Forsiden

Høringssvar fra Adopterte

Dato: 22.07.2019

Svartype: Med merknad

HØRING – NY BARNEVERNSLOV

Organisasjonen Adopterte har enkelte kommentarer til høringsnotatet vedrørende ny barnevernslov. I og med at Adopterte er den eneste organisasjonen for adopterte, altså målgruppen for loven, er det viktig å presisere at våre uttalelser konsekvent er fra barnets perspektiv, altså det såkalte «Barnets beste» perspektivet.

For øvrig er det primært kapittel 9 om Omsorgsovertakelse, fratakelse av foreldreansvar og adopsjon, da primært 9.6, Vedtak om adopsjon som er mest relevant og viktig for oss. I tillegg vil imidlertid kapittel 5 om Formål, virkeområde og grunnleggende bestemmelser, primært 5.2.3.6 og 5.2.3.7, Særlig om tilknytnings- og relasjonskvalitet ha høy grad av relevans for oss adopterte.

Vår organisasjon er særdeles tilfreds med departementets konklusjon under 9.6 om at det skal «særlig tungtveiende grunner til å vedta adopsjon» og i kapittel 5 som sier at «Det er særlig tungtveiende grunner som tilsier at adopsjon er til barnets beste». Adopterte støtter derfor de strenge vilkårene, da ut fra følgende begrunnelser:

Adopsjon er primært en juridisk ordning og Norge har en streng adopsjonslov. Ved en adopsjon brytes alle juridiske bånd til biologisk familie og slekt forøvrig, og en adopsjon kan etter norsk lov ikke oppheves. Den som blir adoptert vil gjerne oppleve en juridisk og økonomisk sikkerhet, men for et barn å oppleve at adoptivforeldrene angrer seg og vil oppheve adopsjonen er atskillig verre enn ikke å bli adoptert. Det er ikke få av våre medlemmer som gjennom oppveksten har hatt følgende trussel hengende over seg: - Er du ikke grei blir du sendt tilbake der du kom fra.

Hvilke spor har dette satt når du til og med ikke ante hvor du kom fra?

Det har blitt gjennomført rundt 80.000 adopsjoner i Norge siden den første adopsjonsloven kom i 1917. Av disse har omkring 65.000 vært nasjonale adopsjoner, da av meget varierende kvalitet. I Riks-, stats- og byarkiv finnes uendelige mengder adopsjonsdokumenter som krever en systematisk, forskningsbasert gjennomgang. Norge har, med kun ett unntak, aldri tatt et oppgjør med sin egen adopsjonshistorie og de katastrofale, menneskelige omkostningene det har fått for mange adopterte. Før adopsjon systematisk kan bli benyttet som barnevernstiltak, kan vi risikere nye «Norsk misjon blant hjemløse og Svaneviken» tilstander.

Det vi imidlertid er noe skeptisk til, forslaget om besøksrett fra biologisk familie etter at adopsjonen er gjennomført, og om hensynet til «barnets beste» med dette vil være godt nok ivaretatt. Det vi frykter er at den adopterte ikke bare kan bli utsatt for sterkt krysspress fra biologisk- og adoptivfamilie, men også for manipulasjoner, noe som vil kunne ha store skadevirkninger for barnet.

Vedrørende kapittel 5, primært 5.2.3.6/7, «Særlig om tilknytnings- og relasjonskvalitet», bør dette etter Adoptertes synspunkt utredes grundigere og tillegges betydelig mer vekt. Nyere forskning har vist at tidlige relasjonsbrudd, primært i førspråklig alder er mye mer skadelig for barnet enn man tidligere har vært klar over. Vi stiller også spørsmål ved at en styrking av det biologiske prinsippet vil gå på bekostning av barnets behov for tilknytnings- og relasjonskvalitet. Disse problemstillingene blir såpass diffuse at de krever en atskillig dypere utredning og belysning.

Alle adopterte har opplevd alvorlige relasjonsbrudd som en adopsjon automatisk vil innebære. Svært mange adopterte, kanskje de aller fleste, sliter også med relasjonsskader, da i større og mindre grad. Dette innebærer gjerne en konstant ensomhetsfølelse som en konsekvens av tidlig avvisning. Mange opplever utenforskap og manglende speiling hos adoptivforeldre er en gjentagende problemstilling.

Med bakgrunn i ovenstående, håper vi departementet ser grundig på våre synspunkter både med henblikk på kapittel 9, men kanskje enda mer på kapittel 5.