Høringssvar fra Middelalderforeningen i Hedmark

Dato: 02.06.2020

Middelalderforeningen i Hedmark er en frivillig organisasjon for folk som er interessert i vikingtid og middelalder. Foreningens medlemmer gjenskaper og formidler historie fra ca år 900 og fram til 1300 hvor en tar for seg drakter, leir, mat, stridsutrustning, våpenbruk osv. Dette formidles til publikum på flere av de sentrale middelalderfestivalene som årlig arrangeres i Norge samt mange mindre arrangement og aktiviteter herunder for skoleelever ol. I tillegg bistår medlemmene som statister i skuespill, TV/film-produksjoner ol.

I mye av nevnte aktiviteter brukes blankvåpen. Dette er replikaer av historiske sverd, økser og spyd som er laget uten skarpe egger og spiss for å kunne brukes nettopp for ikke å skade noen. Slik sett er ikke dette funksjonelle våpen, selv om det ser slik ut. Når vi gjenskaper historisk kamp i vårt miljø er kravet at eggen på sverdet skal minimum være som kanten på en mynt.

Derfor reagerer foreningen på punktet som forbyr blankvåpen i papragraf 3-6 i «Høyringsnotat om ny våpenforskrift». I utgangspunktet ville foreningen tolket dette dithen at våre blunte blankvåpen ikke skulle på noen måte kunne komme under våpenforskriften, men slik paragraf 3-6 lyder, er vi redd for at det likevel skjer.

Vi ser at det er lagt inn en mulighet for å søke om tillatelse, men det står ikke noe om hva som kreves eller hvordan dette skal organiseres. Våre medlemmer tenger blant annet ulike replikaer i forhold til historiske perioder, kampteknikker som skal vises fram og situasjoner som skal gjenskapes. I og med at alle medlemmer eier sitt personlige utstyr selv vil alle måtte søke individuell tillatelse. En slik prosess vil helt sikkert redusere rekrutteringen til vår forening og den historieformidling vi er en del av.

Vi ser heller ikke behovet for et generelt forbud mot blankvåpen i Norge. Finnes det statistikk eller andre data som tilsier at dette er nødvendig?

Sverd, sabler ol er generelt viktige gjenstander i norsk kultur og historie som også brukes i seremoniell sammenhenger og som symboler og dekorasjoner på mange områder. Vi våger å anta at formålet med foreslått regelendring ikke er å inndra og destruere alle kopier av vikingsverd og middelaldersverd samt gamle offiserssabler ol i Norge. Hva med alle replikaer og antikviteter som henger i de tusen hjem? Blir oldefars gamle sabel som henger på veggen i stua ulovlig?

Primært ber foreningen om at forbudet revurderes og vi bør i hvert fall få en begrunnelse for hvorfor et slik forbud er viktig. Hvorfor er ikke reglen om forbud mot å bære kniv på offentlig sted tilstrekkelig for å hindre uønsket bruk av blanke våpen? Det er vanskelig å forstå og bør begrunnes. Dersom det likevel kommer et forbud må det tydelig skille på hva som er våpen og hva som ikke er det slik at eksempelvis sabler, sverd og korder for trening, konkurranse og oppvisning ikke rammes av forskriften. Til slutt vil vi få minne om at det mest utbrette drapsvåpenet i middelalderen var «quartestaff» en stokk i hardt treverk på rundt 2 meter. Deretter følger kniv som fortsatt ligger øverst på tilgjengelig statistikk. Sverd derimot var kun regnet som et sekundærvåpen på slagfeltet.