Høringssvar fra Oslo tingrett

Høring - forslag til ny forskrift om utførelse av personundersøkelse i straffesaker

Innledning og generelle kommentarer

Det vises til departementets høringsbrev av 11.januar 2019 og forslaget til ny forskrift om personundersøkelse i straffesaker. Oslo tingretts kommentarer knytter seg hovedsakelig til personundersøkelser for ungdom (PUM). Oslo tingrett tiltrer i all hovedsak forslaget til ny forskrift.

Oslo tingrett er den domstol i landet som klart behandler flest straffesaker hvor tiltalte er under 18 år. De siste 5 årene har vi fått inn 216 meddomsrettsaker med tiltalte under 18 år, noe som gir et snitt på over 43 saker i året. I flere av sakene er det flere tiltalte som er under 18. Antall saker med en strafferamme over 6 år utgjør mellom 2 til 5 i året. Sakene kan ta fra noen timer til flere uker i retten. Kravene til rask iretteføring av sakene og behovet for at forhold som har betydning for straffeutmåligen/valg av reaksjonsform er godt opplyst, er utfordrende.

Oslo tingrett erfarer at lang saksbehandlingstid ved innhenting av PUM har ført til lengre saksbehandlingstid og forsinkelse i berammelse og gjennomføring av hovedforhandling/tilståelsessak der siktede er under 18 år. Dette er svært uheldig. Det bør derfor vurderes om PUM skal gjennomføres i tilnærmet alle saker slik utgangspunktet er i dag. Ved de mest alvorlige volds og seksuallovbruddene hvor Høyesterett har gitt føringer på at ungdomsstraff ikke skal idømmes, mener Oslo tingrett det bør vurderes nærmere om det er behov for PUM, særlig hvis det utarbeides rettspsykiatrisk undersøkelse. En PUM som utarbeides uten at det gis fritak fra taushetsplikt gir som regel ikke retten andre opplysninger enn hva som kan oppnås ved vanlig bevisførsel. I de tilfellene bør det også vurderes om PUM skal gjennomføres.

Ungdomsstraff krever samtykke fra tiltalte og bygger også på en forutsetning om at det skal gjennomføres en gjenopprettende prosess. Det siste innebærer at tiltalte langt på vei må erkjenne de faktiske forhold for at han/hun skal anses egnet for ungdomsstraff. Selv om skyldspørsmålet ut fra bevisene i saken er klart, vil ikke tiltalte nødvendigvis erkjenne straffeskyld. Det betyr at ungdomsstraff ikke kan idømmes, selv om det er klart at mange av de elementer en ungdomsstraff inneholder vil kunne være godt egnet som straffereaksjon overfor tiltalte. Oslo tingrett mener derfor det er behov for å utrede om det bør innføres ytterligere former for straffereaksjoner overfor tiltalte under 18 år. Blant annet ser vi behov av en straffereaksjon som har i seg elementene fra ungdomsstraffen, men hvor det ikke kreves samtykke og ikke skylderkjennelse. Det siste innebærer at det ikke skal eller er nødvendig at det gjennomføres en gjenopprettende prosess.

Oslo tingrett er kjent med at Oslo politidistrikt har foreslått at det bør åpnes for at arbeidet med å utarbeide PUM kan starte før en ungdom har fylt 15 år. Dette vil særlig være aktuelt for barn som er godt kjent av politiet før de har nådd den strafferettslige lavalder. Oslo tingrett støtter dette forslaget da det er viktig at det raskt er mulig å gi en riktige strafferettslige reaksjonen overfor denne gruppen, blir det tatt ut tiltale mot dem rett etter at de har blitt 15 år.

Oslo tingrett bemerker for øvrig at det gjennomgående i forskriften kreves samtykke både fra verge og ungdommen. Det bør være tilstrekkelig at ungdommen samtykker til ungdomsstraff. Det er derfor behov for å se på utformingen av straffeprosessloven § 83 slik at siktede kan utøve sine partsrettigheter alene på dette området. Så får retten i forbindelse med reaksjonsfastsettelsen vurdere betydningen av at vergene ikke har samtykket. Videre må det være tilstrekkelig at ungdommen samtykker til fritak fra taushetsplikt så langt opplysningene kun gjelder ham selv. Dette er i tråd med den utvikling vi ser ellers i samfunnet når det gjelder barn og unges selvbestemmelsesrett.

Selv om innholdet i PUM er tynt grunnet manglende fritak fra taushetsplikt/samtykke, kan retten få opplysninger ved ordinær bevisførsel, som medfører at ungdomsstraff/samfunnsstraff likevel fremstår som den beste egnede straffereaksjonen. Det bør derfor heller ikke være noe krav om at PUM skal foreligge før dom avsies i saken, slik nåværende straffeprosesslov § 161 a forutsetter.

Kommentarer de enkelte bestemmelser:

§ 3 Hvem som skal utføre personundersøkelse

I forslaget til § 3 legges det opp til at ordningen med at retten kan rekvirere personundersøkelse videreføres. Oslo tingrett er positiv til dette.

§ 5 Prioritering av personundersøkelse for mindreårige

Oslo tingrett er positiv til at sakene prioriteres og at det settes en frist for gjennomføringen. Betydningen av forslaget er imidlertid avhengig av at kriminalomsorgen settes i stand til å gjennomføre undersøkelsene innen fristen.

I disse sakene er det en fordel om kriminalomsorgen begynner å arbeidet med saken med en gang, selv om den ikke er ferdig etterforsket i politiet. Hovedforhandling må på samme måte kunne berammes før PUM er ferdigstilt.

§ 6 Tilleggsundersøkelse og ny personundersøkelse

Oslo tingrett mener at det foreslåtte kravet til tilleggsundersøkelse i § 6 første ledd bør gjøres om fra en «skal»-regel til en «kan»-regel, slik at ikke saken blir unødvendig forsinket grunnet kravet til PUM. Ved behov kan oppdatert informasjon ofte gis retten gjennom vitneførsel i stedet. Det er å foretrekke dersom utarbeidelse av tilleggsundersøkelse vil innebære forsinkelse ved iretteføringen. Regelverket bør være såpass fleksibelt at det er opp til aktor og forsvarer å be om tilleggsundersøkelse dersom det er nødvendig for sakens opplysning.

§ 8 Manglende oppmøte hos kriminalomsorgen

I forarbeidene la departementet til grunn at siktede og verge ville samarbeide ved utarbeidelseen av personundersøkelse. Det synes som om forutsetningen ikke har slått til. I så fall blir personundersøkelsen av mindre verdi. Også for de under 18 år bør derfor kriminalomsorgen i samråd med oppdragsgiver kunne vurdere om personundersøkelsen skal gjennomføres.

Oslo tingrett har ikke innvendinger mot forslaget om at personundersøker som hovedregel kan legge til grunn at det ikke samtykkes til PUM dersom siktede og verge ikke møter etter to innkallinger hos Kriminalomsorgen. Grunnen til at de ikke møter kan imidlertid skyldts usikkerhet i hva PUM innebærer og manglende tiltro til politiet og kriminalomsorgen. Derfor bør forsvarer kontaktes og anmodes om bistand til å etablere kontakt før annengangs innkalling sendes ut. Kriminalomsorgen bør også vurdere å kontakte barneverntjenesten for å høre om de kan bidra til å etablere kontakt med siktede og verge, i de tilfeller barneverntjenesten har kontakt med familien.

Oslo tingrett mener at det bør gjelde korte frister for siktede og verge til å gjøre seg kjent med innholdet av undersøkelsen dersom dette skal gjøres før undersøkelsen returneres til politiet.

§ 11 Samtykke til innhenting av opplysninger

Det er krevende og ofte umulig å utarbeide en PUM med substans når ungdommen og verge ikke gir fritak for taushetsplikt til personundersøker. Det bør derfor vurderes om det er hensiktsmessig bruk av ressurser å gjennomføre personundersøkelse når fritak ikke gis. For øvrig viser vi til hva som er sagt innledningsvis om kravet om at både ungdommen og verge må frita fra taushetsplikt.

§ 13 Samarbeid med ungdomskoordinator

Usikkerhet om hva en ungdomsstraff betyr, kan etter det Oslo tingrett erfarer være en av grunnene til at det ikke samtykkes til det. En grunn til denne usikkerheten kan være at det er en annen instans som gjennomfører PUM enn den som bestemmer innholdet i straffen. Det gjenstår å erfare om forslaget om at ungdomskoordinator skal kunne bidra ved utarbeidelse av PUM, vil løse dette. Hvis ikke, er det viktig at man raskt finner en annen løsning på denne utfordringen.

Avslutning

Det er som det fremgår over, en del utfordringer i behandlingen av saker med tiltalte under 18 år i retten. Kravene til rask iretteføring av sakene og behovet for å få forhold knyttet til straffen/valg av reaksjonsform tilstrekkelig opplyst, er utfordrende. Behandlingen av ungdomssakene i retten bør undersøkes nærmere for eksempel av Nordlandsforskning, som har etter det vi forstår har i oppdrag å evaluere ordningen med ungdomsstraff og ungdomsoppfølgning.

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.