Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høringssvar fra STAFO Etatsforeningen

Dato: 11.01.2019

Svartype: Med merknad

Forsvarsdepartementet (FD)
postmottak@fd.dep.no

siri-horgen.hinze@fd.dep.no

Vår sak nr.: Deres ref.: 2016/2773-5/FD II 4/SIH Dato: 12.01.2019

STAFO ETATSFORENINGENS HØRINGSSVAR TIL FORSLAG OM NY LOV OM ETTERRETNINGSTJENESTEN

STAFO Etatsforeningen, STAFO E, svarer med dette på høring om Lov om Etterretningstjenesten datert 12.11.2018.

Departementet begrunner lovrevisjonen i den samfunnsmessige, teknologiske og rettslige utviklingen som har funnet sted siden dagens lov om etterretningstjeneste ble vedtatt i 1998.

Revisjonen av lov om Etterretningstjenesten er meget omfattende, noe som gjør det svært utfordrende for STAFO E å gi utfyllende innspill på alle områder. Likevel setter STAFO E pris på det omfattende arbeidet som er gjort for å belyse alle relevante tema i høringsnotatet.

STAFO E har med bakgrunn av lovens omfang og kompleksitet hovedsakelig fokusert på de områdene hvor det forventes at ny lov vil påvirke arbeidstakerne og STAFO Es medlemmer.

Generelle merknader fra STAFO E.
STAFO E mener det er udelt positivt at departementet reviderer lov om etterretningstjeneste, siden dagens lov er meget generell i sin utforming. Lovutkastet har nå inkorporert en rekke forhold som i dag reguleres igjennom forskrifter, instrukser, ordrer og annen praksis. STAFO E mener at denne innretningen vil gi klarere rammer for etterretningstjenestens virksomhet, og sørge for tilstrekkelig åpenhet om de juridiske rammene virksomheten er underlagt.

Lovforslaget legger opp til en utvidelse av tilgjengelig metodebruk og regulerer bruken på en god måte. Dette vil gi økt demokratisk styring og kontroll av virksomheten og vil kunne vil øke Etterretningstjenestens evne til å ivareta sin samfunnsrolle.

STAFO E mener denne økte graden av lovregulering av Etterretningstjenestens virksomhet, bidrar til mer åpenhet rundt virksomhetens formål, rammer og samfunnsoppdrag og vil medføre at Etterretningstjenesten opprettholde legitimitet og tillitt i befolkningen.

Likevel er STAFO E kritisk til enkelte paragrafer i lovforslaget. Dette gjelder særlig tema som berører arbeidstakerne og hvor ny lov kan føre til negative konsekvenser for disse. STAFO E vil kommentere punktene dette gjelder.

Sikkerhetsklarering

I lovforslagets § 11.2 er det lagt opp til å lovfeste at Etterretningstjenestens ansatte, og de som gjør tjeneste for Etterretningstjenesten, skal måtte innha klareringsnivå Strengt hemmelig. I alle praktiske hensyn så er klareringsnivået Strengt hemmelig allerede i dag gjeldende for Etterretningstjenestens ansatte, da instruks om Etterretningstjenesten av 31. august 2001 nr. 1012 regulerer det samme forholdet.

Det er grunn til å tro at Etterretningstjenesten vil endre seg i tråd med de ytre forhold virksomheten befinner seg i og gjennom den generelle samfunnsutviklingen. Dette være seg organisering, lovmessige forhold, teknologiske forhold og ikke minst gjennom de menneskelige ressursene som er ansatt i virksomheten.

De ansatte lever sine liv i en stadig mer globalisert verden hvor sosiale relasjoner og ekteskap over landegrensene er økende. Sikkerhetslovens § 8-5, femte ledd, fremgår det at når en person skal sikkerhetsklareres til hemmelig eller høyere kan det gjennomføres personkontroll av nærstående personer. I sikkerhetslovens forskrift § 6, første ledd slås det videre fast at det skal gjennomføres personkontroll av den som skal klareres sin ektefelle, partner eller samboer når det klareres til hemmelig eller høyere.

Således så har Etterretningstjenesten som klareringsmyndighet plikt på seg til å gjennomføre personkontroll av ektefelle, partner eller samboer. I dagens samfunn vil det stadig bli mer utfordrende å utføre dette med det resultat at arbeidstakere kan få nedsatt sin sikkerhetsklarering fast eller på midlertidig basis.

Trendene i samfunnsutviklingen vil etter STAFO E sin mening gjøre det nødvendig å bruke utvidet skjønn i klareringsprosessen fremfor å binde seg opp til utgåtte samfunnsstrukturer for å tilfredsstille kravene for å jobbe i Etterretningstjenesten.

STAFO E er bekymret for om en lovfesting av klareringsnivået vil gi utilsiktede konsekvenser for rekruttering og evnen til å beholde kritisk kompetanse frem til det kan avklares om de ansatte tilfredsstiller kravene til klareringsnivå Strengt hemmelig. Således vil sikkerhetsloven vekte behovet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker bedre i et sikkerhetsperspektiv fremfor å lovfeste et klareringsnivå til en organisasjon uten å vurdere om stillingen eller personen vil være eksponert for et slikt behov i sitt virke. I sikkerhetslovens § 8-6 er det mulig å bruke vilkår ved klarering. Å binde seg opp til et fastsatt nivå vil ta bort denne muligheten og gjøre det vanskelig å tilrettelegge for at personell som får nedsatt klarering skal kunne fortsette å stå i jobb i en situasjon hvor personkontroll er utfordrende, samt at de ansatte vil få et svekket stillingsvern.

STAFO E anbefaler å ikke å lovfeste kravet om å inneha sikkerhetsklarering Strengt hemmelig slik det er beskrevet i forlag § 11.2.

Sikkerhetsloven regulerer allerede i dag kravet om sikkerhetsklareringer av ansatte på en tilfredsstillende måte.



Oppsummering.

STAFO E mener at forslaget til ny lov vil gi større rettslig trygghet for de ansatte og tydeliggjøre hvilke rammer som er gjeldende. STAFO E er positiv til at forslaget legger opp til å lovfeste metodebruk innenfor Etterretningstjenestens mandat og at kontrollen innenfor disse områdene blir lovfestet. Økt demokratisk styring og kontroll av virksomheten vil øke Etterretningstjenestens evne til å ivareta sin samfunnsrolle.

STAFO E mener at dagens sikkerhetslov er dekkende for Etterretningstjenestens virksomhet i forhold til §11.2. Dersom lovgiver mener Etterretningstjenestens spesielle behov ikke ivaretas av sikkerhetsloven er STAFO E av den oppfatning at denne må revideres.




Til toppen