Forsiden

Høringssvar fra FRI - foreningen for kjønns - og seksualitetsmangfold

Dato: 04.07.2019

Svartype: Med merknad

Høringssvar vedr. Forslag til ny barnevernslov

FRI Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold vil takke for muligheten til å komme med innspill til Barne- og likestillingsdepartementets høring om forslag til ny barnevernslov.

FRIs mål er et samfunn der alle åpent kan leve ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten fare for å bli diskriminert eller trakassert. FRI er uavhengig av politiske parti, trossamfunn og andre organisasjoner.

FRIs tiltak Rosa kompetanse helse og sosial har siden 2006 arbeidet med å hevekompetansen om kjønns- og seksualitetsmangfold blant ansatte i helsevesen og sosialsektor.

Rosa kompetanse barnevern har fra 2015 kurset barnevernansatte og mottatt svært gode tilbakemeldinger på kurset fra deltakerne.

Generelle kommentarer

Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er grunnleggende helsevariabler som barnevernsarbeidere trenger spesifikk kompetanse i å kunne håndtere på en inkluderende måte i møte med alle barn, unge og familier. Levekårsundersøkelser viser at lesbiske, homofile og bifile er overrepresenterte når det kommer til psykiske vansker, rusbruk, selvmordstanker og -forsøk, samt at ungdom utgjør en særlig sårbar gruppe.1 Det finnes ingen kvantitativ forskning på transpersoners levekår i Norge, men så mange som 40 % av svenske transpersoner mellom 15 og 19 år har i følge Folkhälsmyndigheten forsøkt å ta sitt eget liv.2

I høringsnotatet foreslår departementet en ny overordnet bestemmelse om at barnevernet skal ta hensyn til barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn på alle trinn av barnevernets saksbehandling, og ved alle handlinger og avgjørelser etter loven. Dette er

1 Anderssen, N. og Malterud, K. (red), 2013: ”Seksuell orientering og levekår.” Bergen: UNI Helse

2 Folkälsmyndigheten, 2015: Hälsan og hälsans bestämningsfaktorer för transpersoner. En rapport om hälsoläget bland transpersoner i Sverige.

også viktig ved valg av fosterhjem eller institusjon. Dette anser FRI som et viktig grep for å lage en tidsriktig lov i et stadig mer komplekst samfunn, med behov for en interseksjonell tilnærming. FRI vil påpeke at forslaget ikke inkluderer andre minoriteter med særlig behov for hensyn og tilrettelegging fra barnevernet, som skeive barn og ungdommer. Det er av vesentlig betydning at lovverket legger til rette for at det tilbys reelt likeverdige tjenester for alle, blant annet for lhbt-gruppen, slik at barn og unge som bryter med normer for kjønn og seksualitet får de samme mulighetene til rett hjelp til rett tid. FRI foreslår at skeive barn og unges særlige sårbarhet også inkluderes i denne overordnede bestemmelsen på lik linje med andre vesentlige deler av barnets bakgrunn i utarbeidelsen av den nye loven altså at barnevernet skal ta hensyn til barns kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuelle orientering . FRI vil også bemerke at den nye overordnede bestemmelsen legger essensialistiske føringer om at kultur, språklig og religiøs bakgrunn er noe som eksisterer «i» barnet. Etter vårt syn er dette noe som skapes i relasjonene og konteksten barnet er en del av, og behovet kan derfor endres i takt med barnets alder, utvikling og familiekontekst. Det bes derfor om at den nye overordnede paragrafen gjenspeiler dette, ved at den også inneholder en føring om at barnevernet må gjøre en konkret og individuell vurdering av det enkelte barns behov for ivaretakelse av sin identitet, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn.

Kapittel 5.2.3.4 Konkret vurdering av barnets behov og 5.2.3.5 Relevante momenter i barnets beste-vurderingen

FRI har ved flere anledninger vært sparringspartner for barnevernet i saker der barn og ungdommer bryter med normer for kjønn og seksualitet, og der barnevernet har behov for veiledning. Vi erfarer at kompetansen om kjønns- og seksualitetsmangfold er mangelfull i barnevernet, og at mange barnevernsarbeidere opplever utrygghet knyttet til å snakke om denne tematikken. FRI ser at dette har særlige negative konsekvenser for en del barn og unge som vokser opp i familier som ikke støtter og anerkjenner barnets identitet. I flere saker har vi også sett at barn og unge blir utsatt for alvorlig psykisk omsorgssvikt og psykisk vold grunnet kjønnsidentitet og seksuell orientering, ettersom barnevernet ikke gjenkjenner eller anerkjenner negative reaksjoner knyttet til kjønnsidentitet og seksuell orientering på samme måte som andre former for omsorgssvikt og vold. Derfor er vi glade for at kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering nevnes som viktige deler av barnets

2

egen identitet når barnets beste-vurderingen beskrives. Vi er likevel bekymret for at denne «moment-listen» ikke foreslås inntatt i loven da vi vet at disse momentene utgjør viktige komponenter i barns liv. Dersom de ikke lovfestes, er vi bekymret for at praksis om hva som skal inngå i barnets beste-vurderingen blir vilkårlig, og at dette dermed blir opptil hver enkelt ansatts erfaring og kompetanse.

FRI mener derfor at en moment-liste bør lovfestes og at det tydeliggjøres at man kan ha særskilte sårbarheter når man tilhører en eller flere minoritetsgrupper. På denne måten tydeliggjøres barnevernets ansvar for å innhente informasjon om flere sider ved barnets bakgrunn, som barnets identitet. Videre vil en momentliste legge føringer for at det må foretas en konkret vurdering av hvordan informasjon om barnet og dets kontekst skal vektlegges og ivaretas på ulike stadier av en barnevernssak. Dette vil bidra til at barneverntjenesten må kartlegge familiens holdninger til ulike minoritetsgrupper dersom det fremkommer informasjon om at barnet bryter med normer for kjønn og/eller seksualitet og kan ha en identitet som er normbrytende. Dette for slik å sikre at foreldres eventuelle negative holdninger ikke skader barnet eller ungdommen. Der barnets eller ungdommens opprinnelsesfamilie eller fosterfamilie har negative holdninger til minoritetsgrupper som barnet eller ungdommen tilhører, må det settes inn umiddelbare og riktige tiltak.

5.2.3.7 Særlig om retten til familieliv og det biologiske prinsipp

FRI er enig med de høringsinstansene som er bekymret for at forslaget kan oppfattes som en styrking av det biologiske prinsipp og en svekkelse av barns rett til omsorg og beskyttelse, samt at dette går på bekostning av barns behov for tilknytnings- og relasjonskvalitet.

Flere steder i teksten nevnes «det biologiske prinsipp», som når det beskrives at foreldreretten skal stå sterkt. Dette er en formulering som brukes i barnevernet, men som virker ekskluderende for mange familier. Eksempelvis vil ikke begrepet romme familier der barn er adoptert eller der det er medmødre/medfedre. FRI foreslår å erstatte formuleringen med et mer inkluderende språk, og foreslår at departementet heller refererer til «praktisert foreldreskap», «de intenderte foreldrene», eventuelt til «intendert foreldreskap». Sekundært vil formuleringen «egen familie», som brukes flere steder i høringsnotatet, være en mer presis og inkluderende formulering enn å henvise til en biologisk tilhørighet som ikke

3

anerkjenner det mangfoldet av familier som finnes. Dette forutsetter at formuleringen forstås som den familien barnet selv opplever som sin familie, og de voksenpersonene som utøver foreldreomsorgen, og ikke begrenses til biologisk familie. Imidlertid vil begrepet «praktisert familieliv» eller «praktisert familie» være enda mer inkluderende for de familieformene som eksisterer i samfunnet i dag, herunder medmor/medfar, storfamilier, steforeldre, adoptivforeldre, og fosterforeldre. Dette begrepet vil også harmonere mer med andre deler av lovteksten, herunder søskens rett til samvær dersom de har «praktisert familieliv». En slik formulering gir føringer for å anerkjenne barnets opplevde familie og familieliv som familie, fremfor en forutbestemt og utdatert vektlegging av biologisk slektskap. Dersom man skal henvise til det juridiske aspektet vil «intenderte foreldreskap» fungere som en mer inkluderende terminologi.