Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn

Referanse: 481276

Dato: 31.05.2020

Viser til høringsnotat om ny våpensforskrift. Jeg har vært sportsskytter siden 1992, og skyter i dag aktivt innen NSF, NSU, SWS, DSSN, og NJFF. Den nye forskriften vil dermed påvirke min hverdag, og jeg ønsker derfor å gi noen innspill.

§1 i dagens forskrift er gjengitt nedenfor:

Svartkruttvåpen produsert før 1890 anses som ikke-kontrollpliktige våpen etter våpenloven § 1 annet ledd. Det samme gjelder skytevåpen produsert i eller etter 1890 dersom Politidirektoratet har funnet dem egnet til kun å avfyre ammunisjon som enten er utilgjengelig i alminnelig handel eller ikke enkelt kan fremskaffes på andre måter, herunder ved egen tilvirkning.

Den som før forskriftens ikrafttredelse innehar rifler eller hagler med modellår før 1885 eller pistoler eller revolvere med modellår før 1871 kan beholde disse uten særskilt tillatelse.

Dagens forskrifter fra 01.07.2009, og dette er bare 11 år siden. Det må kunne antas at mange av de som eide slike våpen i 2009, fortsatt eier de. Dagens bestemmelser om at Politidirektoratet kan gi fritak for svartkrutvåpen produsert etter 1890 bør videreføres, slik at det ikke innføres en tilbakevirkende registreringsplikt. Loven setter et skarpt skille ved 1890. I virkeligheten så var det i perioden 1886 til etter 1900, enn gradvis overgang fra svartkrutt til røyksvakt krutt. Det er derfor mange våpen produsert etter 1890, som er 100 % identiske med de som ble produsert før 1890, og som bare kan brukes med de samme utilgjengelige svartkruttpatronene. Forskriften bør derfor være utformet slik at den kan ta hensyn til dette.

På side 4 i innledningen, bes det om høringsinnspill om svartkrutt patronvåpen fortsatt bør være registreringsfrie. Etter min mening så bør dagens registeringsfrihet på disse videreføres.

Det er få patroner fra svartkruttperioden som har overlevd til i dag, og som fortsatt finnes til salgs i butikkene. Disse patronene er i dag ladet med røyksvakt krutt, og bruk av dem i våpen beregnet for svartkrutt, vil skade våpenet, og potensielt også skytteren. Kjøp av patroner forutsetter at det fremlegges våpenkort i de aktuelle kaliberet. Personer som ikke har våpenkort i det aktuelle kaliberet vil dermed ikke kunne få tak i patroner lovlig, og dersom de får tak i de ulovlig, så vil våpenet levetid bli kort dersom de bruker patroner med røyksvakt krutt.

De fleste av svartkrutt patron kalibrene er ukurante. Ferdig ladde patroner, kuler, og hylser finnes ikke i butikkene. Kuler må derfor fremskaffes ved at en støper de selv. Dette krever kunnskap, en investering i utstyr, tilgang til bly av riktig kvalitet og nødvendig tid til å gjøre jobben. Hylser må lages ved å konvertere hylser fra andre kalibere. Ofte er hylsene som brukes som basis for konverteringen også sjeldne, slik at de er vanskelig å få tak i de, og de er dyre. Konvertering av hylser krever også kunnskap, utstyr, og er ofte en tidkrevende prosess som krever tålmodighet. Tennhetter og svartkrutt kan kjøpes i butikkene, men det medfører at en må ha våpenkort. Tilslutt må patronene lades, og dette krever også utstyr og kunnskap. Det er dermed allerede en tilstrekkelig høy terskel mot uønsket bruk av disse våpnene, og en registering bør være unødvendig.

Det må kunne antas at eventuelle personer med kriminelle hensikter, og som besitter slike våpen, ikke kommer til å registrere de. Et krav om registrering vil derfor bare ramme lovlydige borgere.

Svartkruttvåpen produsert før 1890, har betydelig historisk verdi, både i forhold til historien rundt deres teknisk utvikling, Norges historie, lokalhistorie, og historien innad i de familiene der de har gått i arv i generasjoner. De har også en økonomisk verdi. En registreringsplikt vil medføre at mange vil bli innlevert for destruksjon, eller plombering. Viktige historiske gjenstander vil dermed forsvinne eller bli ødelagt for all fremtid. Mange vil også bli videresolgt. Med mange til salgs samtidig, og få kjøpere, så vil prisene bli lave, og dette påfører selgerne et økonomisk tap. Det er ikke utenkelig at oppkjøpere vil kjøpe våpen for videresalg til utlandet. Viktige historiske gjenstander vil dermed kunne forsvinne ut av Norge.

Politiets våpenkontorer er allerede overbelastet, og behandlingstider på flere måneder er dessverre normalt. Dette vil bli forverret, dersom de også skal behandle søknader om kjøp, og registering, av våpen som i dag er registreringsfrie. Alternativt må det ansettes flere saksbehandlere. Det vil også bli en stor engangsjobb, å skulle føre alle de våpnene som i dag er uregistrerte inn i registeret. Dette vil kunne ta flere år, dersom bemanningen ikke økes midlertidig.

En innføring av registreringsplikt på våpen som i dag er registeringsfrie, vil være en regel med tilbakevirkende kraft. Dersom den allikevel innføres, bør registreringsplikten derfor praktiseres på samme måte som for hagler kjøpt før 1. oktober 1990. Det vil si at krav om registering først oppstår ved eierskifte.