Høringssvar fra Arnstein Tranøy

Dato: 01.06.2020

Svartype: Uten merknad

1: I forslag til endring av §3.6 vil man forby blankvåpen. I forklaringen til endring omtales ikke dette med et eneste ord. Man vil altså forby noe man ikke har definert, og som i så fall vil omfatte alle historiske våpen med unntak av skytevåpen og pilvåpen med et pennestrøk. En meget viktig del av norsk militærhistorie skal altså fjernes fra privat eie, faktisk all eie da man ikke har tatt med unntak. Så alt fra ho mor Kari som har sin oldefars sabel fra 1905 hengende på veggen til alle blankvåpen i alle private og offentlige samlinger skal destrueres. Hvis man virkelig mener dette er jeg selvfølgelig sjokkert, det er et enormt overgrep mot vår historie, og det er jo ikke noe man sniker inn bakveien i en forskrift. Slikt skal tas opp på høyeste politiske hold. Bakgrunnen for å foreslå et slikt historisk overgrep må jo være at det finnes gjenger som flyr rundt i norske byer og slår folk ihjel med disse livsfarlige blankvåpnene, og slikt må jo politikerne få beskjed om. Jeg har aldri hørt om noe slikt. Det kan vel ikke være at man har tatt med dette punktet, vel vitende om at det er fullstendig umulig å få gjennomført, for å irritere folk og ta vekk oppmerksomheten fra andre deler av forskriften som man virkelig ønsker å få gjennomført, men som man ikke ønsker oppmerksomhet på? Skulle det være tilfelle er min tiltro til byråkratene som står bak dette null.

Jeg mener selvfølgelig at dette punktet skal slettes. Det skulle aldri vært med. Man forbyr ikke noe som ikke har vært brukt til noe kriminelt bare fordi man tydeligvis ikke liker det. Det må finnes veldig, faktisk ekstremt, gode grunner, når man vil gjøre noe så til de grader ekstremt. Statistisk sett brukes ikke blankvåpen til noe kriminelt, så her må det stå historiehat bak.

2: Jeg er 100% enig i Schedsmoe Civile Skydeselskab (SCS) sin høringsuttalelse hvor de påpeker angående hjemmebesøk av politiet hos våpeneiere:


"SCS påpeker at lovforslaget med politiet som kontrollorgan, fremdeles står i et tvilsomt forhold til Grl. § 102, og at det neppe lar seg forene med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Politiet som kontrollorgan av våpenoppbevaring hos private, må fjernes."

3: Gebyrer. SCS skriver, og jeg er fullstendig enig, og støtter alt de sier, fordi jeg anser at her forsøker man å snikinnføre en stor økning i gebyrene:

I § 12.2 - 1punkt 1 foreslår JD at det skal koste kr. 1.495,oo for å gi tillatelse til erverv og innehav fra personer som ikke har våpentillatelse fra før.
I punkt §12-2-2 foreslås det kr. 745,oo for de som har tillatelse fra før.
SCS ønsker ikke disse gebyrene, men dersom disse opprettholdes, må den gamle bestemmelsen om at det kun betales et (1) gebyr pr. innlevering, uansett antall jakt- eller konkurransevåpen det søkes om, tas inn i forslaget til ny våpenforskrift.
Det er ikke unormalt at en nybegynner starter med å erverve flere enn et våpen.
Som eksempel blir det kr. 11.960,oo for å erverve jaktgarderoben på 8 våpen!.
SCS ser det som unødvendig å kommentere samtlige 16 punkter i forslaget om gebyrer.
Forslaget til så mange nye gebyrer er et nytt uønsket element i vår våpenkultur. Det gir et særdeles dårlig inntrykk av JD`s forhold til våre jegere og konkurranseskyttere.
Disse gebyrene har ingen ting med lovens intensjon om å beskytte samfunnet mot uønskede handlinger med våpen og fremme en trygg våpenbruk.
Derimot er dette til stor irritasjon ovenfor alle som har våpen som levebrød, fritidsaktivitet, jakt og konkurranse.
Disse gebyrene står ikke i stil til de mange gode og veloverveide forslag for å legge forholdene til rette for vår jakt og idrett, som ellers er fremmet i forskriften.
Samtlige av disse gebyrene bør ikke Departementet være stolt av å foreslå.
SCS ber JD fjerne disse avgiftene fra forskriften.

4: Jeg støtter ellers SCS i resten av deres kommentarer i deres høringssvar.