Forsiden

Høringssvar fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets Eksterne Kompetansegruppe for dialog og mangfoldsensitivitet

Dato: 28.06.2019

Svartype: Med merknad

Høringsuttalelse fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets Eksterne kompetansegruppe for dialog og mangfoldsensitivitet -

Utkast til ny barnevernslov

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdirs) Eksterne kompetansegruppe for dialog og mangfoldsensitivitet ble opprettet i desember 2013, og består av 18 fagpersoner med flukt- og migrasjonsbakgrunn og med spesiell kompetanse knyttet til forholdet mellom barnevern og etniske minoritetsmiljøer. Gjennom sin rolle som rådgivende gruppe, diskusjonspartner og aktiv bidragsyter skal gruppen:

- bidra til videreutvikling- og sensitivisering av barnevernsfeltet slik at det i større grad tilpasses etnisk mangfold i det norske samfunnet

- bidra til videreutvikling av gjensidig tillit, forståelse og dialog mellom barnevern og etniske minoritetsmiljøer (jfr. mandatet for gruppen)

Overordnede kommentarer til lovutkastet

Kompetansegruppen støtter store deler av lovutkastet og trekker særlig frem:

- barnets beste som et overordnet prinsipp i loven

- økt vektlegging av hensynet til barns kulturelle, språklige, religiøse bakgrunn

- vektleggingen av tidlig innsats

- utvidelse av mulighet for ettervern til fylte 25 år

- vektleggingen av plassering av barn i slekt og nettverk

- muligheten til å høre barnet direkte i fylkesnemnd

- vektleggingen av samvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse

- kommunenes styrkede kontroll over barnevernet, slik som gjennom tilsyn

Allikevel mener gruppen at utkastet ikke går langt nok på enkelte områder. Dette gjelder særlig:

- Kultursensitivitet og kulturkompetanse i barnevernets arbeid med minoritetsetniske barn og -familier samt ved behandling av saker i fylkesnemnd

- Tiltak for å sikre minoritetsetniske barns rett til å opprettholde kontinuitet i kultur, språk, religion og etnisitet etter plassering utenfor hjemmet, jfr. Barnekonvensjonen art. 20 og 30 - herunder ved vurdering av barnets beste.

Kommentarer til enkeltbestemmelser i lovutkastet

§1-3 Barnets beste

Vurderinger av «barnets beste» er kompliserte, og forskning har vist at barns kulturelle, språklige, etniske og religiøse bakgrunn i liten grad vektlegges ved omsorgsovertakelser. Dette kan ha mange forklaringer, men også skyldes mangelfull kulturkompetanse og kultursensitivitet i barnevernet samt liten forståelse for barnets beste i et livsløpsperspektiv.

Mange barn får identitetsproblemer når plasseringen i fosterhjemmet eller institusjonen opphører. De erfarer vanskeligheter med å gjenoppta kontakten og inngå i et fellesskap med familie og slekt fordi tilknytningen er brutt, og de kan ha mistet språk, kulturell sosialisering, etnisk tilhørighet og religion.

Kompetansegruppen støtter derfor Barnevernlovutvalgets forslag om en momentliste ved vurderinger av barnets beste. En slik liste må imidlertid ikke fremstå som uttømmende, og momentene vil måtte ha ulik relevans og vekt avhengig av type avgjørelse og konkrete omstendigheter i den enkelte sak. I en slik momentliste må det blant annet også inngå forhold som vedrører

- barnets egen identitet

- barnets og foreldrenes etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn

- barnets synspunkter

- barnets behov for å bevare familiemiljøet og opprettholde viktige relasjoner

§1-9 Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

I høringsnotatet (s. 33) står det at «Departementet foreslår en ny overordnet bestemmelse som understreker at barnevernet skal ta hensyn til barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn på alle stadier av en barnevernssak. Forslaget tydeliggjør krav til barnevernets arbeid som følger av barnekonvensjonen og barnevernlovens forsvarlighetskrav. Forslaget kan bidra til økt bevisstgjøring i tjenestene, bedre barnevernsfaglige vurderinger og riktigere avgjørelser til barnets beste. Forslaget kan også bidra til bedre samarbeid mellom barnevernet og familier og økt tillit til barnevernet.»

Kompetansegruppen støtter den overordnede bestemmelsen om at det skal tas hensyn til kulturell, språklig og religiøs bakgrunn på alle stadier i en barnevernssak, men frykter at formuleringen «hensyn til» blir for svak. Lovteksten kan nok i seg selv bidra til noe mer tillit, men det er hovedsakelig i praksis – i møtet mellom barnevern og familier – at tillit og godt samarbeid skapes. Det er viktig å sikre oppfølgingen av bestemmelsen. Formuleringen bør forsterkes slik at bestemmelsen fremstår som mer forpliktende i den konkrete oppfølgingen av hvert enkelt barn.

Kompetansegruppen foreslår at barneverntjenesten pålegges å dokumentere på hvilken måte de har tatt hensyn til kulturell, språklig og religiøs bakgrunn ved vurderinger av barnets beste, valg av tiltak, valg av plasseringssted etter omsorgsovertakelse etc. Krav om dokumentasjon vil kunne bidra til mer systematikk på området og til avgjørelser som er mindre sårbare for den enkelte saksbehandlers personlige kompetanse, erfaring og skjønn.

Gruppen fremhever i tillegg at barneverntjenesten må informere foreldre om at deres barn har rett til oppfølging av kultur, religion, språk og etnisitet ved plassering utenfor hjemmet. Mange minoritetsforeldre er trolig ikke klar over dette.

§5-3 Valg av plasseringssted etter vedtak om omsorgsovertakelse og §9-3 Krav til fosterforeldre

Man bør som hovedregel søke å plassere barn i fosterhjem med samme etniske, språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn som barnet, aller helst i barnets egen slekt og nettverk, så fremt ikke barnets beste tilsier noe annet.

Hvis barnet imidlertid plasseres i et fosterhjem som ikke gjenspeiler barnets kulturelle, språklige, etniske og religiøse bakgrunn, må barnevernet ta ansvar for at disse hensynene ivaretas i fosterhjemmet og dokumentere hvordan dette gjøres.

§14-3 Fylkesnemndas sammensetning i enkeltsaker

Kompetansegruppen fremhever at kulturkompetanse og kultursensitivitet også må sikres bedre i fylkesnemndene. Ved sammensetning av fylkesnemndene bør det sikres representasjon av etniske minoriteter. Det bør benyttes ekstra fagkyndig med flerkulturell kompetanse/bakgrunn i saker om omsorgsovertakelse i etniske minoritetsfamilier.

§ 15-1 Kommunens ansvar for å forebygge omsorgssvikt

Kommunen skal fremme gode oppvekstsvilkår gjennom tiltak for å forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer hos barn og unge. Kompetansegruppen vil her fremheve noen utvalgte problemstillinger som er særlig relevante for grupper av minoritetsbarn og -unge, og som bør møtes med tiltak:

- Hjelp i integreringsprosessen er forebyggende

Mange av barnevernets brukere lever under vanskelige sosio-økonomiske forhold. Livssituasjonen kan være så problematisk at det går utover forholdene i familien, av og til også utover foreldrenes omsorgsevne. Å bistå minoritetsfamilier i deres integreringsprosess er et viktig forebyggende tiltak som kan fordre tverretatlig innsats. Ikke minst er dette viktig når det gjelder tilgang til stabil bolig og arbeid.

- Muligheter for dialog med- og informasjon om barnevernet

Mange minoritetsforeldre er redde for barnevernet. Det er viktig at barnevernet aktivt bygger tillit ved å delta på arenaer der foreldre oppholder seg, for eksempel på foreldremøter. Her kan barnevernet informere om seg selv, hjelpen de kan gi samt gi råd og veiledning om oppdragelse og omsorg.

Man bør samtidig utarbeide mer informasjon på ulike språk om barnevernet og tilsvarende informasjon med råd og tips om barneoppdragelse.

- Forebygging av fysisk avstraffelse i oppdragelsen

En del minoritetsforeldre er selv oppvokst med fysisk avstraffelse som del av sin oppdragelse, og kan oppfatte dette som en naturlig del av grensesettingen og omsorgen for sine barn. Fysisk avstraffelse er tillatt i mange land, men blant annet ikke i Norge. Barnevernet må være sensitivt og ha kompetanse til å kunne håndtere ulike former for vold på forskjellige måter. I mange tilfeller må man søke å inngå i en konstruktiv dialog med foreldrene for å få slutt på slike oppdragerformer.

Kompetansegruppen har ikke tro på at ensidig formidling av norsk lov og rett på området nødvendigvis vil ha den ønskede effekten, selv om foreldre på et tidlig tidspunkt også må få tilgang på informasjon om at fysisk avstraffelse er ulovlig.

Tiltak for å forebygge vold kan bestå i å lære foreldre alternative strategier for grensesetting. Slik veiledning bør tilbys på et tidlig tidspunkt, og det bør tilstrebes en god og kultursensitiv dialog med foreldre/kommende foreldre om dette.

- Familiegjenforening ved ekteskap mellom norsk/ikke-norsk statsborger

En del kvinner, som allerede har barn i hjemlandet, gifter seg med norske menn, og kommer til landet med eller uten barnet. I noen tilfeller flytter barnet etter når det har gått lengre tid, kanskje til en ukjent stefar og til nye halvsøsken. Erfaringer tilsier at dette kan være en veldig problematisk situasjon for familien, og særlig for barnet/ ungdommen, som kommer til et ukjent land med nytt språk, ny kultur og en - for ham/henne - ny familie. Av og til kjenner ikke mor heller det norske samfunnet og norsk kultur i særlig grad på dette tidspunktet.

Kommunene må være oppmerksomme på at slike barn kan befinne seg i en utsatt og sårbar situasjon. Man bør så tidlig som mulig tilby informasjon, veiledning og annen type oppfølging av barna og familiene for å forebygge potensiell omsorgssvikt og adferdsproblemer. Her kan det være behov for tverretatlig samarbeid og barnevernet vil da være en naturlig deltaker.