Forsiden

Høringssvar fra Ruijan kveeniliitto - Norske kveners forbund

Dato: 30.07.2019

Høringsinnspill - forslag til ny barnevernslov

Vi setter pris på endringer som skal bidra til tiltak som er godt tilpasset barna og familiens behov, og som ivaretar viktige relasjoner for barnet dersom det er behov for tiltak utenfor hjemmet. Vi støtter departementets forslag til overordnet bestemmelse som understreker at barnevernet skal ta hensyn til barns etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av en barnevernssak. Kvenene er en del av Norges mangfoldige samfunn, med urfolk, nasjonale minoriteter og stadig flere barn som har tilknytning til flere land. Forslaget kan bidra til økt bevisstgjøring i tjenestene, bedre barnevernsfaglige vurderinger og riktigere avgjørelser til barnets beste. Vi imøtekommer også forslag som også kan bidra til bedre samarbeid mellom barnevernet og familier og økt tillit til barnevernet.

Situasjonen i dag er at kvenske barns språklige og kulturelle bakgrunn ikke vurderes eller i liten grad vektlegges innenfor barnevernets arbeid. Det er ofte vanskelig å identifisere om barnet og familien har kvensk bakgrunn. Det kvenske er ofte usynlig i møte med familien. Derfor er det viktig at etnisk og kulturell bakgrunn kartlegges i første fase når familien først kommer i kontakt med barnevernet for å kunne ta behørig hensyn til barnets bakgrunn i videre oppfølging.

Barns etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn

Angående momentet om å ta hensyn til "barn og foreldres etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn": Vi imøtekommer departementets intensjon om kontinuitet i barnets oppdragelse der man tar hensyn til barnets kultur, språk og religion. Dette gjelder også kvenske barns særlige språklige og kulturelle rettigheter, på alle stadier av en barnevernssak. Imidlertid er vi enige med Sametinget om at det er nødvendig at begrepet «etnisk» blir stående i barnevernslovens formulering av § 1-9 og § 5-3. Dette er bl.a. nødvendig for å speile barnekonvensjonens art 30 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter art 27, og departementets høringsnotat i seg selv viser hvor innarbeidet dette begrepet er og hvordan begrepet «etnisk» gir et eget presisjonsnivå.

Vi er også enig med Sametinget i at det bør komme en tilføyelse i §1-9 første ledd som følger: "..i alle deler av en barnevernssak."

Som nevnt er ikke kvensk kulturbakgrunn nødvendigvis synlig gjennom kulturmarkører eller annet, men må kartlegges. Videre må det tilstrebes at kvenske barn, i de tilfeller det blir nødvendig, plasseres i kvenske forsterfamilier. Vi vil presisere at dersom et kvensk barn skal i fosterhjem, bør det fremgå hvordan barnet kan opprettholde kvensk språk og kultur i fosterhjemmet. Barnas språklige rettigheter må opprettholdes, som retten til opplæring i kvensk i skolen.

Kompetanseheving i barnevernet og oppfølging av lovendringen

Vi forventer at lovendringen følges opp med kompetanseheving for å sikre barnets beste-vurderingen lokalt og barnevernets evne til å ta hensyn til barnets bakgrunn i en forsvarlig saksbehandling og i godt barnevernsfaglig arbeid. Kvenske barns beste stiller krav til barnevernets arbeid og til kunnskap og kompetanse om kvensk kultur. Et heving an kunnskapsnivået i sektoren både om kvensk kultur og kvenske barns og familiers rettigheter i barnevernet og i samfunnet ellers er avgjørende. For eksempel er god kunnskap om kvenske språkrettigheter i skolen viktig, der kvenske barn skal sikres kontinuerlig opplæring i kvensk i skolen også om tiltak iverksettes

NKF-RK setter pris på at man i forslaget har tatt hensyn til barnekonvensjonens artikkel 30 som er sentral i arbeidet med ivaretakelsen av kvenske barns rettigheter. Det må imidlertid ikke være tvil i videre kommunikasjon at kvenske barn har særskilte rettigheter gjennom internasjonale konvensjoner (bl.a. barnekonvensjonens art 30, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter art 27, se NIMs årlige rapport til Stortinget for 2018, https://www.nhri.no/2019/nims-arlige-rapport-om-menneskerettighetene-til-stortinget-nims-arsmelding-2018/) til å leve i pakt med sin kultur og bruke sitt eget språk sammen med andre medlemmer av sin gruppe.

Nasjonale minoriteter = kvener, skogfinner, jøder, tater/romani og norske rom

Som beskrevet i høringsnotatet, bl.a. LDO og Redd Barna viser til at kultur- og mangfoldsbegrepet ofte knyttes til innvandrere og samer, og de fremhever at nasjonale minoriteter og deres særskilte vern etter internasjonale forpliktelser også må nevnes. Vi legger merke til at i høringsnotatet er det flere ganger behov for å liste opp de nasjonale minoritetene kvener, skogfinner, jøder, tater/romani, norske rom, for eksempel i fotnoter. Dette er et behov som ofte oppstår og er noe vi har merket oss er et generell tendens. Det gjenspeiler kunnskapsnivået i samfunnet som helhet rundt nasjonale minoriteter. Videre er det svært liten kompetanse om begrepet «nasjonale minoriteter» og hva det faktisk innebærer rettighetsmessig. Det er også store forskjeller mellom de nasjonale minoritetene ikke bare kulturelt, men også når det gjelder språklige rettigheter som ikke dekkes av begrepet nasjonale minoriteter. Derfor er det viktig at man i større grad benevner minoritetene «samer, kvener, skogfinner, jøder, tater/romani, norske rom» fremfor å bruke det overordnede begrepet «nasjonale minoriteter», og heller ved behov henviser bl.a. til rettighetsgrunnlaget som inkluderer Rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter.

Av den grunn at man ofte «glemmer av» kvener, skogfinner, jøder, tater/romani, norske rom når det er snakk om etnisk, religiøs, kulturell og språklig bakgrunn bør det komme en tilføyelse i andre ledd i §1-9, forslagsvis: " Bestemmelsen har særskilt betydning for samiske, kvenske, skogfinske, jødiske, tater/romani og romske barn."