Forsiden

Høringssvar fra Marker kommune

Dato: 12.07.2019

Svartype: Med merknad

Marker kommune

Høring ny barnevernlov

Marker kommune støtter at oppbygningen av loven har gjort den mer logisk og tilgjengelig. Vårt syn er også at barnets perspektiv har kommet tydeligere fram. Noen steder i teksten er det brukt begrepet "barnevernet" og andre steder "barneverntjenesten" om den kommunale barnevernstjenesten. Marker kommune ønsker at samme begrep brukes gjennomgående og at man da velger begrepet "barnevernstjenesten".

Marker kommune støtter at henleggelser av undersøkelser gjøres i vedtaksform og med faglig begrunnelse. Dette gjør prosessen rundt disse avgjørelsene tydeligere og antas å bedre kvaliteten på de vurderingene som blir gjort rundt dette. Vi stiller oss litt spørrende til den siste setningen i § 2-1

"Henleggelse av åpenbart grunnløse meldinger trenger ikke begrunnes"

Gjeldende lovverk og praksis er slik at det er kun "åpenbert grunnløse meldinger" som kan henlegges, de øvrige meldingene skal føre til nærmere undersøkelse. På bakgrunn av dette oppleves det som om denne siste setningen slår ihjel det øvrige innholdet i bestemmelsen.

Marker kommune støtter presiseringen av at :

Barnevernstjenesten skal undersøke barnets helhetlige omsorgssituasjon ...

Slik vi forstår forslaget er dette tatt inn for at barneverntjenesten også skal ha mandat til å gjøre undersøkelser i forhold til omsorgssituasjonen til barnet under besøk hos samværsforelder. Marker kommune støtter intensjonen som ligger til grunn for dette. Vi ser at det kan være praktisk utfordrende i forhold til hvilken kommune som har ansvar, I forhold til reiseavstander og praktisk utførelse av dette arbeidet og barneverntjenesten vil kunne få en vanskelig balansegang mellom lov om barnevernstjenester og lov om barn og foreldre. Marker kommune mener at en presisering av innholdet i dette er viktig.

§ 2-3 Adgang for barneverntjenesten til å ta opp henlagte undersøkelser innen 6 .mnd etter henleggelse.

Marker kommune støtter at etablert praksis med å henlegge med bekymring blir tydelig lovfestet.

KAP 3 Hjelpetiltak

Marker kommune støtter intensjonen om at arbeidet med hjelpetiltakene i barneverntjenesten skal være systematisk, av høy kvalitet og at barneverntjenesten skal kunne tilby et spekter av hjelpetiltak tilpasset behovene i den enkelte sak.

En rekke ulike evidensbaserte metoder og ulike tiltak er i dag aktuelle som hjelpetiltak ovenfor barn, ungdom og deres familier. Disse tiltakene krever i mange tilfeller egen spesialisert utdanning, veiledet praksis, egen sertifisering og en viss mengde trening for å være godkjente og virkningsfulle. Marker kommune mener det er nødvendig med en presisering av hvor langt kommunens ansvar strekker seg i forhold til å kunne tilby ulike varianter av denne typen tiltak. Kommunen ønsker egen forskrift om kvalitet i hjelpetiltak velkommen.

§ 3-1 Frivillige hjelpetiltak

Forslaget inneholder bestemmelser om at barnevernsundersøkelse kan rettes mot samværsforelder og at f.nemnda kan pålegge samværsforelder tiltak. Bør dette også inn i § 3-1 at frivillige hjelpetiltak kan settes i verk ovenfor samværsforelder?

§ 3-4 Pålegg om hjelpetiltak kan også rettes mot hjemmet der barnet har samvær.

Mange barn som er gjenstand for tiltak fra barnevernstjenestens side har en oppvekst med to familier. At f.nemnda har anledning til å pålegge hjelpetiltak også ovenfor samværsforelder, mener Marker kommune gjenspeiler dagens virkelighet for mange barn. Marker kommune støtter denne endringen.

I mange tilfeller vil disse foreldrene være bosatt i annen kommune og i mange tilfeller vil et nært samarbeide med bostedskommunen være viktig. Samarbeide med bostedskommunen rundt den totale familiesituasjonen til samværsforelderen vil i mange tilfelle kunne være aktuelt. I neste hånd vil dette kunne føre til uenighet rundt ansvarsforhold, faglig uenighet rundt tiltak som igangsettes, uenighet rundt betaling og uenighet rundt hvilken kommune som har ansvar for betaling etc. Marker kommune anser det som nødvendig at bestemmelsen utfylles med konkrete retningslinjer.

§3-6 hjelpetiltak for ungdom over 18 år

Marker kommune støtter at tiltak og tjenester til barn som har mottatt hjelp fra barneverntjenesten utvides til inntil fylte 25 år. Forskning viser at barn som har vært utsatt for omsorgssvikt pådrar seg varige skader som gjør de sårbare ved overgangen til voksenlivet. Mange har pådratt seg betydelige tilleggsvansker i form av rusproblematikk, psykiske lidelser, mangler i utdanningsløpet mv. De har også oftere mindre voksenstøtte fra naturlig nettverk enn hva andre barn og unge har. Marker kommune opplever det som viktig at barneverntjenesten har et særlig ansvar for å bidra til at denne viktige livsfasen kan bli så god som mulig.

Marker kommune støtter videre at tiltak kan settes i verk selv om de har vært uten tiltak i en periode. Dette fordi at dette er en periode av livet hvor man lett kan gjøre feilvurderinger, og det er da viktig at man kan henvende seg tilbake til barneverntjenesten for å få bistand videre til tross for dette. Vi mener imidlertid at det er behov for en konkretisering av i Annholdet i denne bestemmelsen.

Nav, helsevesen, skoleverk, kommunale hjelpetjenester mv har alle ordninger som skal bidra til hjelp for personer som av en eller annen årsak har behov for ekstra hjelp, behandling og/eller tilpasning for å mestre hverdag og arbeidsliv. Dette innebærer at mange instanser bærer ansvar for disse unge voksne. Marker kommune er opptatt av at eventuelle ettervernstiltak fra barneverntjenestens side må samordnes med andre hjelpeinstanser og det er videre også nødvendig med en grenseoppgang mellom de ulike instansenes ansvar også i forhold til hvor langt barnevernstjenestens ansvar strekker seg. Dette for å sikre at denne gruppen mottar koordinert hjelp og for å forhindre at denne gruppen blir “kasteballer i systemet.

Kap 4 Akuttvedtak

Bestemmelsene rundt midlertidige hjelpetiltak og omsorgsovertagelser ser ut til å være tilnærmet lik gjeldende rett. Marker kommune oppfatter det som riktig at bestemmelsen om at påtalemyndigheten fortsatt har anledning til å fatte akuttvedtak videreføres. Dette med bakgrunn i å sikre at det alltid vil være noen tilstede med denne myndigheten.

Marker kommune støtter at plassering i henhold til akuttbestemmelsene nå blir regnet som en midlertidig omsorgsovertagelse. Dette slik at ansvarsforholdene under “akuttperioden” følger kommunens ansvar ved en omsorgsovertagelse. Vi mener dette gir klare ansvarsforhold og god struktur for arbeidet også i akuttfasen.

Kap 5 Omsorgsovertagelse, fratakelse av foreldreansvar og adopsjon

Marker kommune oppfatter at bestemmelsene rundt barneverntjenestens mest inngripende virkemidler innholdsmessig er relativt like som i dagens lovgivning.

At alle bestemmelsene om omsorgsovertagelse samles i en paragraf gjør at bestemmelsene om dette blir lettere å orientere seg i.

Marker kommune oppfatter det som nyttig at det foretas en konkretisering av hva som er foreldrenes del av foreldreansvaret etter omsorgsovertakelse i § 5-4.

Marker kommune synes det var ryddig at bestemmelser rundt besøkskontakt etter adopsjon blir tatt inn i loven og samlet i egen pragraf.

§ 5-7 Oppheving av vedtak om omsorgsovertagelse

Marker kommune merker seg at 12 mnd frist for ny vurdering av omsorgsovertagelse videreføres. Marker kommune er av den oppfatning at barn plassert av barneverntjenesten i stor grad kan påvirkes negativt av hyppige saksanlegg knyttet til samvær eller selve omsorgsovertagelse. Dette skaper usikkerhet, utrygghet og vanskeliggjør tilknytningsprosessene til fosterhjemmet. Dette gir ikke gode betingelser for barnets utvikling. For mange barn er dette en betydelig stressfaktor i tillegg til tidligere påførte traumer gjennom oppveksten. Marker kommune hadde ønsket at det ble satt en lengre tidsfrist for når sak om gjenopptagelse kan fremmes på nytt.

Alternativt er det Marker kommunes syn at det utarbeides kritereier for når tidligere behandlede saker skal være gjenstand for ny behandling. Marker kommune ser at det stilles krav om “vesentlige endringer i barnets situasjon” dersom sak skal fremmes på nytt når den tidligere ikke er blitt tatt til følge med begrunnelse i barnets tilknytning til mennesker og miljø der de er. Marker kommune mener at denne bestemmelsen må benyttes slik at usikkerhet rundt plasseringen reduseres for mange barn. Gjentagende behandling av saker for fylkesnemnd og domstol er også svært ressurskrevende for barneverntjenesten

Kap.6 Atferdstiltak

Marker kommune støtter forslaget slik det foreligger.

Kap.7 Samvær og kontakt etter omsorgsovertagelse.

Marker kommune synes det er bra at bestemmelsene om samvær nå er viet et eget kapittel. Et bevisst forhold til samvær og kontakt etter omsorgsovertagelse er et sentralt moment for å kunne skape gode oppvekstbetingelser for barnet.

Barnet vil gjennom forslaget få en utvidet rett til samvær med søsken og det åpnes også opp for utvidet kontakt med øvrig familie etter omsorgsovertagelse. Dette er et gode, men for mange barn kan dette bety at det vil bli mange personer som barnet har rett til kontakt med. Behovet for kontakt med biologisk familie må vektes opp mot behovet for stabilitet i hverdagslivet for barnet, behov for barnet til å kunne tilknytte seg fosterforeldrene, reaksjoner hos barnet, barnets egen mening, praktiske forhold mv. Marker kommune er av den oppfatning at det på den ene siden åpnes for omfattende kontakt med utvidet biologisk familie samtidig som totalsituasjonen for barnet er av en slik karakter at dette ikke er tilrådelig.

Ved en utvidelse av antall personer som kan være samværsberettiget, vil det være flere som reiser krav som barnevernstjenesten skal behandle. Dette vil i seg selv utgjøre et større trykk på tjenesten og det er grunn til å tro at det vil medføre en del ankebehandlinger for f.nemnda som øker trykk og kostnader ytterligere. Disse ankebehandlingene medfører videre at barnet og familien i disse periodene vil være under psykisk stress som vanskeliggjør barnets tilknytning. Marker kommune støtter at intervall for å gjenoppta disse sakene settes til to år. Marker kommune er urolig for at denne endringen vil medføre økt trykk og kostnader på tjenesten og økt uro rundt en del barn under omsorg.

Lovforslaget inneholder i § 7-3 bestemmelse om at barnevernstjenesten skal lage en plan for gjennomføringen av samværet som er fastsatt av fylkesnemnda. Marker kommune anser at fatsettelse og gjennomføring av samvær er en sammensatt prosess som krever en helhetlig forståelse av plasseringens innhold og målsetting, forståelse av barnets relasjon til tidligere familie etc , praktiske ting som skal hensyntas m.v. Marker kommune er opptatt av at det sentrale moment i dette arbeidet er at grundige vurderinger rundt samvær gjøres. Arbeidet med omsorgsplaner skal ivareta dette. Mange komplekse plasseringer har i dag en tiltaksplan i tillegg som skal ivareta bl.a. utøvelse av samvær. Marker kommune mener at disse vurderingenebør legges inn i barnets omsorgsplan og vi ser ikke behovet for å lovbestemme at enda en plan skal utarbeides.

Kap 8 Oppfølging av barn og foreldre.

At barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn og foreldre uavhengig av tiltak samles i eget kapittel mener vi er med på å understreke dette viktige ansvaret. Dette fremstår ryddig og bra.

Marker kommune opplever at det ikke er store innholdsmessige endringer i bestemmelsene i forhold til eksisterende regelverk.

Kap 9 Fosterhjem

I § 9-3 vedrørende krav til fosterhjem er det satt opp forventninger til fosterhjem. Marker kommune synes det hadde vært på sin plass at begrepet “kjærlighet” kunne vært brukt også i denne bestemmelsen. Vi mener det godt kan fremheves at evne til å møte barnet med “kjærlighet” er forventet av fosterhjem.

I § 9-4 heter det at “Når barnevernstjenesten vurderer dette, skal den bruke verktøy og metoder for nettverksinvolvering, dersom det er hensiktsmessig.” Marker kommune oppfatter dette som en rent faglig føring for hvordan kartlegging av nettverk skal foregå. Marker kommune mener at dette henger sammen med lovens krav til forsvarlighet og at det kan utelates fra denne bestemmelsen.

§ 9-5 snur rundt på godkjenningsansvaret når det gjelder nye fosterhjem. Etter bestemmelsen blir dette ansvaret nå tillagt omsorgskommunen. Marker kommune stiller seg bak dette da hjemmet skal godkjennes i forhold til det enkelte barn og barnet er det omsorgskommunen som kjenner. Bestemmelsen gir ingen føringer på at bostedskommunen behøver og involveres i godkjenning av nye fosterhjem. Marker kommune mener at en godkjenning av fosterhjem i noen grad også bør involvere bostedskommunen, da bostedskommunen i mange tilfelle kan sitte med viktig informasjon om familien, nærmiljø og andre forhold av betydning.

§ 9-6 Oppfølging av barn i fosterhjem og oppfølging av fosterfamilien

Bestemmelsen er uendret fra tidligere lovverk. Marker kommune mener at det finnes mange svært gode grunner til å endre dette til at bostedskommunen får ansvar for praktisk og faglig oppfølging av fosterbarnet og familien.

« Bostedskommunen skal yte barnet/familien ordinære tjenester som skole, barnehage, sfo m.v. Bostedskommunen har også ansvar for å tilrettelegge disse tjenestene slik at det enkelte barn får gode oppvekstvilkår. Dersom bostedskommunen har ansvar også for oppfølging av fosterbarnet og familien vil man få et mer helhetlig blikk på barnets/familiens situasjon og vil derigjennom kunne yte bedre tilpassede tjenester.

« Fosterhjemsplasserte barn med funksjonshemminger vil være et helhetlig ansvar for bostedskommunen. Ved dagens ordning skilles det på hvilke utfordringer som skyldes at barnet har vokst opp i omsorgssvikt og hva som eventuelt skyldes funksjonshemming. I lys av ny forskning hvor det slås fast at omsorgssvikt gir varige skader i hjernen m.v. blir et slikt skille svært vanskelig å trekke. Ut fra barnet og fosterhjemmets ståsted er et slikt skille uten mening og medfører kun at det blir flere personer å forholde seg til, økt byråkrati, ulike vurderinger fra kommunene og de risikerer å bli gjenstand for drakamp om ansvar mellom kommunene.

« Hensyn til effektivitet og oversikt i den enkelte sak fra barneverntjenestens side vil bedres ved at ansvar for oppfølging av fosterhjem legges over på bostedskommunen. Den enkelte saksbehandler vil lettere kunne ha oversikt i saken gjennom at saksbehandler kjenner de lokale forholdene rundt familien, kjenner hjelpeapparatet på stedet, kjenner nærmiljøet og har etablerte samarbeidsformer med instansene rundt barnet.

« Barneverntjenesten vil spare økonomiske og personellmessige ressurser gjennom at reisevirksomhet i fosterhjemsarbeidet blir kraftig redusert.

« Fosterhjemsplasserte barn har nå rettigheter til å opprettholde tiltak til fylte 25 år. De vil i mange tilfeller fortsatt være i behov av kommunale tiltak istedenfor eller som et supplement til oppfølgingen fra barneverntjenesten. Dette kan være tilrettelegging av bolig, kont med psykiatri tjenesten i kommunen m.v. Dersom barnet har hatt lokal oppfølging gjennom oppveksten vil mange ganger behovet være kjent og kommunen kan planlegge tiltak i sammen med familien og barnet i god tid. I dag blir dette ansvaret noen ganger overført ved fylte 18 år og ungdommen er ukjent for bostedskommunen.

« Marker kommune oppfatter at det kan være grunn til å dele ansvaret for vurdering av behov for støttetiltak rundt den enkelte fosterfamilie fra den kommunen som har betalingsansvar for tiltaket. Marker kommune mener at dette vil være en sikring av at tiltak settes i gang ut fra behovene i saken og ikke preges av at økonomiske hensyn tas.

« Bostedskommunen vil få bedre oversikt over fosterbarna i kommunen og kan lettere igangsette f.eks gruppetiltak for barna og eventuelt fosterhjemmene i egen kommune.

I § 9-10 opprettholdes dagens ordning med tilsyn med fosterhjem. Ved en endring av ansvarsforholdene som argumentert for ovenfor, kan man tenke seg at oppfølging av fosterhjemmet og tilsyns med fosterhjemmet slås sammen slik at bostedskommunen må rapportere til omsorgskommunen. Videre kan man tenke seg en ordning der bostedskommunen tillegges en rapporteringsplikt til omsorgskommunen om det totale tilbudet som barnet/fosterhjemmet mottar.

Marker kommune mener at ansvaret for saksbehandling, ansvaret for oppfølging av foreldre, ansvaret for utforming av samværsavtaler og ansvar for finansiering fortsatt bør være tillagt omsorgskommunen. Det er oppfølging av barnet og fosterhjem som bør endres. Marker kommune ser at en slik omlegging av dette ansvaret er en stor endring som eventuelt må følges opp med utfyllende regelverk vedrørende betalingsordninger etc.

Kap 10 Barnevernsinstitusjoner m.v.

Marker kommune stiller seg positive til at alle bestemmelser rundt barn i institusjon er samlet i eget kapittel i loven. I tråd med lovens formålsparagraf derordet kjærlighet benyttes er det Marker kommunes oppfatning at dette også bør komme frem i § 10 – 1 “Institusjonens ansvar”

Kap 11 omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere.

Marker kommune har ingen bemerkninger til dette kapitlet

Kap 12 Saksbehandlingsregler.

Marker kommune anser at lovgiver har lyktes i å tydeliggjøre forventningene til saksbehandlingen i barneverntjenesten på en god måte. Rettighetene og ansvaret til de ulike aktørene kommer tydelig fram.

Kapittel 13 Taushetsplikt, opplysningsplikt og adgang til å gi opplysninger

Marker kommune opp fatter at bestemmelsene i stor grad bekrefter gjeldende rett og har ingen bemerkninger til bestemmelsene. At alle bestemmelsene vedrørende dette er samlet i eget kapittel gir et ryddig og oversiktlig bilde av bestemmelsene på området.

Kapittel 14 Behandling av saker i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.

Marker kommune støtter at barn skal gis anledning til å uttale seg direkte til fylkesnemnda. Marker kommune støtter at bestemmelse om samtaleprosess tas inn i lovverket. Vi anser at dette i mange saker kan være et bidrag til konstruktive løsninger for barnet, bidra til lavere konfliktnivå og være et bidrag til forpliktende løsninger for begge parter.

Marker kommune støtter forslaget om at utgifter til tolk og sakkyndig oppnevnt av fylkesnemnda skal dekkes av f.nemnda og ikke kommunen. Dette vil fjerne spørsmålet om binding mellom den ene parten og den sakkyndige. Marker kommune stiller spørsmålstegn ved at beløpet som kommunene tidligere har brukt til dette skal overføres til f.nemndene. Dette høres ut som en vanskelig størrelse å beregne og vi anser det som urimelig at kommunene skal bidra til å dekke f.nemndenes kostnader til egen saksbehandling. Dette er utgifter som bør dekkes inn fra statlige overføringer.

Kapittel 15 Kommunens og barnevernstjenestens ansvar og oppgaver

Marker kommune opplever det som ryddig at kommunens forpliktelser er samlet i eget kapittel. Formuleringene i kapitlet er også gjennomgående konkret og tydelig.

Kommunens ansvar for forebyggende arbeid er blitt tydeliggjort og det kreves plan og samordnede tiltak. Videre understrekes det at flere instanser enn barneverntjenesten har et ansvar for det forebyggende arbeidet. Dette er etter Marker kommunes oppfatning en viktig presisering av kommunens ansvar på området og et viktig bidrag til å kunne skape gode oppvekstvilkår i kommunen.

Marker kommune støtter presiseringen som ligger i § 15-2, der det kommer tydelig frem at det er et overordnet kommunale ansvar å ha en forsvarlig og kompetent barnevernstjeneste.

§ 15-6 innebærer en klar presisering av barnevernstjenestens ansvar for å samarbeide med andre kommunale instanser og for å utarbeide individuell plan for alle barn med behov for dette. Marker kommune støtter dette. Hvordan pålegget om individuell plan skal tolkes er for oss noe uklart. Betyr dette at barnevernstjenesten har ansvar for å koordinere alle individuelle planer der barnevernstjenesten er inne eller er det fortsatt slik at dette ansvaret kan tilligge andre hjelpeinstanser?

Marker kommune støtter forslaget til årlig rapportering til kommunestyret i kommunen.

Kapittel 16 Statlig barnevernsmyndighet

Marker kommune har ingen bemerkninger til forslaget slik det foreligger

Kapittel 17 Statlig tilsyn

Marker kommune har ingen bemerkninger til dette kapitlet.