Forsiden

Høringssvar fra Norges Røde Kors

Dato: 09.07.2019

Svartype: Med merknad

1. Innledning

Røde Kors takker for muligheten til å kommentere på departementets høringsnotat om ny barnevernslov.

Røde Kors er en verdensomspennende, humanitær bevegelse, som også har mange aktiviteter i Norge. En stor del av vår aktivitet i Norge er rettet mot barn og unge. Vi tilbyr samtaletjenester og ferie- og fritidstilbud for barn, og vi har egne informasjonstjenester som blant annet har fokus på tvangsekteskap, negativ sosial kontroll og menneskehandel. Vi baserer vårt høringssvar på erfaringer fra egne aktiviteter for barn og unge, og til dels på informasjon vi har fått direkte fra barn som deltar i aktivitet hos oss og samtidig er i kontakt med barneverntjenesten.

Vi har valgt å bare kommentere på noen utvalgte temaer i høringsnotatet, og tilbakemeldingen fra oss er strukturert på samme måte som notatet.

Innledningsvis ønsker vi å bemerke at det synes som om departementet ikke har hørt barn og unge direkte i arbeidet med å utarbeide det endelige lovforslaget og høringsnotatet. Det er uheldig om så er tilfelle, da barn har en rett til å bli hørt i alle forhold som omhandler dem, og dette er også gjort til et viktig element av den nye loven.

2. Om høringsnotatets kapittel 4 «Oppbygningen av forslaget til ny barnevernslov»

Kommentarer til punkt 4.1. Forenklet og mer tilgjengelig lov

Røde Kors ønsker å berømme innsatsen for å gjøre barnevernsloven mer tilgjengelig for alle gruppene som bruker og er berørt av loven. Den nye språkdrakten er generelt god, men Røde Kors mener at det fortsatt er en del begreper som er vanskelig å forstå, særlig knyttet til tvangsbestemmelsene, se nærmere om dette i punkt 4 i dette høringssvaret.

En av tilbakemeldingene Røde Kors har fått fra barn og unge, særlig gjennom vår samtaletjeneste Kors på halsen, er at det kan være vanskelig å forstå hvorfor barneverntjenesten gjør som den gjør. En enkel og forståelig lovtekst vil være ett av flere virkemidler for å gjøre kommunikasjonen rundt barneverntjenestens arbeid lettere og det er derfor svært viktig at loven er gjennomgående tydelig og lett å forstå.

Departementet skriver i dette kapitlet at språket i loven har blitt utviklet i samarbeid med Norsk språkråd. Departementet burde i tillegg til dette samarbeidet også involvert barn og unge, for eksempel ved å ha en referansegruppe av barn og unge som kunne blitt konsulert på språklige spørsmål.

3. Høringsnotatets kapittel 5 «Formål, virkeområde og grunnleggende bestemmelser»

Kommentarer til punkt 5.2. «Barnets beste» og lovens § 1-3

Departementets forslag til overordnet bestemmelse om barnets beste i lovens § 1-3 er god. Røde Kors støtter at dette tas inn som en egen bestemmelse og at det ikke er inkludert en momentliste for vurderingen av hva som er barnets beste, slik det opprinnelig ble foreslått av utvalget som vurderte loven. Alle avgjørelser etter barnevernsloven må tas basert på en bred helhetsvurdering. Det vil ikke være mulig å liste opp alle relevante hensyn, og det er heller ikke mulig å gi en forhåndsvurdering av hvilke momenter som bør tillegges vekt. Dette kan også endre seg over tid med rettspraksis og utvikling av de menneskerettslige forpliktelsene Norge har. Prinsippet om barnets beste skal brukes i så mange forskjellige situasjoner at en momentliste ikke vil kunne gi god veiledning til alle vurderinger hvor dette er relevant, noe departementet også nevner i sitt høringsnotat.

Kommentarer til punkt 5.3. «Barns medvirkning»

Røde Kors mener at det er veldig positivt at barneperspektivet er klart styrket i den nye barnevernsloven, herunder den overordnede bestemmelsen om barns rett til medvirkning i lovens § 1-5. Selv om det følger direkte av barnekonvensjonen at barn har rett til å bli hørt, er det gledelig at dette er gjort tydelig og overordnet i den nye loven.

I bestemmelsen er det nå særlig fremhevet at barn skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon. Gjennom Kors på halsen, Røde Kors sitt anonyme samtaletilbud for barn og unge, har vi fått tilbakemeldinger om at barn som er i kontakt med barneverntjenesten i noen tilfeller ikke forstår hvorfor tiltak fra barneverntjenesten er satt i verk. Barn som har vært i kontakt med oss har for eksempel lurt på hvorfor de måtte flytte fra foreldrene sine og hvorfor de ikke kan chatte med mamma. På bakgrunn av dette vil vi understreke hvor viktig det er å gi alle barn tilstrekkelig og tilpasset informasjon. Barneverntjenestens arbeid og eventuelle tiltak som iverksettes må forklares på en god og tilpasset måte for barnet. Dette er en forutsetning for at barnet skal kunne medvirke på en god måte.

Kors på halsen har også erfart at barn som er i kontakt med barneverntjenesten er opptatt av at de må bli hørt før foreldrene. På bakgrunn av dette vil vi understreke at ikke bare medvirkning, men tidlig medvirkning, kan være svært viktig i den enkelte sak.

Kommentarer til punkt 5.6 «Lovens virkeområde»

I dag kan det treffes vedtak om omsorgsovertakelse eller plassering på institusjon av barn som har fast bosted i Norge, men oppholder seg i et annet land. Departementet foreslår at barneverntjenesten skal ha plikt til å tilby foreldrene hjelpetiltak når et barn med vanlig bosted i Norge oppholder seg i en annen stat og har særlig behov for hjelp, og at det gis mulighet for å fremme sak for fylkesnemnda om pålegg av hjelpetiltak i disse tilfellene.

Røde Kors driver på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet informasjonstilbudet Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hovedformålet er å forebygge og forhindre tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, men tiltaket har også fokus på blant annet negativ sosial kontroll og barn som blir etterlatt i utlandet mot sin vilje. Det er på bakgrunn av erfaringen fra denne tjenesten at vi uttaler oss om lovens virkeområde.

Røde Kors er positiv til den foreslåtte lovendringen på dette punktet. Endringen henger naturlig sammen med adgangen til å kunne gripe inn med omsorgsovertakelse og tvangsplassering. Med minste inngreps prinsipp i mente bør det være anledning til å tilby, og be om fylkesnemndas vedtak for, tiltak som er mindre inngripende enn de som allerede er tillatt i disse situasjonene.

4. Høringsnotatets kapittel 7 «Hjelpetiltak»

Kommentarer til punkt 7.3 Styrket rett til ettervern

Departementet foreslår å utvide adgangen til ettervern fra 23 til 25 år. Røde Kors støtter denne endringen.

Mange av deltakerne i våre aktiviteter for barn og unge er også i kontakt med barneverntjenesten. Vår erfaring fra aktiviteter med ungdom viser at det er en utfordring for de over atten år at mange støtteordninger forsvinner, og de som allerede faller utenfor jobb, skole eller fritidsaktiviteter er særlig rammet. En økning i aldersgrensen for ettervern fra barneverntjenesten kan være et tiltak som treffer denne gruppen unge voksne godt.

5. Høringsnotatets kapittel 10 «Atferdstiltak»

Kommentarer til punkt 10.4.2 Vedtak om plassering i atferdsinstitusjon uten samtykke

Røde Kors mener at det nye forslaget til barnevernslov på noen punkter ikke er tilstrekkelig klar og tydelig, og hjemmelen for tvangsplassering i institusjon er et eksempel på dette. Departementet foreslår å endre grunnvilkåret for plassering fra «alvorlige atferdsvansker» til «alvorlig utagerende atferd». Røde Kors mener at det opprinnelige begrepet var vanskelig å forstå, men at det nye begrepet heller ikke er tilstrekkelig klart og tydelig.

Det samme gjelder tilleggskriteriet som er endret fra «på annen måte» til «vist annen form for utpreget normløs atferd over tid». Gjeldende ordlyd fungerer ikke bra, men det er heller ikke helt enkelt å forstå hva utpreget normløs atferd over tid innebærer. Et annet eksempel er ordet «vagabondering» som er brukt som eksempler på tilfeller som vil omfattes av dette såkalte tilleggskriteriet. Ordet gir for mange ingen mening, selv om det til dels brukes i det barnevernfaglige miljøet.

Erfaring fra Røde Kors sine aktiviteter for barn og unge tilsier at det er svært viktig at barneverntjenestene er klare og tydelige i sin kommunikasjon med barn og unge. Vi har nevnt dette tidligere i høringssvaret, og vil her bare presisere at tvangsbestemmelsene, slik de er foreslått, ikke er enkle nok å forstå. Det er særlig viktig at språket er klart og tydelig når det er snakk om et så inngripende tiltak som tvangsplassering i institusjon.

Kommentarer til punkt 10.4.4. «Plassering i institusjon når det er fare for at barnet kan utnyttes til menneskehandel»

Røde Kors har et eget tiltak som er rettet mot voksne ofre for menneskehandel, Rett til å bli sett. Det er på bakgrunn av erfaring fra denne tjenesten at vi uttaler oss om bestemmelsene om menneskehandel i barnevernsloven.

Røde Kors ønsker velkommen de strukturelle og språklige endringene som er gjort i bestemmelsene om menneskehandel.

Når det gjelder akuttbestemmelsen som nå vil være plassert i lovens § 4-5, ønsker vi å påpeke at menneskehandel er et komplekst tema og at det kan være vanskelig å vurdere når et barn er i en situasjon som gjør at det blir utnyttet til menneskehandel. Det er derfor svært viktig at barneverntjenestene er rustet til å gjøre denne vurderingen, slik at de klarer å identifisere en situasjon hvor det er utnyttelse til menneskehandel og eventuelt får innhentet råd fra relevante instanser før vedtak fattes. Manglende kunnskap og kompetanse kan både føre til at utsatte ikke blir identifisert, men også føre til feilaktig bruk av et svært inngripende tvangsmiddel. Barneverntjenestens kompetansenivå får særlig betydning i de akutte tilfellene når barneverntjenesten alene, uten en vurdering fra politiet, skal ta en avgjørelse. Behovet for kompetanse er også fremhevet i årsrapporten fra Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel, som ble offentliggjort i juni 2019.

6. Høringsnotatets kapittel 15 «Omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere»

Røde Kors er tilstede med frivilligdrevne aktiviteter på asylmottak med enslige mindreårige i Norge. Det er på bakgrunn av erfaringer fra disse aktivitetene at vi uttaler oss om enslige mindreårige asylsøkere.

Røde Kors har i en årrekke påpekt at omsorgen som ytes overfor enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år ikke er god nok. Tilbudet til denne gruppen er markant dårligere enn for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år og for alle andre barn som er under offentlig omsorg. Det er ingen god grunn til å forskjellsbehandle barn på den måten som skjer i dag. Røde Kors mener at barneverntjenesten må overta omsorgen for denne gruppen for å sikre at tilbudet blir like godt som for andre barn i Norge.

I en årrekke har Røde Kors-frivillige truffet enslige mindreårige i alderen 15-18 som bor i asylmottak og ikke er omfattet av barneverntjenestens omsorg. De befinner seg i en svært sårbar situasjon mens de bor i mottak, og for mange oppleves dette som en særlig krevende periode der de har store behov for omsorg og oppfølging. Røde Kors har tidligere meldt bekymring knyttet til ivaretakelse av psykisk helse for denne gruppen i perioder der frivillige har meldt om flere eksempler på selvmordsforsøk, selvskading og forverret psykisk helsetilstand. Det er ingen tvil om at omsorgsbehovet for denne gruppen stort.

Norge har gjentatte ganger fått kritikk for måten enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år blir behandlet på. FNs menneskerettighetskomité uttrykte i 2018 bekymring for at denne gruppen bodde på senter med mindre omsorg enn andre barn. Komiteen anbefalte at Norge avsluttet forskjellsbehandlingen og ga enslige mindreårige asylsøkere samme tilbud som barn under barneverntjenestens omsorg. FNs rasediskrimineringskomité påpekte det samme i 2019 og anbefalte omsorgen ble overført til barneverntjenesten. Forskjellsbehandlingen ble også påpekt av FNs barnekomité i dens avsluttende merknader til rapporten fra Norge i 2018.

Røde Kors er klar over at ikke alt materielt innhold i barnevernloven ble vurdert i denne omgang, men er likevel kritisk til at myndighetene ikke har brukt denne anledningen – hvor mange viktige spørsmål knyttet til barneverntjenestens arbeid er vurdert – til å gjøre endringer når det gjelder enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Rettstilstanden er ikke i tråd med de menneskerettslige standardene Norge har forpliktet seg til å følge, og dette bør endres snarest.

*****

Ved spørsmål bes det om at juridisk seniorrådigver Inga Laupstad kontaktes på telefon 41418160 eller inga.laupstad@redcross.no.

Med vennlig hilsen

Ivar Stokkereit

Leder, enhet for humanitære verdier og folkerett

Avdeling for kommunikasjon og samfunn