Forsiden

Høringssvar fra Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) Region nord

Dato: 25.07.2019

Svartype: Med merknad

Høringssvar – Forslag til ny barnevernlov

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), region nord, viser til «Høringsnotat – ny barnevernlov» sendt ut fra Barne- og familiedepartementet den 4. april 2019. Under følger regionens høringssvar.

Innledning

Forslaget er en oppfølging av NOU 2016: 16 Ny barnevernlov – sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse og bygger videre på lovendringene som trådte i kraft i 2018.

Formålet med lovforslaget er å få en mer tilgjengelig lov som er bedre tilpasset dagens samfunn. Videre er det et uttalt mål at en ny barnevernlov skal bidra til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre.

Bufetat, region nord, mener at dette er viktige målsettinger og at lovforslaget langt på vei anses egnet til å oppfylle disse. I det videre vil vi komme med noen særlige bemerkninger til utvalgte kapitler i utredningen til lovforslaget.

Innspill til høringsnotatets kapittel 5 og lovens kapittel 1 - Formål, virkeområde og grunnleggende bestemmelser

Om det biologiske prinsipp

Departementet foreslår å unnlate å presisere retten til familieliv eller det biologiske prinsipp i loven, og ber om høringsinstansenes syn på dette spørsmålet.

Bufetat, region nord, støtter fullt ut departementets vurdering av spørsmålet hvorvidt retten til familieliv eller det biologiske prinsipp skal presiseres i barnevernloven.

§ 1-9 Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

Butfetat, region nord, støtter forslaget til ny overordnet bestemmelse om at barnevernet skal ta hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i barnevernssaker.

Forslaget tydeliggjør i større grad enn tidligere at hensynet til barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn, utgjør en del av en forsvarlig saksbehandling og gjelder for all saksbehandling, handlinger og avgjørelser i barnevernet, og ikke bare ved valg av fosterhjem og institusjon slik det kommer frem av gjeldende lov. Dokumentasjonskravet til barnevernet blir også tydeliggjort da bestemmelsen innebærer et krav om å dokumentere hvilke vurderinger som er gjort for å ivareta barnets språk, kultur og religion.

Innspill til høringsnotatets kapittel 7 og lovens kapittel 3 – Hjelpetiltak

Pålegg om hjelpetiltak og utredning i sentre for foreldre og barn

Departementet har vurdert fylkesnemndenes forslag om å begrense varigheten av adgangen til å pålegge hjelpetiltak i senter for foreldre og barn. Departementet vurderer at tvangstiltaket er såpass inngripende at det ikke bør være adgang til å pålegge dette for mer enn tre måneder.

Bufetat, region nord, støtter forslaget om at pålagt opphold i sentre for foreldre og barn bare kan vedtas for en periode på inntil tre måneder.

Hovedformålet med opphold på senter er omsorgsendrende hjelpetiltak. Fylkesnemndene ble i 2016 gitt rettslig kompetanse til å pålegge opphold i senter for foreldre og barn, som et omsorgsendrende hjelpetiltak. Det er likevel utvilsomt at omsorgsendring i form av veiledning ikke kan gjøres uten en forutgående kartlegging og utredning av familien.

Det er kun i saker hvor vilkårene for omsorgsovertakelse er til stede og hvor formålet med pålegget er å hindre omsorgsovertakelse at pålegget kan gis av fylkesnemnda. Situasjonen kan likevel ikke være så alvorlig at opphold på senter for foreldre og barn må anses uforsvarlig.

Regionens enhet har så langt ikke erfaring med å jobbe med familier som er pålagt opphold. Vi har imidlertid erfaring med å jobbe med familier som opplever seg tvunget til å ta imot tilbudet. Det utgjør en stor forskjell å jobbe med familier som er motivert framfor de som ikke er det. Å pålegge foreldre et opphold som primært gjelder utredning kan oppleves som et større inngrep i familielivet enn når det gjelder omsorgsendrende hjelpetiltak. Region nord erfarer imidlertid at kommunen i stor grad etterspør bistand til utredning. Utredning i senter for foreldre og barn vurderes å være et kvalitativt godt tilbud, spesielt med tanke på regionens mange små kommuner med lav bemanning på barnevernsfeltet.

Et pålegg om opphold i senter for foreldre og barn vil i størst grad oppleves som et inngripende tiltak for foreldrene. Barnet plasseres sammen med foreldrene og vil trolig i mindre grad oppleve oppholdet som særlig inngripende. For barnet kan utredning av omsorgssituasjonen være avgjørende for oppfølging og utvikling. Et pålegg om opphold vil være i tråd med lovens hensikt om å sette barnet i sentrum. Kommunene bør likevel i utgangspunktet forsøke å få til frivillige løsninger. Utredning i sentre for foreldre og barn må følges opp med hjelpetiltak i kommunen.

§ 3-5 Foreldrestøttende hjelpetiltak uten barnets samtykke

Departementet foreslår å videreføre gjeldende § 4-4 femte ledd, med noen mindre språklige endringer, i ny § 3-5 om foreldrestøttende hjelpetiltak uten barnets samtykke.

Bufetat, region nord, støtter dagens ordning hvor fylkesnemnda har adgang til å pålegge foreldrestøttende tiltak som har som formål å redusere barnets atferdsproblemer, uten barnets samtykke.

Videre støtter regionen at slike foreldrestøttende tiltak kan gjennomføres uten barnets samtykke når tiltakene iverksettes som ledd i avslutningen av et institusjonsopphold. Vår erfaring er at barnet kan vise motstand til å gi samtykke i oppstarten av tiltaket, men at de etter kort tid likevel gir samtykke. En problemstilling som likevel reises her er hvorvidt saksbehandlingstiden i fylkesnemnda utgjør en risiko for at barnets atferd kan forverres ytterligere før vedtaket foreligger. Resultatet av dette kan bli akuttplassering, noe som ikke er tjenlig for noen av partene.

Innspill til høringsnotatets kapittel 9 og lovens kapittel 5 - Omsorgsovertakelse, fratakelse av foreldreansvar og adopsjon.

Region nord har ingen innvendinger til lovforslaget knyttet til vedtak om opphevelse av vedtak om fratakelse av foreldreansvar, etter § 5-9. Forslaget innebærer lovfesting av en allerede etablert fast praksis. Videre anser vi en sperrefrist på 12 måneder for behandling av disse sakene, som hensiktsmessig.

Innspill til høringsnotatets kapittel 10 og lovens kapittel 6 - Atferdstiltak m.m

§ 6-2 Vedtak om plassering i atferdsinstitusjon uten samtykke

Departementet foreslår å erstatte dagens grunnvilkår for plassering av barn i institusjon «alvorlige atferdsvansker» med vilkåret «alvorlig utagerende atferd», jf. forslaget til § 6-2 første ledd. Det vises særlig til at forslaget får tydeligere frem at bestemmelsen ikke gir grunnlag for tvangsplassering av barn og ungdom i atferdsintitusjon alene på grunnlag av introverte utfordringer som selvskading og spiseforstyrrelser.

Bufetat, region nord, mener at det er uheldig at bestemmelsen ikke gir hjemmel for tvangsplassering på grunnlag av sistnevnte utfordringer. Regionen mener at barn som utfører ulike grader av suicid handling har behov som i større grad bør likestilles med behovene som er tillagt barn med eksempelvis rusutfordringer. Problematikk med selvskading og spiseforstyrrelser innebærer handlinger hvor barnet i stor grad utsetter seg selv for fare, og tilsier et såpass stort behov for regulering at dette alene bør kunne gi grunnlag for tvangsplassering i atferdstiltak i særskilte tilfelle.

Skillet mellom plassering på atferdsparagraf og omsorgsparagraf kan i noen tilfeller oppleves kunstig, og ikke minst utfordrende med tanke på å sikre barnet forsvarlig behandling. Det er i dag en utfordring at barn med stort behov for regulering og behandling plasseres i omsorgsinstitusjoner når slik plassering ofte ikke kan anses egnet til å gi barnet tilstrekkelig hjelp med sine alvorlige utfordringer.

Videre mener vi at barnets omsorgssituasjon alltid bør vurderes av kommunen før den fremmer sak om atferdsplassering. Det vil sjelden være hensiktsmessig med et ensidig fokus på barnets atferdsproblemer. Etter regionens syn bør dette komme frem tydeligere i loven i form av et krav til kommunen - før den vurderer vedtak om plassering etter atferdshjemler.

Innspill til høringsnotatets kapittel 14 og lovens kapittel 10 - Barnevernsinstitusjoner m.m.

Rettigheter og bruk av tvang i barnevernsinstitusjon

Departementet mener at dagens regulering av rettigheter og bruk av tvang i barnevernsinstitusjoner bør tydeliggjøres da dette vil styrke rettssikkerheten for barn på institusjon.

Region nord støtter forslaget om at deler av rettighetsforskriften inntas i barnevernloven, men mener i utgangspunktet at forslaget innebærer en for omfattende overføring fra forskrift til lov. Til tross for at det kan være rettspedagogisk riktig å innta rettighetsforskriftens bestemmelser i loven, bør man likevel ta samordningshensynet i betraktning. Det kan være vanskelig å forholde seg til lovverk som blir for omfattende. Videre anser vi det som uheldig at ordlyden i forslaget til dels avviker fra ordlyden og til dels fra oppbyggingen av bestemmelsene inntatt i gjeldende rettighetsforskrift. Dersom rettighetsforskriften revideres til å ha en mer sammenfallende ordlyd som den i lovteksten, vil denne utfordringen kunne avhjelpes.

§ 10-5 Bruk av tvang i særskilte tilfelle

Regelen om mindre inngripende maktbruk som kan begrunnes i omsorgsansvaret, er satt inn under overskriften «Bruk av tvang i særskilte tilfelle» i § 10-5 første ledd i lovforslaget. Dette mener vi kan få uheldige konsekvenser da begrepet «tvang» i all hovedsak forstås av institusjonene som mer inngripende maktbruk enn den type maktbruk som ligger innenfor omsorgsansvaret. Dersom personalet ved institusjonene utfører en handling som krever hjemmel i lov og forskrift, må det fattes vedtak og føres tvangsprotokoll etter hendelsen. «Tvang» slik begrepet forstås etter dagens praksis, er noe som kun kan benyttes i akutte fare- eller nødsituasjoner. Dertil er det krav om at situasjonen, for å kunne kalles en akutt faresituasjon er tilstrekkelig akutt, herunder konkret og reell.

Bufetat, region nord, er i utgangspunktet enig med departementet i at en tydeliggjøring av rammene for tvangsbruk og vilkår vil kunne trygge rettsikkerheten for barn på institusjon. Likevel mener vi at forlaget til ny § 10-5 er utformet på en uheldig måte. I første ledd er mindre inngripende tvangsbruk som begrunnes i omsorgsansvaret, eksplisitt konkretisert som «kortvarig fastholding eller bortvisning fra fellesrom». I Rundskriv Q-2012-19 er imidlertid mindre inngripende tvang eller makt eksemplifisert som kortvarig fastholding, bortvisning fra fellesrom, fysisk leding, det å ta en beboer i hånden eller å stille seg i veien for en ungdom for å markere en grense. Rundskrivet gir dermed et større rom for tolkning ut fra et sammenlikningsperspektiv av institusjonenes handlingsrom innenfor omsorgsansvaret, mens departementets forslag innebærer en faktisk innskrenking av handlingsrommet. Dette mener vi bestemt kan få uheldige følger, blant annet i form av uhensiktsmessig handlingslammelse, hvilket man har erfart at kan få meget alvorlige følger.

I region nord hadde vi i 2018 en sak hvor personalet vurderte en situasjon som en akutt nødsituasjon, utførte nødvendig tvangsbruk og utarbeidet tvangsprotokoll. Fylkesmannen mente imidlertid at situasjonen ennå ikke hadde utviklet seg til å bli en nødsituasjon og at handlingen som ble utført dessuten lå innenfor institusjonens omsorgsansvar. Avgjørelsen ble tatt godt imot av de ansatte ved institusjonene ettersom den presiserte hva man faktisk har mulighet til å foreta seg innenfor omsorgsansvaret i tidsrommet før det oppstår en akutt faresituasjon. Dersom departementets forslag blir gjennomført vil Fylkesmannens avgjørelse miste all fremtidig presedens, noe som igjen kan føre til at personalet vil oppfatte seg bundet til å vente til det faktisk har oppstått en faresituasjon før de kan handle overfor ungdommen – i de tilfelle forebyggingstiltak ikke er tilstrekkelig.

Etter vårt syn burde det skilles mer tydelig mellom mindre inngripende tvangs- eller maktbruk som er tillatt under omsorgsansvaret og mer inngripende tvangsbruk i akutte nødsituasjoner. Dette enten gjennom å gi to ulike bestemmelser eller ved å tydeliggjøre skillet i ordlyden i § 10-5.

Videre ønsker Bufetat, region nord, at man i en bestemmelse om maktbruk innenfor omsorgsansvaret presiserer, eksempelvis i rundskrivet, at slik mindre inngripende bruk av makt eller tvang i utgangspunktet omhandler grensesetting og nødvendig, øyeblikkelig regulering/korrigering av atferd og/eller uttrykk som kan være til skade for barnet/ungdommen eller andre. All form for bruk eller tvang må skje i tråd med barnets alder og modenhet og i lys av barnets rett til omsorg og beskyttelse av det offentlige barnevernet.

§10-10 Generelle krav til barnevernsinstitusjoner

Bufetat, region nord, støtter forslaget om å løfte bestemmelsen om generelle, overordnede krav til barneverninstitusjoner fra kvalitetsforskrifent og inn i barnevernloven.

§ 10-13 Kartlegging under opphold på barnevernsinstitusjon

Bufetat, region nord, støtter lovforslaget og mener det er bra med en tydeligere hjemmel for at institusjonen skal kunne kartlegge barnet.

§ 10-16 Generelle krav til og godkjenning av sentre for foreldre og barn

Bufetat, region nord, støtter lovforslaget fullt ut.

Innspill til høringsnotatets kapittel 15 og lovens kapittel 11 - Omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere

Departementets lovforslag regulerer Bufetats ansvar for å tilby plass i et omsorgssenter til enslige mindreårige asylsøkere under 15 år og viderefører omsorgssentertilbudet til denne gruppen av barn i barnevernloven.

Bufetat, region nord, støtter at ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år fortsatt er tillagt Bufetat og reguleres i barnevernloven. Loven burde imidlertid også gjelde barn over 15 år (15-18) som kommer til Norge som enslige asylsøkere. Eksakt alder på barna kan være vanskelig å fastslå. I tillegg kan barnas modenhet variere sterkt. En asylsøker på 14 år og 11 måneder kan i noen tilfelle fungere bedre enn et barn på 15 år og 8 måneder. Den umodne 15-åringen vil få et mindre tilpasset tilbud enn den modne 14 åringen.

Omsorgssentre har bedre rammer enn mottak, og barna på omsorgssentre får dermed adgang til et mer behovsrettet tilbud. Barnevernloven gjelder for barn 0-18/23 år, mens Bufetat har et ansvar for barn 0-18/20 år. Dette utgjør etter vår mening et selvstendig argument for at omsorgsentertilbudet burde harmoniseres med øvrige barns rettigheter etter barnevernloven.

Vi støtter også departementets forslag om bortfall av samtykke for oversending av kartleggingen av barnets situasjon og behov til bosettingsmyndighetene. Barnet skal bosettes så snart vedtak om beskyttelse foreligger. Dagens praksis med å innhente samtykke fra barnet og dets verge tar i noen tilfelle lang tid og går på bekostning av barnets behov for å bli bosatt og snarest mulig tildeles langsiktig tiltak. Videre mener regionen at det er positivt at omsorgssentrets rolle tydeliggjøres når det gjelder melding til barneverntjenesten.

Lovforslaget drøfter imidlertid ikke hvilke alternativ eller tilbud barn kan ha som ikke vil bo i omsorgssentre av ulike grunner under asylsøkeprosessen. Å bo i omsorgssenter er et tilbud til barnet. Ivaretakelse av enslige mindreårige asylsøkere som ikke vil bo i omsorgssenter, bør reguleres i barnevernloven.

Innspill til høringsnotatets kapittel 17 og lovens kapittel 13 – Taushetsplikt, opplysningsplikt og adgang til å gi opplysninger

Eget kapittel i loven om taushetspliktregelverk

Etter departementets vurdering bør taushetspliktregelverket samles i et eget kapittel i barnevernsloven, da dette vil gjøre det enklere å se sammenhengen i regelverket og bidra til at taushetspliktregelverket blir enklere å anvende.

Bufetat, region nord, støtter forslaget og anser det som positivt at de ulike elementene i regelverket deles inn i flere bestemmelser enn det som følger av dagens barnevernlov.

§ 13-1 Taushetsplikt og adgang til å gi opplysninger

Departementet foreslår å ta ut henvisningen til at overtredelse av taushetsplikt er straffbart etter straffeloven § 209 da det følger direkte av bestemmelsen i straffeloven at brudd på lovbestemt taushetsplikt er straffbart. Etter departementets vurdering er det derfor unødvendig å gjenta dette i barnevernsloven.

Bufetat, region nord, mener at henvisningen til straffeloven § 209 i barnevernlovens bestemmelse om taushetsplikt bidrar til å synliggjøre konsekvensen og dermed alvorligheten av brudd på taushetsplikten. En enkel notehenvisning står lettere i fare for å bli oversett. Etter region nords syn har derfor henvisningen til straffeloven i bestemmelsen en viktig funksjon.

Departementet foreslår videre at ordlyden i ny § 13-1 tredje ledd endres noe for å tydeligere barnevernets adgang til å gi opplysninger for å ivareta barnevernets oppgaver og ansvar i den enkelte saken.

Bufetat, region nord, støtter forslaget om å tydeliggjøre barnevernets adgang til å gi opplysninger. Etter vårt syn burde man benytte begrepet «opplysningsrett» om denne adgangen ettersom opplysningsrett allerede er et godt innarbeidet begrep og er samtidig beskrivende for hva adgangen innebærer, nemlig en rett til å gi opplysninger. Videre ser regionen det som hensiktsmessig å samle taushetspliktregelverket i et eget kapittel i barnevernloven.

Innspill til høringsnotatets kapittel 20 og lovens kapittel 16 - Statlig barnevernsmyndighet

Bufetats bistandsplikt og betalingsansvar

Departementets forslag innebærer at Bufetats betalingsansvar kun gjelder plasser som Bufetat har tilbudt i det enkelte tilfellet. Dersom fylkesnemnda fatter vedtak om plassering i en institusjon Bufetat ikke har samtykket til, utløses ikke Bufetats betalingsansvar.

Bufetat, region nord, finner presiseringen i forslaget viktig og helt nødvendig. Forslaget støttes fullt ut.