Forsiden

Høringssvar fra ADHD Norge

Dato: 08.07.2019

Svartype: Med merknad

ADHD Norge er en landsomfattende interesseorganisasjon som arbeider for å spre kunnskap om og forståelse for ADHD. Vårt verdigrunnlag er inkludering, mestring, åpenhet og likeverd. Vi jobber for full likestilling og samfunnsmessig deltakelse for alle mennesker med ADHD.

Til Barne- og likestillingsdepartementet 01.08.2019

Høringsnotat: Forslag til ny barnevernslov

ADHD er en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse med uttalt konsentrasjonssvikt, hyperaktivitet og impulsivitet som skaper funksjonsvansker i hverdagen. Ca. 2-5 prosent av barn i skolealder har ADHD, og det vedvarer inn i voksenlivet hos ca. 2/3.

Det uttalte målet med den nye barnevernloven er å sette barnas behov i sentrum, bidra til bedre faglig arbeid og å styrke rettsikkerheten for barn og foreldre. ADHD Norge mener forslag til ny barnevernslov ikke i tilstrekkelig grad svarer på barn og deres pårørendes reelle behov knyttet til tverrfaglig arbeid og kompetansekrav.

  1. Ny formålsparagraf

I ny formålsparagraf står det at «barn og unge skal møtes med kjærlighet». ADHD Norge har problemer med å forstå hva dette innebærer i praksis, og hvordan skal det omsettes i godt barnevernfaglig arbeid. Det er utfordrende for ansatte i barnevernet å jobbe etter begrep som «kjærlighet» som ikke er definert i loven. Vi skjønner ikke hvordan dette er i tråd med ønske om en mer tilgjengelig lov som skal være et bedre faglig verktøy for barnevernet. Barn og unge trenger et lovverk som sikrer at de har kjærlige omsorgspersoner. Vi mener barnevernet skal møte barn og unge med respekt, åpenhet, og kompetanse slik at de kan bidra til at barnet vokser opp med trygge og kjærlige omsorgspersoner. Hvordan skal barnevernsansatt i praksis opptre for at barn skal oppleve å bli møtt med kjærlighet, og er dette mulig samtidig som en skal oppfylle rollen som offentlig tjenestemann? Hva hvis barn i kontakt med barnevernet ikke opplever å bli møtt med kjærlighet? Er det noe barnet kan kreve? ADHD Norge mener det er kunstig å innføre kjærlighet som begrep i en lov fordi det er et opplevd fenomen som er vanskelig å etterprøve og fordi det er et semantisk flertydig begrep. Begrepet kjærlighet har ulike konnotasjoner i ulike kulturer, og det er et begrep med ulike operasjonelle betydninger. Ny formålsparagraf er ikke på høring, men vi ønsker en tydeliggjøring av hvordan ny formålsparagraf skal tas i bruk og etterleves av ansatte i barnevernet.

  1. Kompetanse i barnevernet

Kvalitet i barnevernet er uløselig knyttet til kompetanse. Et særlig spørsmål i tilknytning til forsvarlighetskravet gjelder kompetansen. Barnevernet som arbeidsfelt er varierende, komplekst og utfordrende, og det er i dag store kvalitetsforskjeller i kommunene. Dette reiser behovet for kompetansetiltak for å understøtte tiltaksutvikling og kunnskapsbasert praksis.

Når man jobber med barn som har det vanskelig kan det være utfordrende å forstå om konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet er uttrykk for normal atferd hos et barn i utvikling, om det er symptomer på ADHD, andre psykiske vansker, omsorgssvikt eller traumer. Det kommer stadig ny forskning og kunnskap om diagnoser, tilstander og tilretteleggingstiltak. Dette fordrer at også ansatte i barnevernet fortløpende holder seg oppdatert om ny kunnskap så fagkompetansen sikres.

ADHD Norge savner en tydeligere forankring i lovverket for hvordan man sikrer at barnevernet har den kompetansen de trenger for å fatte riktig tiltak etter rett lovgivning. Det kommunale barnevernet bør få opplæring i at symptomer på omsorgssvikt kan skyldes diagnoser som ikke er avklarte, og at atferdsvanskene ikke nødvendigvis har sin årsak i mangelfull omsorg. Forekomst av ADHD hos barn er imidlertid langt hyppigere enn forekomsten av omsorgssvikt og traumer, og det kan også være begge deler. Allikevel satses det utelukkende på opplæring om traumer fremfor kompetansehevende tiltak om psykiske lidelser i barnevernet i dag. Symptomene hos et barn med ADHD som utsettes for traume, misbruk, eller omsorgssvikt vil eskalere. I tvilstilfeller vil det være viktig å vurdere hvorvidt barnet har vært utsatt for uheldige psykososiale- eller miljømessige forhold, samtidig som man vurdere om barnet har vansker som bør utredes nærmere av spesialisthelsetjenesten.

3.Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i barnevernet

Barnevernet har hverken kompetanse eller mandat til å utrede barn for psykiske lidelser. Det betyr at man må søke tverrfaglig og tverretatlig samarbeid og kompetanse i undersøkelsen.

Det fremkommer av Helsetilsynets rapport (2019) at tverrfaglig og tverretatlig samarbeid med andre instanser i barnevernets framstår til dels uformelt og tilfeldig. For de 106 barna i rapporten foreligger det dokumentasjon på at 24 barn har en eller flere diagnoser. I hovedsak handler dette om diagnoser vedrørende barnets psykiske helse. På tross av dette er BUP sjelden en aktiv samarbeidspartner. I den generelle kontakten mellom tjenestene, som kan bestå av henvisninger og drøftinger, er det ofte utydelig hva samarbeidet tilfører. I disse sakene er BUP mer en instans som tilfører informasjon, enn en reell samarbeidspartner.

Dette samsvarer dessverre godt med ADHD Norges erfaringer. For at barnevernet skal kunne ivareta barn med ADHD på en faglig forsvarlig måte, må de innhente kunnskap fra andre instanser og da særlig BUP. Settes det inn hjelpetiltak med mistanke om traume/omsorgssvikt til et barn med ADHD (utredet eller ikke) kan det gi alvorlige konsekvenser for barnet og barnets familie. Vi har eksempler på at barn med ADHD plasseres i fosterhjem på grunn av manglende kompetanse og samarbeid i barnevernet. For barn med ADHD hvor trygg tilknytning, stabile regler og rutiner er helt avgjørende for deres psykiske helse, kan dette få alvorlige konsekvenser for deres psykiske og fysiske helse. Vi ønsker derfor at plikt til samarbeid og barnets rett på samarbeid lovfestes. Barnevernsloven som rettighetslov må gi barnet rett til samordnede tjenester, gjerne i form av en samordningslov. I følge 0-24 rapporten (2018) fungerer ikke barnevernstjenesten som koordinerende enhet. Tjenestene kjenner ikke hverandre, utredning tar lang tid og hjelpetiltak lar vente på seg. Foreldrene opplever generelt at få har en helhetlig oversikt over alle tilbud og tjenester og det er vanskelig å få informasjonen de trenger. Samordnede tjenester som rettighet vil forebygge manglende koordinering og samarbeid i saker hvor flere instanser bør være involvert.

ADHD Norge ønsker at det tydeliggjøres i lovverket at når vansker i en familie i hovedsak har oppstått grunnet barnets diagnose og de utfordringer det bringer med seg, skal tjenester som arbeider etter helselovgivning bistå barnet og familien. Det vil føre til en mer hensiktsmessig bruk av ressurser hos barnevernet. Det er i dag dessverre ikke uvanlig at barnevernet fatter vedtak som skulle ligget under helselovgivningen og som barnevernet derfor ikke har faglige forutsetninger for å vedta.

  1. Barnets beste

For å finne frem til avgjørelser som er til barnets beste, må det foretas en helhetlig vurdering av alle relevante forhold i saken, blant annet barns rett til helse og skolegang. For barn med ADHD kan skolegang være utfordrende, ofte på grunn av manglende tilrettelegging i skolen. Slik det er i dag har skolen plikt til å melde fravær over tid til barnevernet, også når det foreligger et samarbeid med foreldrene. Barnevernet tolker ofte årsaken til fravær som omsorgssvikt/traume, selv om foreldrene gjør det de kan for å følge opp barnets skolegang. Skolevegring kan være en konsekvens av manglende tilrettelegging og forståelse i skolen. Mange foreldre opplever at de sitter med ansvaret for barnets skolevegring alene, det er ofte lite hjelp å få. ADHD Norge opplever at «barnets beste» ikke ivaretas i de tiltakene som settes inn, dette viser også Barneombudets rapport (2017) hvor de har sett på om barns rett til spesialundervisning ivaretas. Mange av barna som tas ut av klasserommet og kommer hjem med en tom perm etter et år med spesialundervisning har ADHD, og ikke sjelden er barnevernet involvert i disse sakene. Vi ønsker derfor en presisering av ansvarsforholdet i saker hvor barns psykiske- og eller fysiske helse er årsak til at man ikke kan benytte seg av retten til skolegang. Barnevernet skal undersøke om omsorgssituasjonen til barnet er god nok, og om det er behov for hjelpetiltak for å avhjelpe eventuelle mangler. Dersom vansker i hovedsak er knyttet til skolegang, skal tjenester som arbeider etter opplæringsloven bistå barnet og familien. Da skal barnevernet sikre et tverrfaglig samarbeid med skole og PPT og slik sikre at tiltakene som settes inn er forsvarlig knyttet til barnets psykiske helse. Det må også komme klarere frem i lovteksten at barnevernet kan gi opplysninger til andre instanser for barnets beste! Det bør stå i loven at: «Taushetsplikten er i slike tilfeller ikke til hinder for at barnevernstjenesten og andre barnevernsmyndigheter formidler opplysninger til andre tjenester og instanser som skole, barnehage, familievernet og helsetjenestene for at barnet skal få et best mulig og helhetlig tjenestetilbud».

  1. Endret ansvarsfordeling mellom stat og kommune

Ny barnevernlov må tilpasses endret ansvarsdeling mellom stat og kommune. Barn med ADHD er en utsatt gruppe og trenger at det tverrfaglige samarbeidet mellom skole, barnehage, barnevernet, PPT og BUP fungerer. Prioriteringer av de ulike tiltakene må baseres på dokumentasjon fra vitenskapelige studier. ADHD Norge er bekymret for at en endret ansvarsfordeling går på bekostning av kvaliteten på de tiltakene som gis. Vi mener derfor at kommunens øverste leder ikke bør kunne instruere barnevernleder faglig, da de vil være en risiko for at penger og politikk vil styre.

Spesialiserte og kunnskapsbaserte behandlingstiltak krever grundig implementering og kontinuerlig kvalitetssikring. Ved en overføring av ansvar for de spesialiserte hjelpetiltakene fra Bufetat til kommunen, er det risiko for at slike tiltak nedlegges. Det er bred enighet om at multimodale tiltak fungerer best, og best dokumentasjon finnes på foreldreveiledning, strukturerte skoletiltak og medisiner (Øgrim, 2011). Det er derimot svært få studier av kombinasjoner av ulike behandlingstiltak (Helsedirektoratet, 2014). Det trengs kunnskap om ulike hjelpetiltak for så å sette sammen en kombinasjon ut fra type problem, tilgjengelighet og brukerønsker. Dette arbeidet fordrer tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, ikke bare under utredning, men også i den videre hjelpen som gis.

  1. Innhold i undersøkelsen

Innhold i undersøkelsen må beskrives mer tydelig i loven om det skal være en rettighetslov. Krav til plan for kartlegging og undersøkelse bør lovfestes (Helsetilsynet, 2019). Kvaliteten på opplysningene som kommer tilbake til barneverntjenesten, henger ofte sammen med hvilke spørsmål som blir stilt. Her er vår momentliste for hva undersøkelsen bør inneholde:

Barnehagen skal svare på

  • Hva er barnet god til, barnets interesser og hva er eventuelle utfordringer?
  • Har barnet venner og leke-evne?
  • Er barnet likt fungerende i alle situasjoner?
  • Er barnet utredet?
  • Hva var anbefalingene fra PPT?
  • Hvordan har barnehagen tilrettelagt, kartlagt og satt inn tiltak?
  • Er det ansatte barnet har et tillitsforhold til?
  • Hva slags veiledning er gitt til foreldrene?

Skolen skal svare på

  • Hvilke ressurser og interesser har barnet og hvilke vansker har barnet?
  • Er barnet likt fungerende i alle fag?
  • Har barnet venner?
  • Er barnet utredet?
  • Hva sa barnehagen i overgangen til skole?
  • Hva sier PPT og hva er deres anbefalinger?
  • Hvordan har skolen tilrettelagt, kartlagt, satt inn tiltak?
  • Er det lærere barnet har en god relasjon til?
  • Hva forteller barnet selv om sin fungering og hva som fungerer?
  • Er skolehelsetjenesten koblet inn?
  • Hva slags veiledning er gitt foreldrene

Barneverntjenesten bør samtale med foreldrene om

  • Hva kan barneverntjenesten gjøre for dem?
  • Egne diagnoser, egen barndom
  • Rus, psykisk helse, egne traumer, egne vansker
  • Tanker om utredning av barnet

Barneverntjenesten bør samtale med barnet om

  • Hva kan de voksne gjøre for deg?
  • Leke detektiver sammen, finne løsninger for barnet på barnets premisser
  • Hvordan kjennes det i kroppen – hva tenker du på hjemme, på skolen og i lek?
  • Hjelpe til å lage barnets fortelling uten å stille ledende spørsmål.

Barneverntjenesten bør i tillegg innhente opplysninger direkte fra

  • PPT
  • Helsestasjon
  • BUP
  • Fastlege

Opplysningene som kommer inn, sammen med barnets og foreldrenes opplysninger, kan

samlet vise om barnet bør utredes for ADHD. Dette for å sørge for at barnet får adekvat

bistand, og at man lettere kan forstå barnets og foreldrenes situasjon.

Gry Lunde Hanne Skarsvaag

Generalsekretær ADHD Norge Faglig rådgiver ADHD Norge