Høringssvar fra Lars Hoen

Dato: 02.06.2020

Høringssvar, ny våpenforskrift. Forbud mot blankvåpen.

Slik jeg forstår det er dette en omskrivning av det tidligere forslaget om å forby «macheter»

De samme innvendingene som gjaldt macheteforbud vil også gjelde her.

Forbudet var ment å ramme ulovlig bruk i kriminelle miljøer. Dette dreier seg om svært små grupper, hovedsaklig i Oslo. Det er allerede forbudt å bære kniv o.l. på offentlig sted uten aktverdig grunn, og politiet har allerede hjemmel for å gripe inn mot dette.

Forbudet vil ha svært liten effekt. Kriminelle vil i svært liten grad bry seg om forbudet, viser her til bruk av både kniv og ulovlige skytevåpen på offentlig sted i disse miljøene.

I stedet vil forbudet ramme lovlydige borgere over hele landet. Det kan nevnes gamle arvede våpen, som sabler, sverd, o.a. med historisk verdi, og med både økonomisk verdi og affeksjonsverdi for eierne. Det kan også ramme bajonetter som tilhører historiske våpen, der resten av våpenet vil være lovlig etter forskriften. ( § 2-3 Skytevåpen som er fritekne frå løyveplikt. - 8. svartkruttvåpen produsert før 1890,) Det vil være mange rundt i landet som har slike historiske gjenstander uten å være er aktive samlere, likevel vil destruksjon av slike ting være et kulturelt og økonomisk tap.

I Norge er det også et stort miljø som driver med historisk gjenskapning, der det som kan kalles blankvåpen inngår. Dette er miljøer som tar vare på, og formidler historie på en seriøs måte. Dette gjelder ikke bare blankvåpen som brukes direkte i kampoppvisning, men også ting som brukes i generell formidling, både som del av drakt, eller på selvstendig grunnlag. Et forbud mot dette vil være et stort tap, både som underholdning og historieformidling mot et publikum, og for de som driver denne aktiviteten som en hobby eller næring. Viser her til den politiske anerkjennelsen i senere tid av egenorganiserte aktiviteter. Jeg vil anslå at det her kan dreie seg om flere tusen aktive på landsbasis.

Det må også nevnes at produksjon av slike gjenstander bidrar til å opprettholde gamle håndverkstradisjoner som smiing, både blant profesjonelle smeder og amatører.

Slike våpen, både gamle og nyproduserte, er ofte svært verdifullt kunsthåndverk, og kan fort koste 10.000 eller mer. Det sier seg selv at slike ting ikke brukes til voldskriminalitet på Oslos gater. Innlevering eller destruksjon av slike gjenstander, både gamle og nyere, vil være et tap av kulturhistoriske og hunsthåndverksmessige gjenstander, og det vil være svært inngripende for den det gjelder, også økonomisk.

I forrige høringsrunde sies det dessuten:

«Dersom det skal innføres et forbud mot machete med tilhørende straffesanksjon er det påkrevd at bestemmelsen oppfyller kravene i Grunnloven § 96 og EMK art. 7, som stiller krav til presisjon for bestemmelser som kan medføre straffeansvar. Dette innebærer at «borgerne på forhånd med rimelighet skal kunne forutse hvilke handlinger som er straffbare og dermed ha mulighet til å handle i tråd med dette», jf. Høyesteretts uttalelse i HR-2018-1781-A avsnitt 23. Det vises videre til Høyesteretts uttalelse i HR-2016-1458-A avsnitt 8: «[Lovkravet] omfatter dels et krav om at straffebudene utformes tilstrekkelig presist til å gi nødvendig veiledning om grensen mellom rett og galt på det aktuelle området, og dels en instruks om at domstolene ved tolkningen og anvendelsen av straffebestemmelser må påse at straffansvar ikke ilegges utover de situasjoner som selve ordlyden i straffebudet dekker.» I lys av lovkravet mener departementets at betegnelsen «machete eller machetelignende hoggeredskaper» ikke gir en tilstrekkelig presis veiledning som vilkår i en gjerningsbeskrivelse. Av hensyn til forutberegnelighet bør det stilles strenge krav til klarhet. Departement har etter dette kommet til at en presis angivelse av hva som skal være forbudt når det gjelder machete, bør basere seg på objektive konstaterbare kriterier. Det bes imidlertid om høringsinstansenes innspill.»

Om «machete» eller «machetelignende» ikke var presist nok, så må «blankvåpen» være en enda bredere og mer upresis kategori, som ikke kan oppfyller kravet over. Her ville det kunne bli mange ufrivillige lovbrytere. Blant annet vil en kunne få problemstillinger som når for eksempel en øks er et redskap, og når den er et «blankvåpen». Det vil også være problemer i forhold til idrettsaktiviteter som sportsfekting.

Forslaget om forbud mot blankvåpen er problematisk på mange måter og vil føre til store ulemper for mange lovlydige borgere om det blir vedtatt. Fordelene med forslaget er svært begrenset. Gruppene det er ment å ramme er små, og politiet har allerede hjemmel til å gripe inn i og med forbudet mot bæring på offentlig sted. Det er også liten grunn til å tro at gruppene det er ment å ramme vil bry seg om et forbud.

Ordet «blankvåpen» må strykes i forslaget til § 3-6. siden et slikt forbud skaper langt flere problemer enn det løser.