Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn

Referanse: 603293

Dato: 01.06.2020

Høringssvar til høringsnotat for ny våpenforskrift

Først og fremst vil jeg berømme Justis- og beredskapsdepartementet for å ha utarbeidet et høringsnotat som fremstår som fornuftig og gjennomtenkt, der forslagene langt på vei ivaretar jegere, skyttere og samfunnets interesser og behov. Arbeidet departementet nedlegger er betydningsfullt, der dette arbeidet vil ha innvirkning på norsk jakt og idrettspolitikk i lang tid fremover, der jakt- og skytterorganisasjonene er blant de største massebevegelsene i Norge.

Selv om store deler av høringsnotatet ser ytterst godt ut, ønsker jeg å diskutere noen av departementets forslag, samt komme med forslag til endringer og presiseringer på enkelte områder av høringsnotatet.

§ 1-2 Klassifisering av skytevåpen

4. Pistol: einhandsskytevåpen som er laga for å kunne skytast utan støtte mot skuldra og som ladast med å enten legge patroner direkte inn i våpenet sitt kammer, eller ved å bruke laust magasin.

Denne beskrivelsen av hva en pistol er vil ekskludere enkelte pistolmodeller ettersom enkelte pistoler har fast magasin, for eksempel Mauser C96, der magasinet i nevnte modell også er utenfor grepet.

På side 4 i høringsnotatet ber departementet om innspill vedrørende om fritaket for registrerings- og løyeplikt for våpen produsert før 1890 skal videreføres, med bakgrunn av at enkelte slike våpen kan skyte ferdigladde patroner og dermed oppnå en viss skuddtakt.

Enkelte våpen produsert før 1890 som benytter ferdigladde patroner oppnår en viss skuddtakt, selv om majoriteten av slike våpen fortsatt vil ha en forholdsvis lav skuddtakt, med unntak av enkelte magasin- og revolvervåpen. Det kan diskuteres hvorvidt dette bør ha betydning for opphevelse av nåværende fritaksordning. Dette kan begrunnes i følgende:

1) Ferdigladde patroner for antikke våpen er ofte vanskelig, og i mange tilfeller nærsagt umulig å oppdrive da ammunisjonstypen har gått ut av produksjon for lenge siden. Dessuten krever hjemmelading av slike patroner en viss kompetanse, samt at det krever at hjemmmeladeren har tilgang til registreringspliktig ladeutstyr som krutt og kuler.

2) I de få tilfeller patronene er tilgjengelig for salg i butikk er patronene en får kjøpt i butikk ladet med røyksvakt krutt, mens våpen produsert før 1890 er svartkruttvåpen. Å benytte patroner med røyksvakt krutt i svartkruttvåpen innebærer stor risiko, da svartkruttvåpen ikke tåler det store trykket som skapes av røyksvake patroner.

3) Jf. pkt. 2 har svartkruttpatroner mindre energi enn moderne patroner.

4) Mange våpen produsert før 1890 er såpass slitte at mange ikke er i stand til å skytes med i det hele tatt. Dessuten blir våpnene eldre og eldre – og dermed vil slike våpen etterhvert utgjøre mindre og mindre risiko ettersom de eldes og slites med årene.

5) Et slikt forbud vil ofte omfatte enkeltladede våpen, som for eksempel Rolling-Block våpen, som det eksisterer svært mange av i landet. Det fremstår som usannsynlig at slike våpen fremstår som noen trussel for samfunnssikkerheten, selv om de benytter ferdigladede patroner.

Samlet sett fremstår våpen produsert før 1890 som lite egnet for misbruk, og dermed utgjør slike våpen en meget liten trussel for sikkerheten sammenlignet med en rekke andre gjenstander som kan tenkes å benyttes for misbruk.

Det å innføre løyeplikt på også antikke våpen vil derfor potensielt ha liten effekt på samfunnssikkerheten. En bieffekt av en slik løyeplikt vil dog være at den kan redusere og begrense folks evne og mulighet til å bevare våpen som har historisk betydning for museale og forskningsmessige formål, spesielt på lang sikt.

I § 3-1 foreslår departementet å videreføre forbudet mot enkelte kalibre, herunder 12,7x99, 5,7x28 og 4,6x30 med henvisning til at ammunisjonen har særskilt skadepotensiale, ettersom f. eks 5,7x28 og 4,6x30 er konstruert for å trenge gjennom verneutstyr og således har et særskilt skadepotensial.

Når det gjelder ammunisjonens egenskaper for å trenge gjennom verneutstyr må det stilles spørsmål til hvorvidt dette gjør at det eksisterer et relevant grunnlag for å forby det. Grovere rifleammunisjon vil kunne ha like stort, om ikke større potensial til å trenge gjennom verneutstyr som f. eks 5,7x28 og 4,6x30, noe som gjør det mindre relevant å innføre forbud mot de nevnte kalibrene. Det vises også til departementets forslag om å tillate pistolkaliber over .455, der departementet åpner for å tillate kalibre over .455 ettersom slike kalibre ikke utgjør noe særskilt stort skadepotensial sammenlignet med andre, mindre kalibre. Departementets argumentasjon for å tillate kaliber .455 og oppover synes derfor å kunne benyttes for å argumentere for at forbud mot enkelte kalibre (f. eks 5,7x28 og 4,6x30) er lite hensiktsmessig med tanke på samfunnssikkerheten.

§ 2-5 Krav til løyve for erverv av våpenmagasin med stor patronkapasitet Den som vil erverve eller ha våpenmagasin til løyvepliktige skytevåpen med større patronkapasitet enn 10 for rifler eller fem for hagler, samt våpenmagasin med større patronkapasitet enn 20 for pistolar, må ha løyve etter våpenlova §§ 10, 12 eller § 13 og §§ 4-4 andre ledd, 4-12 andre ledd, 5-6, 5-8 eller § 5-9 i denne forskrifta.

Et slikt forbud vil kunne omfatte våpen med interne magasiner – for eksempel rørmagasiner, der flere rifler med bøylemekanisme har magasinkapasitet på over 10 skudd. Det kan også diskuteres hvilken effekt et forbud mot store magasiner vil ha, ettersom magasinbytte på våpen går meget hurtig og uten nevneverdig tap av tid. Dette gjør at to magasiner på 10 skudd hver utgjør et omtrentlig like stort skadepotensial som ett magasin på 20 skudd. Denne argumentasjonen gjelder for såvel rifler som pistoler.

Om et forbud mot våpenmagasin over en viss kapasitet skulle forekomme, foreslår jeg at det skilles mellom magasin for randtente og sentertente patroner, der det kun er magasin for sentertente patroner som reguleres, ettersom randtente patroner har langt mindre energi enn sentertente patroner. Det foreslås også å øke tillatt magasinkapasitet på hagler til 10 patroner. Samlet sett vil disse forslagene være i overenstemmelse med EU-direktivet. Det vises også til at Sveriges Riksdag stemte ned den svenske regjeringens forslag til regulering av våpenmagasin og magasinenes patronkapasitet i april 2020.

§ 3-2 Rifler Politiet kan ikkje gje løyve for rifler med kortare totallengde enn 84 cm eller kortare pipelengde enn 40 centimeter.

Et slikt forbud vil kunne begrense jegere og skytteres muligheter for å erverve våpen som er praktisk for deres bruk. Her kan det blant annet argumenteres for at ved enkelte former for jakt vil en kortere jaktrifle være mer egnet enn en jaktrifle på over 84 cm, samt at korte våpen også kan være bedre egnet i sportsskyting enn lange våpen, der det å tillate kortere våpen vil gjøre at norske sportsskyttere vil kunne være mer konkurransedyktige på den internasjonale arenaen. Forbudet setter også begrensninger for jegere og skytteres utvalg, samt at særnorske lengdekrav medfører at våpnene må bygges om for å møte norske krav, noe som skaper høyere priser på våpen i Norge enn i andre land, der bestemmelsene er annerledes.

Det foreslås derfor en redusering i lengdekravet på våpen, hvor det vil være naturlig at dette bør gjelde for både våpenets totallengde og for pipelengden. Her vil det f. eks kunne være relevant å legge seg på EUs lengdekrav på minimum 60 cm totallengde og 30 cm pipelengde. Dette vil være ytterligere relevant slik at gjestejegere/jaktturister og gjesteskyttere fra andre EU-land der jegere og skyttere kan ha kortere våpen enn 84/40cm også kan jakte og drive skytesport i Norge.

Det bemerkes også at enkelte våpen har kortere lengde enn dette, hvor det av historiefaglige og museale årsaker vil være behov for at f. eks samlere kan få mulighet til å erverve enda kortere våpen enn dette.

§ 3-4 Halvautomatiske pistolar Politiet kan ikkje gje løyve for halvautomatiske pistolar som er laga for å kunne skytast med støtte frå skuldra med bruk av to hender

Ordlyden i denne teksten er at pistolen om den er laget for å kunne skytes med støtte fra skuldra med bruk av to hender skal bli forbudt. Slik jeg forstår det betyr dette at pistoler som har mulighet for å montere skulderstøtte/kolbe skal forbys.

Et slikt forbud stiller derfor krav til at det utarbeides en liste over hvilke pistoler som er laget for montering av støtte, og hvilke som ikke er det. Det stiller også krav til at denne listen stadig oppdateres, ettersom nye modeller med mulighet for skulderstøtte kan komme på markedet, selv om det stort sett er eldre pistoler som har slike muligheter.

Dette forbudet, slik ordlyden sier det vil kunne ha negative innvirkninger på pistoleierskapet, ettersom en mengde av pistoler i Norge er konstruert med mulighet for montering av kolbe. Her kan blant annet Mauser C96, Luger, Lahti L-35, Husqvarna m/40, Browning Hi-Power, samt en rekke andre pistoler nevnes som pistoler som har mulighet for skulderstøtte.

Hvis et forbud allikevel skulle foreligge, er mitt forslag til endring at i stedet for å forby pistolene, vil det heller være formålstjenlig å forby skulderstøtten. Det anmodes dog at det innføres en fritaksordning, der f. eks samlere eller folk med handicap kan erverve skulderstøtte.

§ 3-6 Våpen som ikkje reknast som skytevåpen

Det er ikkje tillate å erverve, ha, tilverke, innføre eller omsette særskilt farlege gjenstandar som saknar eit lovleg bruksområde og som står fram som eit valdsprodukt, som til dømes:

1. elektrosjokkvåpen, 2. peparspray, tåregasspray eller andre sjølvforsvarssprayar med tilsvarande verknad, 3. springknivar, 4. batangaknivar, 44 5. stilettar, 6. slosthansker, 7. batongar, 8. karatepinnar, 9. kastestjerner, 10. blåserør for å kunne skyte pilar eller andre gjenstandar, 11. sprettertar, med unnatak for enkle husflidsprettertar, og 12. blankvåpen.

Det bemerkes at det foreslås å innføre forbud mot erverv på blankvåpen. Her savnes det en definisjon på hva et blankvåpen er. Jeg antar at det vil innføres muligheter for fritak fra forbudet mot blankvåpen (f. eks ved lisens). Når det gjelder blankvåpen, som f. eks sverd, sabler, spyd, bajonetter og lignende er dette muligens de varianter av våpen det har blitt samlet lengst på, samt at samling av blankvåpen har en utbredelse som overgår skytevåpen.Ved innføring av forbud mot slikt uten godkjennelse vil dette kunne føre med seg en nedgang i folks evne og mulighet til å bevare historiske blankvåpen, til nytte for såvel forskning som museale formål, spesielt på lang sikt.

§ 4-1 Halvautomatiske rifler til jakt Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av halvautomatiske riflemodellar, som opphavleg er konstruert for jaktbruk og som: 1. frå fabrikk er produsert for bruk av våpenmagasin med patronkapasitet på inntil 10, 2. ikkje er tilverka med skjefte eller annan innretning som heilt eller delvis dekker oversida av pipa, og som 3. ikkje er tilverka med pistolgrep som står att på våpenet når bakstokken takast av.

Eit løyve etter første ledd kan likevel berre gjevast for våpentypar som oppfyller krava til lovleg våpentype etter våpenlova § 5 og § 3-1 i denne forskrifta.

Det er flott at den tidligere lista over godkjente halvautomatiske våpen til jakt foreslås fjernet. Allikevel innebærer det nye forslaget enkelte problemer:

1. frå fabrikk er produsert for bruk av våpenmagasin med patronkapasitet på inntil 10:

Dette vil kunne medføre en betydelig begrensning i hvilke våpen som kan erverves. For eksempel

hvis et gevær ikke i utgangspunktet er produsert for bruk av magasin for mer enn 10 skudd, men at produsenten senere begynner å produsere magasin med mer enn 10 skudd til geværet vil dette kunne føre til at geværet blir ulovlig etter at eieren kjøpte geværet på lovlig vis. I tillegg reiser det seg problematikk ved dette punktet da mange geværerprodusenter produserer geværer som benytter standardiserte magasiner. Det kan også diskuteres om det er nødvendig å legge inn en slik lov ettersom det allerede er foreslått forbud på riflemagasiner på mer enn ti skudd. I tillegg vil dette forbudet omfatte svært mange halvautomatiske våpen (salonggeværer) med randtente patroner som for eksempel 22LR, hvor slike våpen ikke utgjør noen særskilt fare for samfunnssikkerhen selv om de har stor magasinkapasitet, ettersom randtente patroner er svake.

Mitt forslag til endring vil således være at punkt 1 strykes, ettersom punktet bli overflødig hvis det allerede skal være forbud mot magasiner på mer enn 10 skudd. Således er det heller magasinet over 10 skudd som forbys enn våpenet i seg selv. Om det blir et forbud på magasin på mer enn 10 skudd kan eventuelt punkt 1 omformuleres til at politiet kan gi løyve til «Våpen som benytter sentertente patroner som fra leverandør er levert med våpenmagasin med patronkapasitet på inntil 10.» Formuleringen vil derfor være gunstig å kombinere med et eventuelt forbud på magasiner på over 10 skudd, hvis det slikt forbud vil inntreffe. Det vil således være unødvendig å forby et våpen som kan passe med magasin på mer enn ti skudd, hvis magasin på over 10 skudd allerede er forbudt.

En slik formulering vil åpne for at våpen som benytter randtente patroner kan ha mer enn 10 skudd i magasinet, ettersom randtente patroner som nevnt tidligere ikke har på langt nær like stor energi som sentertente patroner. Dette bør således eksplisitt spesifiseres at det ikke innføres begrensninger på magasinkapasitet ved våpen som benytter randtente patroner.

3. ikkje er tilverka med skjefte eller annan innretning som heilt eller delvis dekker oversida av pipa.

Her trengs det klare definisjoner på hva «annen innretning» er, ettersom en innretning kan være svært så mangt, for eksempel siktemidler, der siktemidler vil kunne «delvis dekke oversida av pipa», hvor det vil være unaturlig å nedlegge forbud mot å ha et sikte oppå geværet. Hvis departementet ønsker å sette begrensninger for halvautomatiske våpen til jakt, må det utredes begrensninger som ikke motarbeider moderne våpenteknologi eller setter kosmetiske begrensninger på våpenet.

Angående kravet om at våpenet må være opphavelig konstruert for jaktbruk vil dette ved flere tilfeller være vanskelig å få et klart svar på. Problematikk vedrørende dette åpner seg spesielt ved at mange våpen er konstruert opphavelig for både jaktbruk og for bruk på andre områder, for eksempel i skytesport eller i forsvarssektoren. Dessuten er det flere geværer som er produsert i samarbeid mellom sivil sektor og andre sektorer i samfunnet som ikke nødvendigvis driver med jakt. Annen problematikk som reiser seg er hvorvidt det er relevant om et gevær som opphavelig er konstruert for militæret skal forbys i det sivile, ettersom et sivilt gevær kan ha større skadepotensiale enn et opprinnelig militært gevær, samt at mange sivile våpen har sin basis i velprøvde militære konstruksjoner.

I tillegg vil forslaget til forbud om skytevåpenets egenskaper (punkt 2 og 3) medføre at egenskaper ved skytevåpen som bedrer jegerens mulighet for god jaktutøvelse og human felling av dyr (f. eks ergonomi og presisjon) ikke blir tillatt for jakt, noe som vil være motstridende med tanken human jaktutøvelse. Departementet må derfor gjøre en vurdering på om det er ønskelig å innføre et forbud mot skytevåpens egenskaper som gjør skytevåpnene bedre egnet for jakt. Om det uansett skulle foreligge et forbud mot riflemagasiner med kapasitet på over 10 patroner, blir det derfor aktuelt å diskutere hvorvidt det er hensiktsmessig å sette ytterligere begrensninger på andre egenskaper ved våpnenes kosmetiske utførelse, slik som ved punktet om innretning som helt eller delvis dekker oversida av pipa. Det nevnes også at EU ikke skiller mellom halvautomatiske våpen med sivilt og militært opphav, der det er andre krav som er førende, f. eks magasinkapasitet, totallengde og om våpenet har eller har hatt omstiller for helautomatisk funksjon.

§ 5-5 Erverv av replikavåpen, luft- og fjørvåpen.

Politiet kan utan særskilt behovsprøving gje personar som oppfyller krava til alder og personlege eigenskapar etter våpenlova §§ 15 og 16 løyve til å erverve rifler, hagler, pistolar og muskett som berre kan ladast frå munningen.

Det same gjeld for perkusjonsrevolverar som ladast i tønne, kammerladarar, samt luft- og fjørvåpen som er laga for å kunne skyte prosjektil med diameter på meir enn 4,5 mm.

Fritaket frå behovsprøving gjeld likevel ikkje for erverv av tønne til revolver eller andre våpendelar som kan gjere eit perkusjonsvåpen om til eit patronvåpen.

Dette fremstår etter min mening som et fornuftig forslag. Selv om forslaget er en oppmykning av eksisterende lovverk, er jeg av det syn at dette forslaget ikke er å anse som noen nevneverdig utfordring for samfunnssikkerheten, ettersom slike våpen kun innehar et begrenset og avgrenset skadepotensial. Når det er snakk om kammerladervåpen kan det være nødvendig å spesifisere om det er snakk om det norske Kammerladergeværet, eller om det er snakk om kammerlader/bakladningsgeværer.

Forslaget er også viktig ettersom enklere erverv av replikavåpen gjør at mange eldre, antikke våpen får «avlastning» når det gjelder bruk/testing og lignende, slik at de historiske våpnene ikke får unødvendig mye slitasje.

§ 6-5 Krav til oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon som ikkje er løyvepliktige

Krava til oppbevaring etter dette kapitlet gjeld også for haglevåpen som er friteke frå løyveplikt etter § 2-3 nr. 11 i denne forskrifta, samt for ammunisjon til slike haglevåpen. 56

Den som oppbevarer skytevåpen og ammunisjon som er friteke frå løyveplikt skal trygge at skytevåpen er tømt for ammunisjon. Skytevåpen som er friteke frå løyveplikt, eller vital del til slike skytevåpen skal oppbevarast nedlåst i skap, skuff eller annan låsbar innretning. Krava til oppbevaring etter denne føresegna gjeld likevel ikkje for skytevåpen som er lovleg deaktiverte.

Et slikt påbud kan spesielt være problematisk når det gjelder løyefrie våpen produsert før 1890, der det kan diskuteres hvorvidt det er nødvendig å låse ned antikke våpen jf. deres lille skadepotensiale, samt at unødvendig demontering for å låse inn vital del vil være problematisk ettersom eldre, historiske og verdifulle våpen ofte kan være skjøre.

§ 6-7 Mellombels oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon

Ved mellombels oppbevaring etter våpenlova § 20, skal løyvepliktige skytevåpen og ammunisjon vere under forsvarleg tilsyn. Løyvepliktige skytevåpen og ammunisjon kan likevel forlatast utan forsvarleg tilsyn når gjenstandane er skjult eller dekkja til og oppbevarast i eit låst husvære eller i ein låst motorvogn.

Dette forslaget er meget godt, da det tar hensyn til de utfordringer f. eks jegere møter når det gjelder reising med våpen, jakt ved hytter som ikke har godkjent våpenskap og lignende.

§ 8-6 Utfyllande reglar for godkjenning av skyttarorganisasjon Når vilkåra etter våpenlova § 28 andre ledd er oppfylte kan Politidirektoratet godkjenne skyttarorganisasjonar som: 1. eit eige styre, 2. ein stabil drift og økonomi, 3. er registrert i Enhetsregisteret, 4. er open for medlemskap for personer frå heile riket, 5. er tilknytt ein internasjonal skyttarorganisasjon, 6. har minst 10 lokallag, 7. har terminliste med minst 10 opne stevner per år

En kommentar til dette forslaget er hvorvidt det er behov for at det skal eksistere et krav om at et nytt skytterforbund skal være tilknyttet en internasjonal skytterorganisasjon. Et slikt krav vil potensielt medføre at skytterorganisasjoner som driver en form for skyting som kan være særegent for Norge, for eksempel krigshistoriske organisasjoner, skyting med kun norske våpen eller lignende) har vanskelig for å etablere seg hvis det stilles krav til at organisasjonen skal være tilknyttet en internasjonal skytterorganisasjon.

§ 8-7 Godkjenning av skyteprogram for godkjente skyttarorganisasjonar. Skyteprogram eller endringar i gjeldande skyteprogram for skyttarorganisasjonar skal vere godkjent av Politidirektoratet. Ein godkjenning skal omfatte aktuelle våpentypar, medrekna utforming, tillaten magasinkapasitet, kaliber og dei andre tekniske krav til dei våpentypar som skal brukast i skyteprogrammet. Politiet kan berre godkjenne skyteprogram som brukar halvautomatiske rifler som er tillatne til jakt, og som brukar våpenmagasin med patronkapasitet på inntil fem for hagler, 10 for rifler og 20 for pistolar. Dette gjeld likevel ikkje for skyttarforbund, som allereie har godkjente skyteprogram for slike skytevåpen eller våpenmagasin.

Ved dette forslaget forbys det at nye organisasjoner som skyter med enkelte typer våpen og med en viss størrelse på magasinene ikke tillates opprettes. Mitt forslag til endring er at departementet åpner for mulighet for å danne nye slike organisasjoner, og at muligheten ikke stenges helt. Ved å åpne for opprettelsen av nye skytterorganisasjoner vil departementet sikre at det frie organisasjonslivet innenfor skytesporten ivaretas.

§ 12-1 Deaktivering av skytevåpen

Angående departementets forslag til bestemmelser om deaktivering av våpen, vil denne løsningen føre med seg at deaktivering av våpen vil bli kostbart, samtidig som det vil pålegge forvaltningsorganene mye arbeid. Resultatet av en slik ordning vil være at færre vil plombere sine våpen, færre vil drive våpensamling med plomberte våpen, og organene vil bli ilagt merarbeid.