Forsiden

Høringssvar fra Norsk Fosterhjemsforening

Dato: 05.07.2019

Svartype: Med merknad

Høringsinnspill fra Norsk Fosterhjemsforening.

Til Barne- og Familiedepartementet

Oslo 5. juli 2019

Forslag til ny barnevernslov - høringsinnspill fra Norsk Fosterhjemsforening

Norsk Fosterhjemsforening viser til departementets høringsnotat utkast ny barnevernlov med høringsfrist 1.august 2019.

1. Innledning

Norsk Fosterhjemsforening vil gi tilbakemelding på utkast til ny barnevernlov ut ifra et fosterhjemsperspektiv og begrenset til enkelte punkter av spesiell viktighet for barnets omsorg i fosterhjemmet.

Norsk Fosterhjemsforening representerer nærmere 4000 fosterfamilier, og uttaler seg på vegne av alle medlemmene av fosterfamilien, så vel fosterbarna, fosterforeldrenes egne barn og fosterforeldrene selv. Foreningens anliggende er å løfte frem forhold slik at fosterbarnet ivaretas best mulig. Best mulig omsorg for fosterbarnet tilsier også at fosterhjemmets øvrige medlemmer ivaretas på en forsvarlig måte. Derved tilrettelegges for plasseringer som ivaretar fosterbarnet og slik at plasseringen varer etter planen.

Foreningens høringsuttalelse må leses og ses i sammenheng med foreningens nylig avgitte høringsuttalelse til NOU 2018: 18 trygge rammer for fosterhjem, hvor fokuset var rammevilkår for fosterhjem, se vedlegg hvor høringsuttalelsen er vedlagt- vedlegg 1. Den rettslige reguleringen av fosterhjem var ikke en del av fosterhjemsutvalgets mandat. Stortinget har bedt om at det foretas en helhetlig gjennomgang av fosterhjemsområdet. Norsk Fosterhjemsforening ber med dette om en helhetlig gjennomgang av det juridiske regelverket på fosterhjemsområdet. Det er mye ugjort på fosterhjemsområdet.

Fosterhjem er det mest anvendte tiltaket i barnevernet når barnet ikke kan bo i foreldrehjemmet.

Psykolog og nestor på fosterhjemsområdet Vigdis Bunkholdt har skrevet et vedlegg til vårt høringsinnspill. se vedlegg 2. Bunkholdt er medlem av Norsk Fosterhjemsforenings faglige råd.

Bunkholdt påpeker at fosterhjemsarbeid antagelig er det mest kompliserte arbeidsområdet i barnevernet, og beslutningene som tas påvirker de involverte parter på helt grunnleggende måter.

Så betydningsfulle beslutninger må forankres i lovverk og i kunnskaper om hva partene trenger for å gjøre tiltakene til beste for partene – først og fremst barnet. Bunkholdt påpeker at lovutkastet ivaretar den lovmessige forankring, men forankring i psykologien og sosiologien er fraværende.

Vi viser til vedlegget i sin helhet.

2. Hovedpunkter i lovforslaget i forhold til fosterhjem

Av hensyn til at dette høringsinnspillet skal leses av våre medlemmer, gjengir vi hovedinnholdet i forslaget av betydning for fosterhjemmene. Departementets utkast til lovtekst vedlegges-vedlegg 3.

· Utkastet legger opp til et eget kapittel om fosterhjem i kapittel 9 og at innholdet i flere av bestemmelsene i dagens fosterhjemsforskrift tas inn i kapittel 9.

Utkastet innebærer ingen forbedring av rettstilstanden for fosterbarn eller fosterhjem, men formulerer enkelte prinsipper som er å anse som gjeldende rett. Ny regel er at man formulerer barns rett til forsvarlig omsorg i fosterhjemmet i en egen paragraf. Man formulerer at fosterforeldre kan gis klageadgang på vedtak om flytting fra fosterhjemmet. Forslaget innebærer imidlertid ingen styrking av fosterforeldres rett til å klage, men tas inn av informasjonshensyn.

Det foreslå en forskriftsfestet plikt for fosterforeldre til å gjennomføre generell veiledning.

Departementet foreslår ingen endring i dagens tilsynsordning med barn i fosterhjem.

Departementet viser til Fosterhjemsutvalgets rapport hvor man fortsatt er i høringsrunden på denne når høringsnotatet på ny barnevernlov sendes ut.

· Barnets beste skal lovfestes som overordnet prinsipp i barnevernloven og være et grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Dette gjelder og saksbehandlingen.

· For å legge til rette for at barnet skal kunne forklare seg mest mulig fritt til barnevernstjenesten foreslås å lovfeste unntak fra partenes rett til dokumentinnsyn.

· Forslaget skal bidra til å styrke rettssikkerhet til barn og foreldre i barnevernssaker gjennom tidlig innsats og en mer tilgjengelig lov.

· Barn og søsken som barnet har etablert familieliv med, får rett til samvær og kontakt med hverandre etter en omsorgsovertagelse. Søsken gis partsrettigheter fra 15 år. Det foreslås at søskens rett til partsinnsyn begrenses. Det innføres en innstramming i vilkår for å ta opp en samværssak ved at det settes en 2 års grense for adgang til å anlegge ny sak om samvær for foreldre, barn og andre private parter.

· Ettervernperioden utvides og kan gjelde frem til ungdommen er 25 år.

3. Hovedpunkter i vårt høringsinnspill:

· Vi viser til våre innspill til NOU 2018:18 Trygge rammer for fosterhjem som må ses i sammenheng med dette innspillet.

· Det er behov for en egen lov om fosterhjem, eventuelt en vesentlig utbygging av kapittel 9 om fosterhjem i lovutkastet. Den rettslige regulering av fosterhjem må undergis en helhetlig gjennomgang slik at det ivaretar barnets beste. Fosterbarns omsorg hviler på et usikkert fundament som en oppsigelig kontrakt der vilkårene kan endres ensidig ut ifra barnevernstjenestens ønske uten rettslig sikring av overprøving fra noen instans.

· Barnet har i mange tilfeller en slik tilknytning til fosterhjemmet at det har krav på en lov forankret vern av sitt familieliv i fosterhjemmet. Dette bør ivaretas i loven.

· Alle flyttinger fra fosterhjemmet må opp i fylkesnemnd dersom fosterforeldre er uenig i flytting. Fosterforeldre må få lovregulerte partsrettigheter i saker som gjelder flytting fra fosterhjemmet.

Barnet må som hovedregel ikke flyttes før saken er avgjort.

· Akutt flytting fra fosterhjem må lovreguleres og kan ikke skje med mindre det foreligger fare for liv og helse.

· Alle barn må ha krav på utredning før de plasseres i et tiltak, herunder i fosterhjem. Dette for å ivareta at barnet mottar riktige tiltak.

· Fosterhjemmenes rettigheter må bygges ut der det foreligger en varig omsorgsplassering slik at fosterhjemmet kan fylle rollen som barnets erstatningsfamilie. Fosterforeldre må ha adgang til å ivareta fosterbarnets rettigheter og kunne påklage offentlige vedtak som ikke ivaretar fosterbarnets interesser.

· I tilfeller hvor det anses å foreligge en varig plassering, må dette formaliseres og tydeliggjøres. Barnevernstjenestens plikt til dette bør fremkomme av barnevernloven.

· Fosterforeldre må få lovfestet uttalerett ved fastsetting av samvær.

· Utforming av kriteriet for å adoptere fosterbarn må gjøres mindre strengt, og ikke strengere enn de krav som er helt nødvendig for å overholde Norges konvensjonsforpliktelser.

· Ettervern må gjøres til en rettighet som fosterungdommen aktivt må skrive seg ut fra, og hvor innholdet er konkretisert og rettighetsfestet. For ungdom i fosterhjem må de ha krav på å beholde hjemmet slik andre ungdommer har. Det er positivt at ettervernperioden foreslås forlenget til 25 år. Av loven bør fremgå at ettervern bør planlegges og tilrettelegges for ved plassering av barnet, og at man senest to år før 18 års alder skal legge plan for dette. Fosterhjemmet må fortsette sitt kontraktsforhold med kommunen i etterverns fasen og motta økonomisk støtte som gjør at hjemmet kan fortsette sin støtte av fosterbarnet.

· Barnet må få en lovhjemlet rett til å bli gjort kjent med sin livshistorie og det må lages en livsbok som følger barnet i oppveksten.

· Fosterfamilien og fosterbarnet må få en lovhjemlet rett på korrekt, og konkret informasjon.

· Begrensning i adgang til partsinnsyn: Loven må ivareta en begrensning i adgang til partsinnsyn i fosterforeldres fortrolige samtaler med barnevernstjenesten. Når fosterbarnet blir eldre får det tilgang til sin saksmappe. Dette er viktig for å ivareta beskyttelse av relasjonen mellom fosterungdom og fosterforeldre, slik at barnet ikke leser fortrolig informasjon tatt ut av sin sammenheng.

· Det må innføres et fosterhjemsombud som kan ta opp forhold på fosterhjemsområdet med myndighetene.

4. Behov for en egen lov om fosterhjem

Foreningen anser behov for en egen lov om fosterhjem. Det er i fosterhjem de aller fleste barn bor, som flyttes ut av foreldrehjemmet. De fleste plasserte barn bor der hele eller store deler av oppveksten. Det er således i fosterhjem store deler av barnevernsarbeidet skjer. Det skulle man ikke tro ved å lese gjeldende lov eller utkast til ny lov. Det er positivt med et eget kapittel om fosterhjem i lovutkastet, men mangler tilstrekkelig innhold. Barns rettigheter i fosterhjem er ikke særlig regulert, og de særskilte utfordringer fosterhjem står i for ivaretagelse av barnet er ikke ivaretatt.

5. Fosterhjemsplasseringer er av meget forskjellig karakter – bør ikke rettigheter stå i forhold til det?

Fosterhjemsplasseringer er ofte meget forskjellig karakter. Felles er at fosterforeldrene ikke utstyres med rettigheter til å ivareta omsorgen i tilstrekkelig grad til fosterbarnets beste. Særlig ved langvarige plasseringer er det behov for at fosterforeldrene kan stå opp for barnet og ivareta fosterbarnets interesser som om det var deres eget barn.

Fosterhjem er meget ulike, hvilket også gjør at behov kan være ulike, vi viser til følgende:

Frivillig eller tvungen plassering

Barn bor i fosterhjem enten som en frivillig plassering hvor fosterhjemmet utfører omsorgen på vegne av barnets foreldre, eller som en tvungen plassering, hvor omsorgen utøves på vegne av barnevernstjenesten.

Midlertidig eller varig plassering?

En plassering i fosterhjem er som den store hovedregel midlertidig. Barnet skal tilbakeføres foreldrene når disse anses å kunne ivareta omsorgen. Fosterhjemmets oppgave vil være å gi barnet best mulig omsorg i denne perioden og samarbeide med foreldrehjemmet og barnevernstjenesten for å ivareta dette formålet. Mange fosterhjemsplasseringer blir imidlertid av forskjellige grunner langvarige, og det legges opp til varige omsorgsplasseringer. Barnet kan ha utviklet slik tilknytning i fosterhjemmet at en tilbakeføring til foreldrene kan skape alvorlige problemer for barnet. En god del barn flyttes i fosterhjem fra de er veldig små, og har aldri opparbeidet noen relasjon/ tilknytning til sine biologiske foreldre. I en rekke av plasseringene vil det bli slik at barnet kan oppleve fosterforeldrene som sine psykologiske foreldre, og fosterfamilien blir deres erstatningsfamilie.

Vanlig samvær, samvær under tilsyn eller sperret adresse

Gjennomføring av samvær spiller en viktig rolle for fosterbarnet. En god del barn har samvær under tilsyn mens de bor i fosterhjem – enkelte barn bor i fosterhjem på sperret adresse. Disse forhold avstedkommer en del særskilte spørsmål.

Barn fra minoritetskulturer, ulike religioner, flyktningstatus, barn med særskilte funksjonsnedsettelser

Fosterbarn har ulike behov, en del kan komme fra ulike kulturer, enkelte kan være flyktninger, noen kan mangle grunnleggende kunnskap om lesing og skriving og ha store utfordringer i skolesystemet, en del barn har store funksjonsnedsettelser.

6. Rettighetsaspektet for fosterbarn er ikke ivaretatt i utkast til ny lov

Grunnlov og menneskerettighetskonvensjoner verner retten til et familieliv.

Forholdet mellom fosterforeldre og fosterbarn kan utgjøre familieliv som er vernet iht internasjonale menneskerettigheter. For en del av fosterbarna er det i fosterhjemmet de har sin tilhørighet. Vi ber om en regulering av fosterbarnets rettigheter som fosterbarn og beskyttelse av barnets rett til familielivet i fosterfamilien.

Det betyr blant annet at:

- Saker om flytting av fosterbarn ut av fosterhjem til andre plasseringer må behandles av fylkesnemnd. Fosterforeldre må gis partsrettigheter i slike saker. Derved kommer de tidlig inn og kan bidra til sakens opplysning og et riktig resultat. Fosterbarn må alltid høres før vedtak treffes.

- Akuttflytting fra fosterhjemmet må lovreguleres tilsvarende som flytting av barnet ut av foreldrehjemmet. Det må oppstilles skranker for adgang til dette, og kan bare skje der det er nødvendig i forhold til liv og helse.

- Fosterforeldre har klageadgang på vegne av fosterbarnet og kan ivareta dets interesse på linje med det man kan for egne barn i avgjørelser som gjelder fosterbarnet.

Se vedlegg – uttalelse fra Sivilombudsmannen 24.11.2016. Oppholdskommunen avviste her å behandle klage fra en fostermor (som også var oppnevnt verge) for et barn med alvorlige funksjonshemminger som søkte om fortsatt helgeavlastning på et særskilt sted som var bra for barnet. Kommunen fastsatte at avlastning i stedet skulle skje i en kommunal avlastningsbolig. Fylkesmannen stadfestet avvisningen og viste til at når omsorgen for et barn er overtatt av barnevernet, er det barnevernet som alene har myndighet til å avgjøre om det skal søkes om slike tjenester og om vedtak skal påklages. Omsorgskommunen ønsket ikke å klage over vedtak om avlastning. Sak ble forelagt sivilombudsmannen som stilte spørsmål ved om ikke fostermor her måtte sies å ha rettslig klageinteresse og at det bør vurderes ut ifra hensyn til barnets beste at avgjørelsen overprøves. Sett i lys av fostermorens særlige kjennskap til fostersønnen må det stilles spørsmål om det bør vurderes om det er et grunnleggende hensyn til hans beste at det gis anledning til en overprøving av vedtaket om avlastning. Fylkesmannen endret dermed sin avgjørelse.

Barnevernloven gjøres til en rettighetslov for barnet, men hvem skal sikre at barnet faktisk får sine rettigheter ivaretatt, når fosterforeldrene, som er betrodd å ha den daglige omsorgen for barnet, ikke også skal ha adgang til å klage på avgjørelser som er uheldige for barnet? Er det barnets foreldre, som er fratatt omsorgen, som lovgiver forutsetter skal ivareta barnets rettssikkerhet? Eller er det barnet selv som har ansvar for å ivareta dette, fra 15 års alder når det har partsrettigheter iht barnevernsloven? Hvem skal ivareta rettigheter til barn med funksjonsnedsettelser eller yngre barn?

Barnevern er en del av velferdsretten som forvaltes ute i kommunene. Stadig hardere krav til økonomiske prioriteringer i kommuneøkonomien vil kunne innebære fare for at fosterbarn ikke ivaretas i tilstrekkelig grad. Ivaretagelse av prinsippet om barnets beste kan settes under press når de som skal ivareta dette også har kommunebudsjett å forholde seg til og tøffe økonomiske prioriteringer. Det er derfor viktig med lovregulering av rettigheter og at fosterbarn opplever en reell rett til overprøving av vedtak som gjelder deres sak og at fosterforeldre kan stå på for dem. Hvem skal ellers ivareta fosterbarnas sak om ikke de som er satt til å ivareta den daglige omsorgen for dem har adgang til å klage på vedtak?

Dagens regulering av fosterhjem er ikke forenelig med barnets beste

Utkastet til ny lov opprettholder dagens regulering: Fosterhjem er som i dag dels foreslått regulert i formell lov, dels i forskrift og dels i fosterhjemsavtalen – en privatrettslig oppsigelig avtale. Det er et spørsmål om det er en regulering som ivaretar hensynet til barnets beste med en oppsigelig kontrakt som hovedbasis for forholdet mellom fosterforeldre og barnevernstjenesten. Dette er en privatrettslig kontrakt hvor barnevernstjenesten ensidig kan endre og forrykke forutsetningene og prinsippene avtalt ved inngåelse av fosterhjemsforholdet, og fosterforeldre ikke har så mye de skal ha sagt. De kan kun si opp avtalen, med konsekvens at barnet på ny må flytte. Det er ingen retningslinjer som angir hvorledes barnevernstjenesten skal forvalte og utøve det å være en offentlig kontraktsmotpart hvor hensyn til å ivareta barnets beste må være er et overordnet hensyn. Norsk Fosterhjemsforening ber om at det etableres i loven en offentlig klageinstans som kan ivareta rettssikkerhet og som kan fatte bindende avgjørelser på basis av et juridisk regelverk.

Endringer i fosterhjemsavtalen nødvendig:

En rekke forhold må endres i fosterhjemsavtalen som følge av utkast til ny barnevernlov. Stortinget forutsatte også i eget vedtak etter Fosterhjemsmeldingen (Meld. St. 17 2015-2016) at regjeringen skulle ha gjennomgang av fosterhjemsavtalen Det heter i Stortingets vedtak:

«Stortinget ber regjeringen om en full gjennomgang av fosterhjemskontraktene og komme med en løsning som gir større forutsigbarhet enn i dag, herunder bedre rettigheter for fosterforeldrene og mer formell tilknytning til barnet i fosterhjemmet. «

Fosterhjemsutvalget har i liten grad gått inn i dette. Foreningen har spilt inn en rekke endringer til Fosterhjemsutvalget, se vedlegg 4 – brev fra Norsk Fosterhjemsforening til Fosterhjemsutvalget 7/11-18. Dersom man fortsatt satser på at kontrakt skal være basis for barnets omsorg, ber Norsk Fosterhjemsforening om å bli inkludert i videre arbeidet med disse endringene, slik at man ivaretar brukerperspektivet og får løst en rekke problemstillinger.

7. Gjennomgang av viktige paragrafer i lovutkastet iht kapittelinndelingen i lovutkastet

Det fremgår av høringsnotatet at et viktig mål med ny lov er å styrke barneperspektivet og gjøre regelverket mer tilgjengelig, samt ivareta forpliktelser iht grunnlov og menneskerettigheter.

Kapittel 1 Formål, virkeområde og grunnleggende bestemmelser

§ 1-3 Barnets beste

Departementet foreslår følgende ordlyd:

«Barnets beste er et grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser som berører et barn. Hensynet til barnets beste skal være avgjørende når det vurderes om barnevernstiltak skal iverksettes, og hvilke tiltak som skal velges. Hva som er til barnets beste, må avgjøres etter en konkret vurdering av det enkelte barns behov.»

I «grunnleggende hensyn» legges ifølge notatet, at barnets beste er et overordnet hensyn og ikke skal vurderes på lik linje med alle andre hensyn i saken.

Departementet anser det ikke ønskelig å lovfeste de faglige prinsippene som er momenter for barnets beste vurdering. Departementet mener konkretisering av nærmere innhold i barnets beste vurdering bør tydeliggjøres i retningslinjer og faglige anbefalinger.

Lovutvalget foreslo at barn bør vokse opp i trygghet, kjærlighet og forståelse, og helst i egen familie.

Departementet har ikke videreført forslaget, og ber i notatet om høringsinstansenes syn på spørsmålet om retten til familieliv eller det biologiske prinsipp bør presiseres i loven.

Departementet viser til at flere høringsinstanser mener at lovutvalgets forslag innebærer en styrking av det biologiske prinsipp på bekostning av barns behov for tilknytnings og relasjonskvalitet.

Innspill: Norsk Fosterhjemsforening påpeker at rett til familieliv ikke er det samme som det biologiske prinsipp. Da lovutvalget foreslo at barn «helst skal vokse opp i egen familie» så ble det understreket at «egen familie» ikke trenger å være den biologiske familie. (utvalget s 247). Det kan være fosterfamilien eller andre personer, og sentralt er at barnet skal ha rett til å vokse opp i en hjem som kan fungere som dets familie. Foreningen er enig med departementet i at en lovfesting av prinsippet kan skape uklarheter i praksis som kan virke uheldig. Forslaget slik det nå lyder støttes.

§ 1-8 Barnevernets plikt til å samarbeide med familie og nettverk

Det fremgår av utkastet § 1-8 at barnevernet skal så langt som mulig samarbeide med både barn og foreldre og skal behandle dem med respekt. Barneverntjenesten skal legge til rette for at barnets familie og nettverk involveres dersom det er hensiktsmessig.

Forslag: Foreningen støtter forslaget, og påpeker at lovutkastet i kapittel 9 må suppleres med en tilsvarende plikt til samarbeide med fosterbarnet og fosterforeldrene og deres egne barn.

Foreningen får tilbakemelding fra fosterforeldre som opplever at samarbeidsproblemer med barnevernet, og at de kan oppleve ikke å bli behandlet med respekt og som samarbeidspartnere.

Norsk Fosterhjemsforening viser til Brobyggingsprosjektet hvor det legges vekt på samarbeid mellom barnevernet fosterforeldre og foreldre. Dette er et prosjekt som det offentlige bevilger midler til å utvikle. På sikt anser vi at denne metoden er viktig å implementere slik at alle voksne rundt barnet hjelpes til å samarbeide til barnets beste.

1-9 Barns kulturelle språklige og religiøse bakgrunn

Foreningen anser det positivt at det fremheves plikt for barnevernstjenesten til i sitt arbeid å ta hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

Kapittel 3 Hjelpetiltak

Ettervern: Forslaget lyder slik:

«§ 3-6 hjelpetiltak til ungdom over 18 år

Tiltak som er iverksatt før en ungdom har fylt 18 år, skal videreføres eller erstattes av andre tiltak når ungdommen samtykker og har særlig behov for hjelp fra barnevernstjenesten til en god overgang til voksenlivet. Tiltak kan iverksettes selv om ungdommen har vært uten tiltak en periode.

I god tid før ungdommen fyller 18 år, skal barneverntjenesten ta kontakt med ungdommen for å vurdere om tiltak skal videreføres eller erstattes av andre tiltak.

Avgjørelser om at tiltak skal videreføres, erstattes eller opphøre, er enkeltvedtak. «

Innspill: Norsk Fosterhjemsforening stiller spørsmål ved om kriteriet om å «ha særlig behov for hjelp» er nødvendig vilkår for en sårbar gruppe ungdommer det her er tale om. Her bør man ikke være restriktiv!

Foreningen anser det særdeles viktig at departementet går inn for å forlenge ettervern til 25 år. Det har foreningen lenge jobbet for.

Foreningen kan ikke nok understreke betydningen av at man lengst mulig følger opp ungdom som staten har tatt ansvar for. Dette kan være helt avgjørende for ungdommens mulighet i livet videre.

Det er viktig presisering at tiltak kan iverksettes selv om ungdommen har vært uten tiltak en periode.

Ettervern er siste mulighet for å gi fosterungdommen stabil grunn under føttene slik at ungdommen kan få en god overgang til voksenlivet.

Innspill : Ettervern må gjøres til en rettighet som fosterungdommen aktivt må skrive seg ut fra, og hvor innholdet er rettighetsfestet. I dag er det ungdommen som må ta belastningen med å klage om barnevernstjenesten ikke gir tiltak ungdommen opplever å trenge.

For ungdom i fosterhjem må de ha rettighetsfestet krav på å beholde fosterhjemmet i etterverns fasen, slik andre ungdommer har en rett til å bo i eget foreldrehjem. Ungdom har behov for å høre til, også i etterverns fasen. I relasjon til barn som har bodd i fosterhjem i stedet for i foreldrehjemmet, vil overgang til å bli 18 år markere et skille som barn som bor hos egne familier ikke utsettes for. Mange går da på videregående utdanning og er i en sårbar fase. Ettervern er frivillig, men ungdom opplever det slitsomt å bli spurt hvert år om de fortsatt vil ha ettervern. Mange ønsker selv å si fra den dagen de ikke lenger ønsker det.

En del ungdommer kan også være yngre enn det biologisk alder tilsier og mer sårbart.

Det bør fremgå av loven at ettervern skal planlegges og tilrettelegges for ved plassering av barnet, og at man senest to år før 18 års alder skal legge plan for dette.

Ettervern må gis et konkret rettighetsfestet innhold. Innholdet i dagens ettervern er alt for diffust og for mye opp til barnevernets skjønn å avgjøre. I dag loses mange ungdommer over til NAV og ungdommen får evt et tilbud om hybel som botiltak. Mange ungdommer får kun et tilbud om råd og veiledning som ettervernstiltak. Barnevernstjenesten må ta fosterforeldrene mer med i planlegging og oppfølging i samarbeid med ungdommen. De kan ikke bare gjøre avtaler med ungdommen om ettervern. For eksempel kan barnevernet i dag bestemme uten dialog med fosterhjemmet at 18 åringen skal bo på hybel i fosterhjemmet. Barnevernet bør ikke legge opp til at fosterungdommen skal betale for seg i fosterhjemmet. Det må være dialog i forkant om man ønsker status som fosterbarn eller hybelboer. De bør behandles som annen ungdom som ikke må bli hybelboer i eget hjem.

Mange ungdommer kan mangle grunnleggende ferdigheter, ferdighetstrening bør være en del av innholdet i ettervernet. Det å vaske klær, ordne opp i regninger, vite hvor man henvender seg. Økonomiveiledning må inn i planen og hvem som skal gjøre det.

Ved skolegang utenbys med hybelbehov, trenger fosterbarnet fortsatt et fosterhjem å reise hjem til. Her har flere fosterbarn fått problemer. Det kan synes som barnevernet flere steder gambler på fosterhjemmets frivillighet. Mange ungdommer som har flyttet ut av fosterhjemmet har behov for å komme hjem til fosterhjemmet i ferier og høytider, og å bo i fosterhjemmet i lengre perioder av gangen, slik andre ungdommer gjør i relasjon til sitt foreldrehjem. Dette kan innebære store kostnader for fosterforeldre. Her bør det utarbeides regler som ivaretar et rettighetsbasert regelverk. Det bør ikke være opp til den enkelte kommunes budsjett og hvilken barnevernskonsulent som har saken, i hvilken grad de vil tilgodese fosterungdommens behov.

For fosterbarn i statlige familiehjem, må man særskilt ivareta at disse får ettervern når det er kommunen som skal videreføre ettervernet og Bufetat sitt ansvar slutter ved 20 år.

kap. 5 Omsorgsovertakelse, fratakelse av foreldreansvar og adopsjon

§ 5-4 Ansvar for barnet etter vedtak om omsorgsovertakelse

Departementet fastsetter her nærmere innholdet i omsorgsansvaret.

Bestemmelsen er ny, men er ment å videreføre gjeldende rett. Bestemmelsen presiserer hva som hører til barnevernstjenestens omsorgsansvar og hva som ligger til foreldrenes begrensede foreldreansvar etter en omsorgsovertagelse. Det fremgår at fosterforeldrene skal utøve omsorgen innenfor de rammer barnevernstjenesten fastsetter. Barnevernstjenesten kan bestemme at fosterforeldrene også skal avgjøre andre spørsmål enn de som gjelder den daglige omsorgen. Dette tilsvarer dagens § 4-18 første ledd.

Innspill: Norsk Fosterhjemsforening anser at fosterforeldre automatisk må få fullmakter til å ivareta fosterbarnets behov uten å måtte ha bistand fra barnevernstjenesten. I dag kan fosterforeldre ha problemer med å hente ut resept for fosterbarnet på apotek. Det kan være problematisk å hente ut helsedata om fosterbarnet, det er det barnets foreldre i kraft av foreldreansvaret som har tilgang til. Foreningen anser at ved langvarige plasseringer så må fosterforeldre ha videst mulig fullmakter. Når det gjelder barn på sperret adresse er det problematisk at foreldre fortsatt har tilgang til barnets helseopplysninger i kraft av foreldreansvaret. I forhold til lånekassen får også fosterbarnet problemer som av foreldreansvaret. Dette må reguleres og løses i lov.

Det bør avklares når plasseringen er å anse som varig, slik at det skapes en forutsigbarhet i plasseringen. Når tenker man seg tilbakeføring og når tenker man en varig omsorgsplassering? Dette bør omtales i loven. Det er viktig at det skapes en forutsigbarhet i plasseringen og at midlertidigheten og uforutsigbarheten rundt plasseringen fjernes, der det er grunnlag for det.

5-5- Barnevernstjenestens adgang til å flytte et barn etter vedtak om omsorgsovertagelse

Departementet uttaler at dette er en videreføring av dagens § 4-17. Departementet skriver i kommentar til bestemmelsen at barneverntjenesten må arbeide for å unngå at barnet må flytte etter en omsorgsovertagelse.

Innspill: Norsk Fosterhjemsforening ber om at det uttrykkelig lovreguleres at barneverntjenesten skal arbeide forebyggende for å unngå at barnet må flytte etter en omsorgsovertagelse. I en rekke tilfeller av ikke planlagte flyttinger kan det se ut som flytting skjer fordi hjemmet ikke har fått god nok oppfølging.

Departementet viser i kommentar til lovteksten at det er strenge kriterier for når det er adgang til å flytte et barn etter en omsorgsovertagelse, og at når flytting er nødvendig eller til barnets beste bør den være godt planlagt og gjennomført.

Innspill: Norsk Fosterhjemsforening peker på at kriteriene for adgang til flytting ikke er tydelige og ikke fremstår som strenge. Foreningen får inn på vår rådgivningstelefon mange eksempler som viser at barnevernstjenestens beslutninger om flyttinger kan komme meget overraskende på så vel fosterforeldre og fosterbarn. Barnet kan flyttes på dagen uten at hensyn liv og helse tilsier det. Det kan skje på basis av anklager mot fosterhjemmet som er ubegrunnet. Flyttinger det ikke er grunnlag for kan forvolde skade på så vel fosterbarn som fosterfamilien for øvrig, og må i mange tilfeller anses som rettighetsbrudd. Skal man endre på slike tilfeller må prinsippene nedfelles i lovteksten og i retningslinjer. I dag mangler dette. Det som også kan skje, er at barnet klager på fosterhjemmet for å få frihet til å flytte, og at dette ofte ikke er noe annet enn et vanlig ungdomsopprør. Hvis enhver ungdom kunne gått til en «overforelder» (som barnevernstjenesten jo er) å klage på foreldrene sine, på for strenge grenser osv. så var det sikkert mange vanlige ungdommer som også hadde flyttet. Det hender også at fosterbarnet gjør dette for å få flytte tilbake til foreldrehjemmet som de har et rosenrødt bilde av. Barnevernet flytter da barnet og det kan skje helt uten å snakke med fosterforeldrene.

Det bør angis hvilke hensyn barnevernstjenesten kan anse som lovlige grunner for å flytte et fosterbarn ut av fosterhjemmet. I dag er ikke dette nærmere konkretisert. Fosterforeldre kan oppleve en stor grad av usikkerhet som følge av dette. Det foreligger heller ingen krav til skriftlig varsel som ledd i prosedyre før et vedtak treffes. Vi er kjent med flere tilfeller hvor fosterbarnet ikke høres før flytting skjer.

Vi viser til psykolog Bunkholdt sin uttalelse i vedlegget, hvor hun skriver at det er viktig å være klar over at utilsiktede flyttinger også er en svært stor belastning for fosterforeldre. Det kan føre til tvil om egen omsorgsevne, og er en av de viktigste årsakene til at fosterforeldre ikke ønsker å ta på seg nye plasseringer.

Vi peker på at en fosterhjemsplassering involverer fosterforeldres egne barn i stor grad, og de kan oppleve en veldig stor belastning ved at fosterbarnet bare flyttes ut.

Forslag: Flytting fra et fosterhjem til et annet tiltak bør undergis samme grundige utredning og behandling i nemnd som når man flytter barnet ut av foreldrehjemmet. Fosterforeldre må få partsrettigheter. Barnet må ikke flyttes før vedtak i nemnda skjer. Flytting på dagen kan kun skje når hensynet til barnet sikkerhet og helse tilsier det.

Når fosterforeldre ikke har partsrettigheter, og klageadgangen for øvrig er uklar, vil ikke barnevernstjenestens vedtak undergis overprøving. Barnet mangler rettsikkerhet, og det gjør også fosterfamilien.

Det er særdeles viktig at klagesak på vedtak om flytting av barnet avgjøres raskt og undergis betryggende behandling

I gjeldende lov § 4-1 fremgår at det skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Så vidt vi forstår viderefører ikke departementet denne bestemmelsen i relasjon til utkastet §5-5, men ivaretar prinsippet i relasjon til andre tiltak. Foreningen ber om at prinsippet i 4-1 videreføres i ny barnevernlov da det er et særdeles viktig hensyn ved anvendelse av utkastets § 5-5.

5-7 oppheving av vedtak om omsorgsovertagelse

I tilknytning til tilbakeføring av fosterbarnet ser Norsk Fosterhjemsforening behov for regler om tilsyn og veiledning av foreldre etter tilbakeføring for å sikre barnets beste etter tilbakeføring til foreldrehjemmet.

Barnet kan også ha behov for å holde kontakt med tidligere fosterhjem. Det er viktig å ivareta barnets relasjoner og nettverk.

Forslag: Regler om tilsyn og veiledning til foreldre etter tilbakeføring:

Foreningen anser det bør innføres en regel som sikrer barnet ved tilbakeføring i foreldrehjemmet i form av tilsyn og veiledning til foreldrene de første ett til to årene. Barnets mulighet for kontinuitet og kontakt med fosterfamilie bør det tilrettelegges for også etter en tilbakeføring.

Forslag: regler mht oppfølging av fosterfamilien

Foreningen foreslår at fosterfamilier som mister fosterbarnet ved flytting eller tilbakeføring må få rett på oppfølging fra barnevernstjenesten. Mange fosterfamilier kan oppleve en stor sorg når fosterbarnet flyttes, og lik barnets foreldre, kan familien trenge hjelp til å bearbeide dette.

5-10 vedtak om adopsjon

Departementet viser til at dette er en videreføring av gjeldende rett, slik det fremgår av rettspraksis.

Det uttrykkes at det må foreligge særlig tungtveiende grunner som tilsier at adopsjon vil være til barnets beste.

Innspill: Norsk Foreningen viser til forskning hvor det fremgår at det går bedre med fosterbarn som adopteres enn fosterbarn som bor i langvarige plasseringer og som ikke må leve i en midlertidighet ved langvarige fosterhjemsplasseringer. Foreningen advarer mot å oppstille strengere krav enn det Norge er forpliktet til iht internasjonale konvensjoner. Det er opp til lovgiver å fastsette innholdet av reglene om adopsjon innen det handlingsrommet som konvensjonene gir. På denne bakgrunn mener Norsk Fosterhjemsforening at lovteksten i større grad må åpne opp for adopsjon.

Innspill: Det bør innføres en ordning hvor fosterforeldre som adopterer fosterbarn fortsatt får rett til økonomisk bistand, råd og veiledning.

Kapittel 7 Samvær og kontakt etter omsorgsovertagelse

Norsk Fosterhjemsforening peker på at det bør utarbeides retningslinjer for gjennomføring av samvær. Vi viser til vedlegget skrevet av psykolog Vigdis Bunkholdt som påpeker at samværsordninger er et av de vanskeligste temaene i fosterhjemsarbeid og svært krevende for alle parter, hvor hun belyser flere forhold av betydning for vurderingene knyttet til beslutning om samvær. Bunkholdt skriver blant annet: «Hvis samvær skal fungere, er det en forutsetning at foreldrene klarer å gi barnet sitt utviklingsstøtte under samværene. Ett eksempel på det, er at foreldrene ser barnets behov for også å ha en relasjon til sine fosterforeldre, og ikke innleder en kamp om hvem som er barnets «egentlige» foreldre. Støtte og hjelp til foreldrene i denne vanskelige situasjonen burde være selvsagt. Det gjelder også fosterforeldrene, som skal håndtere barnets reaksjoner på samværene, både før og etter samværene har funnet sted.»

§ 7-1 Rett til samvær og kontakt

Det foreslås ingen endring i barn og foreldres rett til samvær med hverandre.

Det foreslås en ny bestemmelse hvor søsken som barnet har hatt et etablert familieliv med gis en rett til samvær. Begrepet søsken omfatter hel- halv – og stesøsken. Det fremgår at hvorvidt søsknene har hatt et etablert familieliv må vurderes konkret, ut ifra om de har bodd sammen, hvor lenge de har bodd sammen, og om de har en nær tilknytning til hverandre.

Innspill: Foreningen støtter forslaget.

§ 7-2 Fylkesnemndas vedtak om samvær

Det fremgår blant annet at fylkesnemndas kompetanse utvides ettersom retten til samvær utvides til å omfatte søsken som har et etablert familieliv. Det er en ny presisering i lovteksten om at Fylkesnemnda skal fastsette et minimumssamvær, og departementet påpeker i sin kommentar til bestemmelsen at barnevernstjenesten kan utvide samværet slik at man kan ha mer samvær og med flere personer.

Fylkesnemndas vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering av det enkelte barns behov. Det fremgår at det ikke skal utmåles samvær etter en konkret standard.

Innspill: Foreningen støtter forslaget. Det bør være en prøveperiode for å se hvordan samvær forløper før endelig samvær fastsettes slik at samspill mellom barn og foreldre under samværene kan vurderes.

Foreldrene bør ha lovregulert krav på hjelp og støtte slik at samvær kan gjennomføres på en måte som er utviklingsstøttende for barnet.

§ 7-2 6. ledd

Det fastsettes en 2 års frist for rett til å anlegge ny samværssak for private parter i stedet for dagens frist som er 12 måneder.

De private parter kan likevel kreve at fylkesnemnda behandler spørsmålet på et tidligere tidspunkt dersom det foreligger opplysninger om vesentlige endringer i barnets eller partenes situasjon som kan ha betydning for samværsspørsmålet.

Innspill: Norsk Fosterhjemsforening støtter forslaget

§ 7-3 Barnevernstjenestens plan for gjennomføring av samvær og kontakt

Utkastet lyder:

«Når nemnda har truffet vedtak om samvær skal barnevernstjenesten ut fra en konkret vurdering av barnets behov utarbeide en plan for gjennomføring av barnets samvær og kontakt med foreldre, søsken og andre som har fått rett til samvær.

Barnevernstjenesten kan legge til rette for mer samvær enn det som fylkesnemnda har fastsatt, hvis det ikke er i strid med fylkesnemndas vedtak.

Planen skal også omfatte samvær og kontakt med andre personer som barnet har nær tilknytning til, hvis ikke annet er bestemt. Barnevernstjenesten skal jevnlig vurdere om det er behov for å endre planen.

Planen er ikke et enkeltvedtak som kan påklages. «

Innspill: Norsk Fosterhjemsforening foreslår at fosterforeldre må ha en lovregulert uttalerett i forhold til samvær både ved fastsetting i fylkesnemnd og i forhold til barnevernstjenestens plan. Fosterforeldre lever tett på barnet og er viktig i spørsmål som har med samværsfastsettelse å gjøre.

Av fosterhjemsavtalen fremgår regulering av forhold som foreningen anser bør komme inn i loven: i dag fremgår av pkt 4.4. 2 at barnevernstjenesten skal så snart som mulig og i samarbeid med fosterforeldrene, foreldrene og evt andre som skal ha samvær med barnet, opprette en skriftlig avtale om den praktiske gjennomføringen og tilretteleggingen av avtalen. Barn som har fylt 7 år og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter skal høres. Det fremgår at utvidelse av samværet eller andre vesentlige endringer skal ikke skje uten at det er drøftet med barnet og fosterforeldrene. Det fremgår at fosterforeldrene ikke kan være tilsynsansvarlig.

Meget omfattende samværsplaner vil jo også influere på fosterfamiliens liv, og de skal jo være de som istandbringer og gjør at samvær realiseres. Det kan være fare for at fosterhjem som viktig brikke uteglemmes.

Kap. 8 oppfølging av barn og foreldre

§ 8-9 Plan ved vedtak om hjelpetiltak til ungdom over 18 år

Barneverntjenesten skal utarbeide plan for tiltakene og oppfølgingen av ungdom som mottar hjelpetiltak etter fylte 18 år. Planen skal beskrive hva som er målet med hjelpetiltakene, innholdet i tiltakene, og hvor lenge tiltakene er ment å vare. Planen skal evalueres regelmessig, og den skal endres dersom ungdommens behov tilsier det.

Innspill: her må man få frem i loven at fosterforeldrene skal inkluderes og involveres dersom ungdommen har bodd i fosterhjem. Planen må lages i samarbeid med barnevernstjenesten, fosterungdommen og fosterforeldrene.

§ 8-10 Oppfølging etter vedtak om hjelpetiltak til ungdom over 18 år

Innspill: Man bør rettighetsfeste at fosterungdom har krav på et hjem slik andre barn har.

Kap. 9 Fosterhjem

Departementet mener at ny barnevernlov i større grad bør gjenspeile at fosterhjem er det mest brukte tiltaket ved å synliggjøre fosterhjem som tiltak og øke deres status.

Departementet vil gjøre dette ved å flytte innhold fra fosterhjemsforskriften inn i ny barnevernlov i utkastets kap. 9.

Forslagene vil ikke endre gjeldende rett, men vil kunne bidra til å tydeliggjøre fosterforeldrenes stilling. Ifølge departementet vil forslagene møte Norsk Fosterhjemsforenings innspill om at fosterforeldre må gis lov forankret krav på veiledning og oppfølging.

Innspill: Norsk Fosterhjemsforening påpeker at fosterhjem er det mest anvendte tiltak i barnevern for barn som ikke kan bo i foreldrehjemmet. Det er bra at man har laget et eget kapittel i loven for fosterhjem, men ikke tilstrekkelig. Foreningen anser at det burde være en egen lov om fosterhjem. Fosterhjem spiller en avgjørende rolle i barnevernet. Det er mange spørsmål som trenger forutsigbarhet og dermed lovregulering. I Finland har man en egen lov for løsning av enkelte fosterhjemsspørsmål, se kopi av loven vedlagt.

Fosterhjemskapitlet eller en egen fosterhjems-lov må utfylles med reelle rettigheter. Å flytte forskriftsbestemmelser over fra forskrift til formell lov gjør reguleringen noe mer oversiktlig, men forbedrer ikke rettsstillingen. Fortsatt er mange regler regulert i fosterhjemsavtalen, og disse bør tas inn i loven. Foreningen antar det legges opp til en utbygging etter som man får behandlet oppfølging av NOU 2018:18 Trygge rammer for fosterhjem. I den forbindelse bør det være en helhetlig gjennomgang av den rettslige regulering av fosterhjemsområdet. Det er mange problemstillinger som trenger å bli løst. Videre trengs det oppdatering av gamle retningslinjer mm.

Norsk Fosterhjemsforening viser til vårt høringsinnspill til NOU 2018:18 Trygge rammer for fosterhjem, en rekke forhold vi her har spilt inn bør inn i en lov om fosterhjem.

§ 9-2 Barns rettigheter under opphold i fosterhjem

Departementet går inn for ny bestemmelse om barnets rettigheter under opphold i fosterhjem Det fastsettes bla at barnet skal få forsvarlig omsorg i fosterhjemmet og det skal behandles hensynsfullt og med respekt for sin integritet.

Departementet støtter utvalgets vurdering om ikke å foreslå en regulering av tvangsbruk i fosterhjem. Lovutvalget vurderte at barn i fosterhjem har samme beskyttelse som barn som vokser opp hos sine foreldre.

Innspill: fra Norsk Fosterhjemsforening: Foreningen støtter en regel som formulerer barns rettigheter i fosterhjemmet. Vi ber om reelle rettigheter for fosterhjem og fosterbarn. Fosterbarn er i dag mye dårligere ivaretatt enn vanlige barn ved at de selv og deres omsorgsgivere fosterforeldrene ikke har rettigheter som gjør at de kan ivareta fosterbarna ved uriktige og urimelige forvaltningsavgjørelser. De har også utrygge rammevilkår som ensidig kan endres fra barneverntjenestens side, og det eneste fosterforeldrene da kan gjøre tilbake er å si opp fosterhjemsavtalen. Grunnlaget for fosterhjemsplasseringen er i dag ikke en regulering som gir fosterbarn trygghet for omsorgen. Fosterbarn har i dag fortsatt mindre mulighet til å få en oppvekst mest mulig lik andre barn.

Manglende regulering av tvangsbruk:

Norsk Fosterhjemsforening er bekymret for fravær av regulering av tvangsbruk i fosterhjemmet. Det bør i hvert fall lages retningslinjer som tar opp de problemstillinger som fosterforeldre og fosterbarn kan stå i. På institusjon er det jo utførlige grensedragninger i forhold til lovlig og ikke lovlig grensesetting i forhold til barna som bor der. De ansatte på institusjon kurses om behandling av barna og grensesetting. De samme barna kan ofte plasseres i fosterhjem som ikke har opplæring i dette eller regelverk å forholde seg til. Det å sette grenser for et barn som ikke er ditt eget og som er plassert i hjemmet etter tvungen omsorgsovertagelse, kan ikke sidestilles med det å sette grenser for egne barn som alltid har bodd i eget hjem. Fosterforeldre kan oppleve anklager fra fosterbarnet for å ha utøvd vold mot fosterbarnet. Dette kan avstedkomme flytting på dagen fra barnevernets side, uten nærmere undersøking eller at fosterforeldre får mulighet til å renvaske seg for uberettigede anklager.

Generell opplæring for fosterforeldre

Departementet vurderer at det bør innføres krav om at fosterforeldre skal ta imot generell opplæring før et barn flytter inn i fosterhjemmet.

Departementet viser til at det er økt behov for at alle fosterforeldre får grunnleggende opplæring om hva det vil si å være fosterforeldre. Målet med opplæringen er å forberede fosterforeldre best mulig på det å være fosterfamilie. Departementet peker blant annet på at stadig flere barn med store oppfølgingsbehov nå i større grad en tidligere må bo i ordinære kommunale fosterhjem som følge av vridning av tiltaksbruken.

Krav om opplæring vil kunne styrke fosterforeldrenes kompetanse og evne til å ivareta rollen som fosterfamilie. Departementet foreslår at opplæringsplikten knyttets til krav om godkjenning av fosterhjem. Krav fastsettes i lov og utdypes i forskrift.

Innspill: Norsk Fosterhjemsforening støtter forslaget, opplæring er meget viktig. Det bør formuleres som en rett til opplæring for fosterforeldre. Departementet skriver dels at det er en rett og dels at det er et krav.

Fosterforeldres partsstatus og klagerett

Departementet mener at fosterforeldres partsstatus fortsatt bør avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og at det skal mye til for at fosterforeldre er å anse som part i en barns barnevernssak. Barnevernstjenesten må først og fremst samarbeide tett med fosterforeldrene for å kjenne til barnets og fosterfamiliens behov.

Innspill: Norsk Fosterhjemsforening ber om at fosterforeldre må gis partsrettigheter i relasjon til saker som gjelder flytting av fosterbarnet ut av fosterhjemmet. Det foreslår man i lovutkastet i forhold til søsken som skal ha rett til samvær med hverandre og i den relasjon gis de partsrettigheter. Å påta seg et fosterhjemsoppdrag og bli barnets erstatningsfamilie i den perioden barnet ikke kan bo i eget hjem, er en så stor involvering i barnet og saken at fosterforeldre bør gis lovregulert partsrettigheter i saker om flytting av barnet fra fosterhjemmet.

Fosterforeldres klagerett ved flytting fra fosterhjemmet.

Departementet foreslår å ta inn i loven en ny bestemmelse som angir at fosterforeldre kan gis klageadgang i flyttesaker. Dette innebærer ingen utvidelse av dagens skjønnsmessige og begrensede klageadgang. Sentrale vurderingstemaer er tilknytning mellom barnet og fosterforeldrene og varigheten av plasseringen. Det er også lagt til grunn at årsaken til flyttingen vil være et sentralt moment i vurderingen. Dersom vedtaket om flytting er begrunnet i forhold i fosterhjemmet kan det tale for at fosterforeldrene bør gis klageadgang.

Innspill: Det handler her om i hvilken grad fosterforeldre har rettslig klage interesse iht

forvaltningsloven § 28 hvilket i tilfelle gir dem klagerett på vedtak fra barnevernstjenestens side. Dette bør komme klart frem av lov og lovkommentar.

Fosterforeldre bør som nevnt gis automatiske partsrettigheter ved vedtak om flytting av barnet. Derved kommer fosterforeldrene tidlig inn i saken og kan ivareta sakens opplysning iht kravene i forvaltningsloven. Avgjørelsene bør alltid behandles av fylkesnemnd der fosterforeldre er uenig i flyttevedtaket. Dette handler om så viktige avgjørelser av fundamental betydning for barnet, at det stiller krav til betryggende saksbehandling og riktige avgjørelser. Til sammenligning går departementet imot forslaget fra lovutvalget om at saker om tilbakeføring av fosterbarnet kan bestemmes av barnevernstjenesten dersom barnevernstjenesten og foreldrene er enige og ikke av fylkesnemnda. Departementet peker på at dette er så viktige avgjørelser at det må opp i fylkesnemnd. Norsk Fosterhjemsforening anser det samme gjør seg gjeldende i forhold til spørsmål om flytting av barnet ut av fosterhjemmet.

Mange fosterforeldre er i dag som tidligere nevnt meget usikre på om de kan risikere flyttevedtak i tilfeller hvor de er uenige med barnevernstjenesten. Dette skaper stor utrygghet og er ikke forenelig med ivaretagelse av barnets beste. Fosterforeldre har en rekke ganger vist til eksempler hvor barnevernskonsulenter skal ha sagt: «Om du ikke går med på dette så kan det være aktuelt å flytte barnet.» Hensynet til barnets beste og dets tilknytning til fosterfamilien synes her av underordnet betydning. I flere tilfeller vil vi reise spørsmål om det i slike tilfeller kan sies å foreligge myndighetsmisbruk fra forvaltningens side?

Dette er særdeles viktig å få etablert rettssikkerhet på dette avgjørende området som handler om å redusere en risiko for uberettiget å rykke et barn på ny ut av en familie for å sende det inn i en ny ukjent fremtid.

Akuttflyttinger fra fosterhjem

Departementet skriver at Norsk Fosterhjemsforening har gjort departementet oppmerksom på at noen fosterforeldre opplever at et barn flyttes på dagen uten forutgående samarbeid eller forberedelse med fosterhjemmet. Departementet angir til dette generelt at det er viktig med godt samarbeid. Departementet foreslår ingen endringer.

Innspill: Norsk Fosterhjemsforening anser slike akutt flyttinger å kunne være i strid med barnet og familiens grunnleggende rettigheter til rett til familieliv og krav til forsvarlighet. Her må man lovfeste prosedyrer og prinsipper som ivaretar grunnleggende rettsprinsipper. Barnets beste kan ikke ivaretas dersom ikke regler utformes som ivaretar dette. Det har departementet argumentert særskilt for i andre sammenhenger.

Behov for eget fosterhjemsombud

Norsk Fosterhjemsforening peker på at fosterhjemsområdet er komplisert. Det er behov for et offentlig fosterhjemsombud. Det er en rekke problemstillinger som trenger å finne sin løsning. Samtidig synes det som om myndighetene anser forhold som løst når barnet er plassert. En rekke forhold har vi løftet frem i vårt høringsinnspill i NOU 2018:18. Foreningen ser behov for etablering av et fosterhjemsombud som overvåke situasjonen på fosterhjemsområdet og som kan ta opp problemstillinger med myndighetene.

Fosterhjem er det mest benyttede tiltaket, det mest kompliserte, og samtidig det som skal løse samfunnets behov for å gi omsorg til barn som må flytte ut av foreldrehjemmet slik at de får vokse opp i en familie. Dette nødvendiggjør en helhetlig gjennomgang og lovregulering.

Tove Wahlstrøm Marianne Oftedahl

Generalsekretær Fagansvarlig

Vedlegg:

Norsk Fosterhjemsforenings høringsinnspill til NOU 2018:18 vedlegg 1

Uttalelse fra psykolog Vigdis Bunkholdt vedlegg 2

Utkast til ny barnevernslov vedlegg 3

Finsk fosterhjems lov vedlegg 4

Norsk Fosterhjemsforenings brev til Fosterhjemsutvalget om fosterhjemsavtalen ( brevet er tatt inn som vedlegg i foreningens høringsinnspill til NOU 2018:18 se ovenfor i

vedlegg 1)

Vedlegg