Forsiden

Høringssvar fra Fokus på Barnevernet

Dato: 30.07.2019

Svartype: Med merknad

Fokus på Barnevernet – høringsinnspill til Forslag til ny barnevernlov


Innledning

Fokus på Barnevernet har gått grundig gjennom utkastet til ny lov om barnevern slik det foreligger i denne høring.

Vi er skuffet over at lovutkastet ikke er noen reform som sikrer et forsvarlig barnevern. Det kan se ut som at politisk ledelse har abdisert i dette spørsmålet, og har overlatt til byråkratene i departementet å utarbeide et lovutkast som kun er egnet til at lovens bokstav kommer i samsvar med dagens menneskerettighetsbrytende og uetiske praksis.

Vi anser lovforslaget som ikke bare uakseptabelt på barnas vegne, men også politisk uklokt, da verdens øyne fortjent, og i økende grad, nå rettes mot Norges ekstremt kritikkverdige praksis på dette feltet.

Som organisasjon snakker vi på vegne av de barna som berøres, deres foreldre og samlede familier som utgjør vår medlemsmasse. Vi mener at lovforslaget slik det foreligger, og da spesielt med sikte på de anførte forverringspunkter i forhold til gjeldende lov, primært må stoppes. Sekundært mener Fokus på Barnevernet at vi kan gi vår tilslutning til lovutkastet dersom nevnte forverringspunkter fjernes og våre foreslåtte forbedringspunkter tas inn. Status quo er ikke godt nok.

Den største svakheten i myndighetenes forsøk på å lage et offentlig tilbud til barn som ikke har en god oppvekst har vært sterkt kritisert siden starten med vergerådsloven i 1896. Like lenge har myndighetene nektet å lytte til, og ta på alvor, legitime representanter for de berørte.

Vi fester vårt håp til at de berørte blir hørt denne gangen og at høringen er reell. Vi stiller oss til rådighet for å utdype vårt tilsvar til høringsutkastet.

Mål:

En lov skal sørge for at et samfunnsmål oppnås.

Målet for den nye barnevernloven er:

Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse.

Vi har i vårt arbeid med lovutkastet stilt oss følgende spørsmål:

  1. Det foreligger store mengder håndfaste bevis og troverdige vitnemål, fra både brukere og fagpersoner, på at barnevernets referater, fremstillinger og andre dokumenter inneholder mengder av feil. Vil den nye loven hindre at feil fremstilling av de faktiske forhold brukes til å vurdere et barns omsorgssituasjon og fatte vedtak eller beslutninger på feil grunnlag, men tvert imot kvalitetssikre at sakens fakta fremstilles korrekt i alle sammenhenger?
  2. Vi ser, i saker vi får god kjennskap til, at barn er omsorgsovertatt uten god grunn. Begrepet «god grunn» omfatte type hendelse, frekvens, varighet og grad av alvorlighet. Helsetilsynets rapport, som det henvises til, tilbakeviser ikke denne påstanden siden undersøkelsen ikke innhenter kontradiktoriske opplysninger fra foreldre, barna selv eller andre men ensidig lar barnevernets feil fremstillinger stå uimotsagt. Vil den nye barnevernsloven sikre at barn ikke blir omsorgsovertatt uten god grunn? -Før absolutt alle andre tiltak er forsøkt først, hvor det ikke finnes andre måter å hjelpe barnet på, og hvor barnet er garantert en bedre utvikling på alle måter, både emosjonelt, mentalt, fysisk, skolefaglig, åndelig, etisk m.v. - gjennom en omsorgsovertakelse?
  3. Vi ser, og igjen dokumenteres dette av offentlige rapporter og av fagfolks utsagn og vitnemål, at begrepet "barnets beste" brukes som trumfkort for å oppnå det de barnevernsansatte ønsker uansett hva det er, og at kontrollinstansene godtar dette uten kritiske spørsmål i de aller fleste tilfeller. Vil loven sikre at "barnets beste"-begrepet blir en realitet med faktisk innhold?
  4. Vitenskapelig holdbare studier viser at barn som vokser opp under barnevernets omsorg scorer dårligere enn andre barn på nærmest alle helserelaterte og andre parametere av relevans for et godt liv. Vil den nye loven sikre at barnevernsbarna som gruppe kommer på linje med de andre barna, slik at formålet med å gi alle barn en god oppvekst blir virkeliggjort ved at barnevernets inngripen kompenserer for det de utsatte barna ikke har fått i sine antatt dysfunksjonelle hjem?
  5. Barn ligger og gråter seg i søvn og gjennomlever sorgprosesser fordi de har fått vite at de som nåværende eller kommende barnevernsbarn vil måtte leve resten av livet uten egen familie fordi barnevernet, som rutine, tar barn av tidligere barnevernsbarn, rett etter fødsel. Forholdet bekreftes indirekte i Helsetilsynets rapport. Vil denne praksisen stoppe? Vil den nye loven videre sørge for at ingen foreldre blir fratatt sine barn før de har fått prøve seg som foreldre, og etter at alle mulige hjelpetiltak er forsøkt? Vil loven også sikre at barn som vokser opp under barnevernets omsorg selv blir omsorgskompetente personer?
  6. Vi hører og ser at begrepet "barnevernet" brukes som trussel for å holde barn tause om overgrep og mishandling. Vil den nye loven sikre at dette aldri mer får skje i Norge?
  7. Barnevernsbarn som har blitt myndige og ikke lenger er under barnevernets omsorg vender ofte tilbake til familien sin (dersom det er noe å vende tilbake til), og oppdager at de har blitt feilinformert, fortalt løgner og blitt manipulert av barnevernsansatte og fosterforeldre til å tro at foreldrene deres har vært slemme mot dem, at de har vært likegyldige og ikke brydd seg om barna sine, eller at de på annen måte ikke har kunnet tilby gode oppvekstvilkår. Det viser seg også at mange har blitt påført dokumenterbart falske minner. Media har avdekket saker hvor fagfolk ved hjelp av aktiv påvirkning under intervju og avhør har fremskaffet feil i vitneutsagn med påfølgende uriktig påvirkning av dommer eller andre beslutninger. Vil den nye barnevernloven sikre at barn får korrekt informasjon om sin sak, sine foreldre, sitt opphav og sin historie?

I hovedsak: Vil den nye loven beskytte barn i Norge mot de feil vi vet at barnevernet så alt for ofte begår?

I lovutkastet med forarbeider har vi ikke funnet gode svar på disse spørsmålene.

Vi ser for eksempel i forarbeidene (siste del av pkt 6.4.3, side 74) at barnevernets «valgfrihet» med tanke på om man vil undersøke saker der det er barnet selv eller en av barnets foreldre som melder bekymring, videreføres. Det var nettopp denne «valgfriheten» som f.eks. muliggjorde at Christoffersaken kunne skje.

Overordnede kommentarer til selve lovforslaget

  1. Vi etterlyser reell foreldremedvirkning som prinsipp og utgangspunkt.
  2. Alle barn uansett alder må ha partsrettigheter i egen sak, og rett til egen advokat som forvalter disse på vegne av barnet.
  3. Alle barn må ha rett til en tillitsperson som skal kunne velges fritt av barnet, når barnet blir modent nok til å kunne ha en mening om sin egen situasjon. Vedkommende må ha plettfri vandel. Barnevernet skal ikke kunne nekte barnet dets fritt valgte tillitsperson. Barnevernet må ha plikt til å informere barnet om denne rettigheten.
  4. Barnevernets primære oppgave sies å være å hjelpe. Når denne «hjelpen» består av at barn fratas sin trygghet, sine foreldre og sitt hjem uten god grunn, er det uomtvistelig til skade for både barna og deres familier. Skadene er ofte livsvarige og har, for altfor mange, dødelig utgang. Dagens lovverk, organisering og praksis i barnevernet er og blir årsaken til disse skadene. For å løse disse må vi ha den lovede reformen av den offentlige omsorgen for barn som trenger hjelp. De nødvendige endringer må legitimeres i en ekstern, uavhengig gransking av tvungne omsorgsovertakelser, og endringene må starte med en gjennomgripende omorganisering av det offentlige tilbudet til barn som trenger hjelp. Denne omorganiseringen må resultere i et offentlig tilbud som aldri skader barna det skal hjelpe, og som kompenserer for de tap barna har hatt i de tilfeller der de har blitt født inn i en dysfunksjonell familie.
  5. Dersom barnet skal flyttes ut av fosterhjem, skal det ved hvert tilfelle gjøres en ny rettslig vurdering av om hvorvidt barnet kan tilbakeføres til barnets egne foreldre, og med konkret begrunnelse for hvorfor det ikke er mulig, før man vurderer omplassering andre steder enn i barnets opprinnelige hjem.
  6. Akutt omsorgsovertakelse av et barn har svært høyt skadepotensiale for barnet. Et akuttvedtak er IKKE å betrakte som en innledning til en varig omsorgsovertakelse, det skal kun komme til anvendelse ved reell og påviselig fare for liv og/eller helse. Dette må også gjenspeiles i praksis.
  7. Foreldre og barn skal ikke kunne skilles før rettskraftig dom foreligger. Der det er behov for å sikre barnet, skal det sørges for at det er kompetente voksne tilstede sammen med (eller på annen måte sikrer) minst en forelder og barnet helt til man har fått prøvet saken i minimum to uavhengige rettsinstanser på bakgrunn av sakens dokumenterte og konkret påviste alvorlighet. (Se også vårt høringssvar til NOU 2016-16.)
  8. Privat part må fortsatt ha rett til fritt advokatvalg.
  9. Momentlisten må utvides og utbedres, ikke fjernes.

Vårt mål er at praksis skal bringes i samsvar med lovgivers intensjon og formålet med loven, at rett barn får rett hjelp til rett tid. Et av de største problemene med dagens barnevern er at barnevernstjenesten har for stor makt og for stor frihet til å bruke den, og på den måten gjør samfunnet barn rettsløse overfor det offentliges inngripen. Vi ønsker med våre endringer å bl.a. korrigere for dette.

Merknader og kommentarer til det enkelte lovkapittel

Kapittel 1 Formål, virkeområde og grunnleggende bestemmelser

1.1 Loven må også gjelde for barn som er under barnevernets omsorg. I dag er det denne gruppen som samlet sett har størst omsorgssvikt-koeffisient (antall barn x varighet x alvorlighetsgrad) i befolkningen.

1.2 Annet ledd slettes. Barn som har rømt landet pga. barnevernet må beskyttes av oppholdslandets myndigheter, slik vi jfr. 3. ledd beskytter andre staters barn.

1.3 Tilføyes: «på bakgrunn av all relevant informasjon.» Begrepet barnets beste har ingen definisjon og brukes til å godtgjøre ethvert ønsket tiltak fra barnevernets side, i tillegg til at informasjon som ikke passer med ønsket hindres fremskaffet, fremlagt eller sees aktivt bort fra.

1.4 –

1.5 Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon… tilføyes: «fra en nøytral og reelt uavhengig kilde». Vi ser at barnevernet feilinformerer og påvirker barn i sin ønskede retning. Dette er uakseptabelt og må stoppes.
Annet ledd: «kan» endres til «skal». Barnevernstjenesten skal ikke ha anledning til å hindre barnet i å velge sin tillitsperson fritt, bortsett fra at vedkommende må ha plettfri vandel.

1.6 Forsvarlighetskravet må defineres. At en kommunes barnevernstjenester betegnes som «forsvarlig» når internkontrollen ikke finner formalfeil og fristbrudd, er ikke tilstrekkelig for å kunne betegnes som «forsvarlig». Det er barnas reelle situasjon som må vurderes.

1.7 «problemer» endres til «omsorgsovertakelse». Det er omsorgsovertakelsen som i de aller fleste tilfeller er opphav til senere problemer.

1.8 Stryk «så langt som mulig» og «dersom det er hensiktsmessig». Barnevernet SKAL og MÅ samarbeide med barn og foreldre, det er eneste mulighet for å kunne hjelpe. Det tilligger den profesjonelle part, rotfestet i rollen, en forpliktelse til å sørge for at samarbeidet fungerer.
Retten til familieliv med egen familie og slekt, samt det biologiske prinsipp skal opprettholdes i tråd med de internasjonale menneskerettighetene. Barnevernets plikt til å samarbeide med familie og nettverk (§1-8, annet ledd) omformuleres til: «Barnevernet skal som utgangspunkt legge til rette for at barnets familie og nettverk involveres.» (punktum) Det skal ikke være opp til den enkelte ansatte å vurdere ‘om det er hensiktsmessig’ slik det står i forslaget.

1.9 -

Kapittel 2 Bekymringsmelding og undersøkelse

2.1 Stryk siste setning i 2. ledd. Åpenbart grunnløse bekymringer kan henlegges med nettopp den begrunnelsen samt en kort forklaring på hvorfor den oppfattes som grunnløs, uten at det medfører betydelig arbeid.

2.2 –

2.3 –Slettes. For å kunne åpne ny sak må det foreligge ny informasjon.

2.4 Punktet må følges av et krav om positiv rustest ikke eldre enn 8 mnd før fødsel før barnevernet kan åpne barnevernssak uten den gravides samtykke. Nyfødte må ikke skilles fra mor dersom mor aksepterer frivillig opphold på familiesenter for begge.

Kapittel 3 Hjelpetiltak

3-1 Siste ledd omformuleres til «Departementet skal i forskrift fastsette hvilke krav til kvalitet
som skal stilles til hjelpetiltak. Disse kravene skal være målbare.» Med andre ord: «kan» byttes ut med «skal», og kravene skal være målbare.

3-2 –

3-3 –

3-4 Punktet strykes. Hjelpetiltak som ilegges med tvang er og blir aldri hjelpetiltak.

3-5 Det bør presiseres at hjelpetiltaket må være frivillig fra forelderens side.

3-6 Første ledd: «når» erstattes med «dersom». I ordet «når» ligger en form for «så snart vi har fått presset eller overtalt barnet til å skrive under»-forståelse. Tiltaket må være reelt frivillig fra barnets side.
Annet ledd: «vurdere» erstattes med «tilby» for å understreke frivilligheten.

3-7 Slettes. Foreldres plikt til å sørge for barnas helse er hjemlet i barneloven. Barnevernet har ikke medisinsk kompetanse.

3-8 Samme som over

Kapittel 4 Akuttiltak

4-1 –

4-2 første ledd. Siste setning strykes: «Dette gjelder også for et nyfødt barn før foreldrene har tatt med seg barnet hjem fra fødestedet.» Det er ulogisk at barn på en fødeavdeling på et offentlig sykehus skal ha dårligere beskyttelse mot inngrep fra det offentlige enn et barn som blir født hjemme. Foreldre som frykter barnevernet vil da ordne hjemmefødsel, hvilket medisinsk kan gi økt risiko for både barn og mor. Nyfødte og babyer bør i stedet sikres opphold på et sted sammen med mor hvor begge beskyttes mot mishandling, overgrep og vanskjøtsel (moren får om nødvendig hjelp til å opptre som en god mor for sitt barn), og hvor lengden på oppholdet er tilstrekkelig til at barnet blir stort nok til å tåle en lengre atskillelse. Vi skulle gjerne sett at det ble forbudt for en offentlig tjeneste å skille barn og mor med tvang før barnet var tre år gammelt, med unntak for ekstreme tilfeller.

4-3 Strenghetskravet økes til «overveiende sannsynlig». De to siste ledd slettes: Tilrettelegging for at flytting kan skje uten skade for barnet, vil være hjelpetiltak nok.

4-4 Vi ber om at punktet bringes i samsvar med barnevernsbarnas påpekning av at atferd alltid har en årsak, og at dersom man gjør tiltak mot atferden får man ikke løst problemet men tvert imot eskalerer det. Som grunnlag for å etablere nye måter å imøtekomme barn med atferdsvansker må det etableres et fundament av vitenskapelig holdbar forskning. Tvungen plassering i atferdsinstitusjon har et altfor stort skadepotensiale til at denne type tiltak bør videreføres. Gjelder også tilsvarende lovavsnitt.

Kapittel 5 Omsorgsovertakelse, fratakelse av foreldreansvar og adopsjon

5-1 Punktene d-f i første ledd slettes. Det må bli slutt på at barnevernstjenestens ansatte tillegges evne til å se inn i fremtiden. Også sterkt utviklingshemmede kan være omsorgspersoner dersom de får nødvendig hjelp.
Punkt g slettes. Når det angis at flytting fra personer som barnet ikke er i biologisk slekt med kan medføre alvorlige problemer for barnet etter bare to års samliv, er det manglende samsvar med dagens praksis med å skille barn og biologiske foreldre, både akutt og med lengre varighet. Forskning viser at å skille biologiske barn fra sine foreldre er skadelig. Tilknytningen til biologiske slekt opprettholdes hele livet, til og med der man ikke har fysisk samvær. Flytting tilbake til biologiske foreldre som er i stand til å ivareta barnet på en god nok måte må aldri hindres, men flyttingen må skje i et individuelt tilpasset tempo og form.

5-2 –

5-3 – Siste ledd: «Skal alltid» vurdere omsorgsplassering i familie eller nettverk er bra!

5-4 Første ledd, 3. setning strykes: «Barnevernstjenesten skal treffe avgjørelser som har betydning for barnets dagligliv…» osv. Dagens formulering opprettholdes: den som har det daglige ansvaret for barnet må ha det beslutningsansvaret, hvis ikke foreldrene får ha det. Retten til å treffe avgjørelser bør følges av et sanksjonerbart ansvar for at beslutningene faktisk er til barnets beste over tid.

5-5 Punktet inneholder ingen reell hindring for barnevernstjenesten til å flytte et barn når det passer dem, uten hensyn til barnets mening eller barnets beste. Punktet bør endres eller slettes.

5-6 –

5-7 Punktet må skrives helt om. Her videreføres foreldede teorier om at barn ikke kan tilbakeføres til sine egne foreldre fordi de er «knyttet til» fosterforeldrene. Barn knytter seg til mennesker der de til enhver tid befinner seg. Dette KAN ikke tillates å fortsatt utgjøre et hinder for tilbakeføring til barnets egen familie, som barnet etter kort tid på nytt knytter seg like sterkt til, om ikke enda sterkere. Det burde i prinsippet ordnes slik at barnet om ønskelig kan opprettholde kontakten med fosterforeldre også etter tilbakeføring.
Til første ledd: «overveiende» strykes: det er urimelig og ulogisk at det skal være strengere krav for tilbakeføring til egen familie enn å bli atskilt fra sine biologiske foreldre og plassert hos vilt fremmede. Det er solid forskningsmessig dekning for at biologiske foreldre utøver best beskyttelse for egne biologiske barn, sammenlignet med alle andre omsorgssituasjoner.
«Forsvarlig» endres til «tilstrekkelig».
Tredje ledd: «Sakens parter» endres til «Barnevernet». Siste setning strykes: «Når et krav om oppheving… osv. Tilknytning til biologiske foreldre varer livet ut. Glad i andre mennesker blir man jo også, men å sammenligne det med tilknytning til biologiske foreldre er godt dokumentert uriktig.
12 måneders frist for gjenopptakelse: Gjenopptakelse skal vurderes så snart situasjonen er god nok. Kravet om at det skal ha gått 12 måneder, strykes.

5-8 Slettes. Det bør ikke være anledning til å frata foreldre foreldreansvar så lenge de er i live. Å frata dem omsorgsansvaret er tilstrekkelig for å ivareta barnets interesser.

5-9 Slettes tilsvarende 5-8

5-10 Slettes. Adopsjon som barnevernstiltak hører ingen steds hjemme, av hensyn til barna. –Forskning og erfaringskunnskap fra adopterte er samstemmig. Tvangsadopsjoner må stoppes.
Hele paragrafen som omhandler adopsjon fjernes. Dette ivaretas av adopsjonsloven, og eventuelle endringer i praksis må hjemles i adopsjonsloven. Det har ingen plass i barnevernloven.

5-11 Slettes tilsvarende 5-10.

Kapittel 6 Atferdstiltak m.m.

Generell kommentar: Hør på barnevernsbarna og deres foreldre. Atferd har en årsak.

Kapittel 7 Samvær og kontakt etter omsorgsovertakelse

7-1 Første ledd: «….hvis ikke annet er bestemt» endres til: «dersom det ikke foreligger klare og dokumenterbare årsaker som er til hinder for dette». Lovhjemler for akuttvedtak og omsorgsovertakelse inneholder ikke krav om dokumenterbarhet for de påstander som fremsettes som grunn for omsorgsovertakelse. Retten til samvær bør derfor stå meget sterkt. Kravene for å vedta reduksjon i samvær og kontakt må skjerpes betydelig og omfanget av minstesamvær og kontakt økes til et helt annet nivå enn i dag. Samvær må settes til minimum hver måned eller oftere.

7-2 Tredje ledd: Dette gjøres ikke i praksis i dag. Kravet om konkret vurdering må aktiveres slik at barnets reelle behov for kontakt med sine foreldre ivaretas.
Femte ledd: Vilkårene slettes: «dersom ett av følgende vilkår er oppfylt: …» osv. Barn må ha anledning til samvær også med storfamilie eller nettverk etter nemndas vurdering.
Sjette ledd: Foreldre og barn som er adskilte skal ikke måtte vente i to år, som er en evighet i et barns oppvekst, før saken kan tas opp på nytt når situasjonen har endret/bedret seg, eller det foreligger nye opplysninger i saken.

7-3 –

7-4 Det må stilles strenge krav til å unnta rett til innsyn.

Kapittel 8 Oppfølging av barn og foreldre

8-1 Planer for hjelpetiltak må utarbeides i samarbeid med barnet selv og med foreldrene. Endres til: «.. skal den, i samarbeid med barnet selv og foreldrene, utarbeide…».

8-2 –

8-3 –

8-4 Første ledd, etter første setning tas inn en ny setning som presiserer at kravet om forsvarlig omsorg må gjelde likelydende hvor enn barnet befinner seg, enten det er hos biologiske foreldre, fosterforeldre, institusjon eller andre steder. Kravene må følge barnet, ikke oppholdsstedets forhold til barnevernstjenesten.
Annet ledd: i tredje linje endres: …kontakte foreldrene og henvise dem til instanser som kan gi dem...» osv. Det er umulig for et tvangsorgan etter et tvangstiltak å kunne gi dem de har anvendt tvang mot, et hjelpetilbud.

8-5 Første ledd: «Så snart som mulig» endres til «Straks».
Fra andre linje endres teksten til: «… skal barneverntjenesten begynne arbeidet med å dyktiggjøre foreldrene til å få tilbake omsorgen for barnet. Det skal utarbeides en omsorgsplan for barnet mens det er i offentlig omsorg, og en plan for tilbakeføring.» Siste setning beholdes.

8-6 Første ledd: Det må innføres et krav om at dersom barnevernet ikke kan vise til at alle sider ved omsorgen er bedre etter flytting enn det var i barnets hjem innen 6 mnd, skal barnet tilbakeføres sine biologiske foreldre.
Annet ledd: Barnevernstjenesten må pålegges en plikt til aktivt og reelt å arbeide for tilbakeføring.

8-7 Samordnes med tilsvarende punkter i andre kapitler.

8-8 Tilsvarende som over

8-9 Det må sikres at slike tiltak er frivillige og kan avsluttes når og hvis ungdommen ønsker det.

8-10 –

8-11 –

Kapittel 9 Fosterhjem

9-1 –

9-2 –

9-3 –

9-4 …dersom det er hensiktsmessig:» slettes.

9-5 Godkjenning av fosterhjem bør tilligge Bufetat for å hindre inhabilitet i små lokalsamfunn og bekjentskapskretser.

9-6 –

9-7 –

9-8 Første ledd: Fosterforeldres rett til å uttale seg og klage begrenses til å kun gjelde reduksjon i samvær.

9-9 – (Punktet opprettholdes, men det må bli slutt på at barn «auksjoneres bort» på finn.no, Facebook og tilsvarende steder, også for Bufetat. Slik praksis er en skam for de som legger ut slike annonser.)

9-10 Tilsynspersoner må sikres reell uavhengighet fra barnevernet, og opplæringen må inneholde erfaringskunnskap fra barnevernsbarn og foreldre til barnevernsbarn.

9-11 –

Kapittel 10 Barnevernsinstitusjoner mv.

10-1 –

10-2 Annet ledd opphever barnets rettigheter etter første ledd. Barnevernstjenestens muligheter til å begrense barnets rettigheter må strammes betydelig inn. Barn i fosterhjem må sikres tilsvarende rettigheter overfor fosterforeldrene.

10-3 –

10-4 Andre ledd: Barnevernets begrensning i tvangstiltak må også gjelde isolasjon (inkl. husarrest), enten den foregår på bostedet eller ved at barnet flyttes f eks til en hytte i et øde område. Vi minner om barnevernsbarnas utsagn: Atferd har alltid en årsak. Se på årsaken. Isolasjon som virkemiddel hører en annen kultur og annen tid til, mener vi.

10-5 Endres tilsvarende 10-4.

10-6 Femte ledd: Siste setning slettes. Også for omsorgsovertatte barn bør foreldre ha rett til å samtykke til rusmiddeltesting, evt. må den tilligge fosterforeldrene.

10-7 Samordnes med tilsvarende punkter

10-8 –

10-9 Tredje ledd: «bistå» endres til «hjelpe barna til å få kontakt med advokat eller andre kompetente personer utenom barnevernstjenesten som kan hjelpe dem med å klage.»

10-10 –

10-11 –

10-12 –

10-13 Det må tas inn et krav om at de som skal utføre kartlegging må ha kompetanse til det og bruke validerte kartleggingsverktøy.

10-14 Kravene må utformes langt mer detaljert for å sikre kvaliteten. To dommer i Bergen tingrett har slått fast at opphold på foreldre- og barn-senter ga foreldrene redusert omsorgsevne og –kompetanse.

10-15 –

10-16 –

Kapittel 11 Omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere

11-4: Barnet må gis reell anledning til kontradiksjon dersom kartleggingsresultater oversendes andre myndigheter uten barnets samtykke.

Ellers ingen anmerkninger til kapitlet.

Kapittel 12 Saksbehandlingsregler

12-1 –

12-2 Foreldre skal alltid være part i biologiske barns barnevernssak. Biologiske foreldre må sikres en ufravikelig rett til partsstatus. Ste-foreldre, besteforeldre og andre kan få partsstatus når øvrige private parter i saken samtykker til dette.

12-3 Barn må ha partsrettigheter i egen sak uansett alder.

12-4 Dette punktet må harmoniseres med annen lovgivning som gir barn i ulike aldre ulike rettigheter, som ekteskapsloven, helselover, straffelov osv. Det er fullstendig urimelig at barn over 12 år ikke har reell medbestemmelsesrett over hvor de vil bo, dersom barnevernet mener noe annet.

12-5 Annet ledd slettes. Barnet må kunne beskyttes for reell fare uten at partenes innsyn begrenses. Vi skulle gjerne sett caser som eksemplifiserte behovet for dette leddet slik det nå står.

12-6 Barnesakkyndig kommisjon må legges ned. De foretar ingen reell kontroll av fakta, heller ikke av de faglige vurderinger, og kommisjonens arbeid er derfor formålsløst. Uten å kunne kontrollere om fakta er korrekt fremstilt blir alle andre kontrolltiltak meningsløse.
Alt etter første setning slettes. Sakkyndige må sikres inntekt eller godtgjørelse som ikke henger sammen med oppdraget som utføres for barnevernstjenesten og oppdragets resultat og konklusjon.

12-7 Slettes iht. ovenstående.

12-8 Annet ledd: Andre setning slettes: «Når klager på barnevernstjenestens vedtak behandles, skal fylkesmannen legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønnet.» Vi forstår setningen slik at det er denne som står i veien for en reell kontroll og faglig sikring av at barnas beste blir ivaretatt.

12-9 –

12-10 Vi tillater oss å undres over hvorfor denne bestemmelsen ikke hindrer at barnevernsbarn utsettes for overgrep og vold under barnevernstjenestens «omsorg»? Vi etterlyser forskning på dette området og andre tiltak som sikrer barnas velferd.

Kapittel 13 Taushetsplikt, opplysningsplikt og adgang til å gi opplysninger

13-1 Annet ledd: Vi undrer oss over hvorfor det er barnevernets tillit som skal beskyttes? Er det ikke barnets og foreldrenes anseelse som bør beskyttes?

13-2 Punkt d: begrepet «utpreget normløs atferd» må defineres klart. Personlige preferanser og overbevisning er et gjennomgående fenomen i meldinger.

13-3 Første ledd: Siste setning slettes.

13-4 Pålegg om å gi opplysninger må følges av pålegg om å samtidig sende kopi av opplysningene til foreldrene.
Fjerde ledd: siste del slettes: «…hvis ikke slik informasjon kan hindre eller vanskeliggjøre at barnevernstjenesten får gitt barnet tilstrekkelig hjelp.» Begrensningen vil bli misbrukt av barnevernet, og det bør være mulig å gi barnet tilstrekkelig hjelp på andre måter uten denne begrensningen i innsyn for private parter.

13-5 Samordnes med tilsvarende punkt.

13-6 –

Kapittel 14 Behandling av saker i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker

Hele kapittelet slettes. En rekke forhold ved dagens ordning er sterkt kritikkverdig, og sakene får ikke den behandling de bør og må ha for at barnets rettssikkerhet skal ivaretas. Vi mener at fylkesnemndene bør legges ned og sakene føres for vanlig tingrett som førsteinstans med ankerett til lagmannsretten. En omorganisering i tråd med brukernes forslag vil fjerne de uriktige sakene og dermed frigi betydelige ressurser til de reelle sakene. Rettssystemet vil ikke bli overbelastet dersom brukernes forslag iverksettes iht. intensjonen.

Til utkastets §14-22: På hvilket juridisk grunnlag mener man at det skal være opp til nemndleders skjønn alene å avgjøre hvilke bevis som kan føres for å belyse saken? Endres fra «som nemndlederen tillater» til «som hver av partenes advokat mener er relevante for avgjørelse i den enkelte sak».

Kapittel 15 Kommunens og barnevernstjenestens ansvar og oppgaver

Vi savner kommunens forsvarlighetskrav. Opplæringen av barnevernets personale bør inneholde erfaringskunnskap fra legitime representanter for de berørte. Krav om beskyttelse og omsorg og kvaliteten av denne må også gjelde når barnet er under barnevernets omsorg. Det må legges inn en rettighet til å få foretatt en «second opinion» av den såkalt «barnevernsfaglige» vurderingen, basert på kvalitetssikrede og kontradiktorisk imøtegåtte fakta av en uavhengig enhet, tilsvarende helsevesenets ordning.

15-11 Slettes

15-12 Slettes

Kapittel 16 Statlig barnevernsmyndighet

16-1 –

16-2 Punkt a må aktiveres.

16-3 Bufetat må, inntil ny organisering iht. brukernes forslag er besluttet og iverksatt, få enerett til utredning av omsorgssituasjonen for barn 0-6 år dersom det er snakk om mulige tvangstiltak.

16-7 Punkt c) fungerer ikke.

Kapittel 17 Statlig tilsyn

Tilsynet fungerer ikke etter hensikten.

Konklusjon

Vi ber primært om at lovforslaget stoppes inntil Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol har ferdigbehandlet det uforholdsmessig store antall saker fra Norge som er til behandling der – eller – etter en ekstern uavhengig granskning av barnevernets praksis, under ledelse av ICC Haag, er gjennomført. Sekundært at våre endringsforslag tas til følge.

Med vennlig hilsen
Fokus på Barnevernet

Fokus på barnevernet er en landsdekkende medlemskapsbasert organisasjon for pårørende til barnevernsbarn, det vil si foreldre, besteforeldre og andre, samt barnevernsbarn over 13 år. Vi er så vidt vi vet den største og mest utbredte brukerorganisasjonen for voksne berørte i barnevernet. Foreningen ble innmeldt i Enhetsregisteret i 2015. Fokus på Barnevernet er en frittstående organisasjon som ikke mottar støtte fra Staten, bedrifter eller andre organisasjoner. Vi jobber for et samfunn som ivaretar alle barn, og har som mål at samfunnet skal gi rett hjelp til rett barn til rett tid. I tillegg til egne medlemmer og følgere på sosiale medier har vi kontakt med mange andre brukere og andre som har fått innsyn i barnevernets arbeid.

Vedlegg