Forsiden

Høringssvar fra Fylkesmannen i Vestfold og Telemark

Dato: 12.07.2019

Svartype: Med merknad

Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Vestfold og Telemark – ny barnevernlov

Vi viser til høringsnotat av 4. april 2019 med høringsfrist 1. august 2019.

Fylkesmannen i Vestfold og Telemark har følgende merknader til lovforslaget:

§ 3-2 Fosterhjem og barneverninstitusjon som frivillig hjelpetiltak

Vår erfaring fra tilsynssaker er at frivillige plasseringer utenfor hjemmet etter § 4-4 sjette ledd, som i utgangspunktet er ment der foreldrene forbigående er ute av stand til å ivareta den daglige omsorgen for barnet, i praksis kan vare i årevis. Dette skjer uten at barneverntjenesten kan dokumentere at de har vurdert om problemene kan løses ved andre hjelpetiltak, eventuelt om det er nødvendig med en omsorgsovertakelse med de rettssikkerhetsgarantier dette innebærer.

Noe av grunnen til slike svært langvarige plasseringer etter § 4-4, kan være at barneverntjenesten tolker det skjønnsmessige begrepet «i lengre tid» videre enn lovgiver har ment. Vi ser at begrepet videreføres i lovforslagets § 3-2. Vi mener imidlertid at bestemmelsen bør angi en grense for skjønnsrommet, for eksempel ett år.

§ 3-4 Pålegg om hjelpetiltak

Her er et av spørsmålene om det bør være samme kriterier som for omsorgsovertakelse. Vi støtter Fylkesnemndas uttalelse på side 109, der det uttales at «påleggshjemmelen også bør omfatte tilfeller der det er «nærliggende fare» for at vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt. Fylkesnemndene foreslår videre at adgangen til å pålegge opphold begrenses til å gjelde opphold av tre måneders varighet.»

§ 3-6 Hjelpetiltak til ungdom over 18 år

Fylkesmannen mener at retten til ettervern ikke bør utvides fra 23 til 25 år. Vi mener at barnevernstjenesten har nok utfordringer med å fylle ettervernet med et godt tilbud i dag. Det er viktigere å jobbe med et godt ettervern for de mellom 18 og 23 år. Barneverntjenesten må jobbe med å sikre gode overgangsordninger for videre hjelp fra andre instanser som Nav, psykisk helsevern, rusomsorgen, fastlege og Statens lånekasse.

§ 4-1 Akuttvedtak om hjelpetiltak dersom barn er uten omsorg

Vår erfaring fra tilsyn med barneverninstitusjoner, er at gjeldende § 4-6 er uklar, og at bestemmelsen åpner for en uheldig/lovstridig bruk fra barneverntjenestens side i flere saker. Dette gjelder både anvendelsesområde og tidsbegrensning.

Anvendelsesområde

Plasseringsårsaken er ofte foreldre/ungdomskonflikter der ungdommen enten unndrar seg foreldrenes omsorg, eller at konfliktnivået er så høyt at foreldrene ikke orker mer. Dette omtales og behandles ofte som en akuttplassering med samtykke, både av barneverntjenesten og foreldrene. Noen barneverntjenester opplyser endog om klagefrist på disse vedtakene, og de lager tiltaksplaner på § 4-6 første ledd-vedtakene. Vi har også fått spørsmål om hjemmelen for ungdom som har vært plassert etter § 4-6 annet ledd kan endres til§ 4-6 første ledd.

Fylkesmannen mener etter dette at man fremfor å stryke eksemplene fra gjeldende lov (foreldre er syke eller andre grunner), snarere bør synliggjøre ytterligere i lovteksten hva som er bestemmelsens anvendelsesområde.

Tidsbegrensning

Videre ser vi at barn som er plassert på akuttinstitusjoner etter § 4-6 første ledd, i praksis ofte oppholder seg på institusjonen i flere måneder. Vi anser det for å være et stort rettssikkerhetsproblem at paragrafen gjør det mulig å ha barn og unge plassert på nærmest ubestemt tid etter denne bestemmelsen.

Vi mener derfor det bør fremgå uttrykkelig av § 4-1

· at hjelpetiltaket skal være tidsbegrenset

· at barneverntjenesten har plikt til aktivt å følge opp hjelpetiltaket

· at hjelpetiltaket skal erstattes med et annet, eventuelt avvikles når grunnlaget for plasseringen ikke lenger foreligger

§ 16-3 andre ledd bokstav a

Fylkesmannen i Vestfold og Telemark mener at dagens regelverk bør videreføres. Vi mener at det er kommunen som bør ha det avgjørende ordet om barnet skal plasseres i beredskapshjem eller på institusjon. Vi mener at Bufetats utfordringer med å oppfylle bistandsplikten per i dag ikke bør være et bærende argument for å endre dagens praksis. Barnets beste må stå i fokus, og vi mener det er den kommunale barneverntjenesten som er nærmest barnet, og dermed best kan vurdere om barnets beste er å akuttplassers i beredskapshjem eller i institusjon.

Bvl. § 17-2

Fylkesmannen støtter at fjerde ledd om tilsynsutvalg oppheves.