ett av flere viktige verktøy for å få til gode løsninger som kan være med å ivareta de komplekse utfordringene disse sakene bærer i seg.

· I NOU 2016:16 kap 8 forslo barnevernlovutvalget blant annet å utrede en «Barnevernhelsereform». Dette var knyttet til de utfordringene som eksisterer i samarbeidet mellom barnevern og psykisk helsevern. Vi registrerer at departementet har igangsatt arbeid for barn med sammensatte behov og som er i grenseland mellom psykiatri, kriminalomsorg og barnevern. Det er positivt, men kan ikke avgrenses slik at det bare omfatter barn som begår alvorlig kriminalitet. Vi vet at svært mange barn med tiltak fra barnevernet har psykiske lidelser og behov for hjelp fra flere instanser. Vi håper derfor departementets oppfølgning av dette arbeidet omfatter alle barn i barnevernet som på denne måten faller mellom flere stoler.

Vennlig hilsen

Grethe Netland - Instituttleder

Camilla Bennin - Høgskolelektor, jurist ved barnevernutdanningen