Forsiden

Høringssvar fra Barneverntjenesten i Trysil og Engerdal

Dato: 18.07.2019

Svartype: Med merknad

NOTATER TIL HØRING – NY BARNEVERNSLOV

– fra barneverntjenesten i Trysil og Engerdal, 19.7.19.

  • Bra med det styrkede barneperspektivet, med økt fokus på barnet, på barnets medvirkning og barnets stemme. Ser også at det er en mer tidsriktig lov.

  • Nasjonal plan for hjelpetiltak hilses velkommen, men det haster med å få ting opp på bordet for at kommunene skal få jobbet med dette og være klare til reformen/ny lov kommer. Det samme med digitaliseringen. Se også uttalepunkt om tiltaksplaner under.

  • Bra med fokus på tiltaksplan som verktøy for oppfølging og evaluering. Vi i barneverntjenesten i Trysil og Engerdal håper at dette blir en del av kompetansehevingen i barnevernet, og at man gjennom dette sikrer mer lik kvalitet på tiltak, planer og evaluering/oppfølging på tvers av kommunegrenser og saker. Se også uttalepunkt om nasjonal plan for hjelpetiltak over. Det synes helt naturlig å skulle ha en tiltaksplan også ved ettervern.

  • Når det gjelder Senter for foreldre og barn, er vår erfaring at opphold her ofte vil bære preg av en kombinasjon av utredning og veiledning. Det synes derfor lite hensiktsmessig å lage et skarpt skille her, slik som man i høringsnotatet får inntrykk av at det jobbes for. Økonomisk bør Bufetats betalingsansvar opprettholdes, slik at kommunene reelt kan benytte tiltaket (som allerede i dag er svært dyrt). I saker hvor man plasserer en familie på familiesenter er situasjonen alvorlig, og det er uheldig om økonomiske ordninger gjør at kommunene velger bort et tiltak som både kan hjelpe og tilrettelegge for bedre tilpasset hjelp til barn og familie i framtida.

  • Akuttvedtak: bra (og naturlig) at det tydeliggjøres at stedfortreder også har kompetanse til å fatte. Det samme gjelder det at påtalemyndigheten fortsatt har kompetansen. Vi mener dette i større grad sikrer utsatte barn.

  • Midlertidig flytteforbud: her bør det gis mulighet for å regulere samvær, dette savnes per i dag.

  • Kartlegging av barnets «nære relasjoner» i fbm begjæring om tiltak for nemnda: vi ser at det har en god og viktig intensjon, men at det også vil kunne bli krevende særlig i de konfliktfylte sakene. Mange vil kunne hevde de er nære barnet, og barnet kan fort bli satt i en lojalitetskonflikt når det må uttale seg om hvem de regner som nære. Dette vil igjen kreve mye av barneverntjenesten å kvalitetssikre – og som nevnt særlig i de allerede konfliktfylte sakene.

  • Å sette fokus på hva som er barnevernets oppgaver og hører til barnevernet opp mot hva som er andre tjenesters ansvar er svært bra, og ønskes velkommen. Understreking av at barnevernet ikke skal påta seg ansvar/oppgaver som tilhører andre tjenester er betimelig. Barneverntjenesten i Trysil og Engerdal er imidlertid usikre på hvordan dette vil la seg løse i praksis. Vi opplever at barnevernet i dag blir sittende med en del saker som andre helst ikke vil ha eller ikke vil bruke ressurser på. Mange andre tjenester er mer regelstyrte og oppleves mer rigide i tolkningen enn barnevernet, eks. NAV, tjenester for både psykiske og fysiske vansker hos barn. Vi antar at en presisering av hva som er barnevernets oppgaver vil føre til at en del ting defineres «ut» av barnevernet, og at det både sentralt og lokalt vil brukes som argument for en reduksjon av overføringer/utgifter til barnevern. Vi er redde for at det likevel ikke vil gi noen reell endring annet enn at barnevernet ikke lenger gis ressurser, men likevel blir sittende med oppgavene, - alternativt at en del barn og familier vil leve med en problematikk som ingen instanser vil hjelpe dem med. Vi vet jo også at om en vanske rundt et barn/en familie får gå lenge nok uten hjelp, ender det tilslutt opp med å bli barnevernets ansvar uansett …

  • Som en videreføring av punktet over, vil vi nevne at det både er viktig og riktig med kompetanseheving innen barnevern. Det er imidlertid særlig tre utfordringer knyttet til dette slik vi ser det per nå: 1) Behovet for kompetanseheving og kunnskap knyttet til barn/familier/»barnevernskunnskap» er kanskje like viktig og ikke minst større i andre etater/tjenester, og må på plass dersom man skal få til å arbeide mer helhetlig og tverrfaglig rundt barn/familier. 2) De kompetansehevende tiltakene som per nå er satt inn for å styrke barnevernet oppleves som til dels lite tilgjengelige (særlig videreutdanningene, som har liten kapasitet), dels som mindre relevante, og 3) Det er fortsatt så mye uavklart rundt reformen og hva som vil bli kommunens ansvar at selv om man vil satse på kompetanseheving er det usikkert hva man bør prioritere først og sist. Vi mangler klare styringssignaler. Barnevern inneholder også en del særskilte utfordringer som blir for spesifikke til at man kan ha tiltak for det innad i én kommune. Vi savner noe rundt hva som er tenkt rundt dette.

  • I forhold til de to foregående punktene gjelder dette også for forebyggende arbeid. Barneverntjenesten i Trysil og Engerdal ser verdien i forebygging og mener det er helt rett fokus. Med godt forebyggende arbeid må man forutsette at man kan spare mye på sikt, også økonomisk. Imidlertid krever en slik satsing en robusthet særlig i starten som vi tror mange kommuner ikke har, både når det gjelder kompetanse, penger og personell/kapasitet både i barnevernet og hos andre aktører. Skal man lykkes må det derfor følge med ressurser ut til kommunene.

  • Når det gjelder ettervern og utvidelse her, synes det noe pussig at det kun er kommunene som har ansvaret for dette, og at statens betalingsansvar ikke forlenges tilsvarende. Det gir grunn til å undre seg over hvor reelt en påstått satsing på ettervern er, eller om det blir mest en endring hvor staten kan si at der har man gjort sitt med lovendringen og at resten er opp til kommunene.

  • Generelt er det i høringsnotatet gjennomgående fokus på mer ansvar til kommunene på barnevernsfeltet. Barneverntjenesten i Trysil og Engerdal er ikke uenige i retningen, men ser også en del utfordringer og potensielle vansker knyttet til dette. Særlig usikre er vi på om det i forbindelse med det økte ansvaret også følger tilsvarende ressurser. I kapittel 22 om konsekvenser av forslagene, er det jevnt over en tilnærmet standardfrase at endringene «ikke vil medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunene» eller «ikke vesentlig» merarbeid. Isolert sett kan dette kanskje stemme, men når det totale volumet av endringer blir så vidt stort, må man innse at forslagene samlet likevel vil innebære nettopp vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene. Særlig gjelder dette tidsbruk og dermed kapasitet i tjenesten. Som eksempel kan det nevnes økt brukerinvolvering, at man skal undersøke barnets helhetlige omsorgssituasjon inkl. samværsforelder, nettverksinvolvering, regler ved fylkesnemndsbehandling. Dette må gjenspeiles i ressurser fra staten og til kommunene som skal ta ansvaret, ellers kan dette bli en farlig endring.

  • Når det gjelder kommunal styring og ledelse av barnevernet, er barneverntjenesten i Trysil og Engerdal positive til fokuset på at kommuneledelsen skal få mer innsikt i og eierforhold til barneverntjenesten. Vi er imidlertid usikre på åpningen for at kommunens politiske og administrative ledelse skal kunne instruere og overprøve barnevernstjenestens leder og fastsette retningslinjer som begrenser barnevernleders faglige ansvar og kompetanse. Barneverntjenesten frykter at dette i enkeltsaker kan få ledelsen til å overstyre på grunn av utenforliggende hensyn som f.eks. økonomi og omdømme.

Mvh Barneverntjenesten i Trysil og Engerdal

Eva Holmseth, barnevernleder