Høringssvar fra Yngve Kristiansen

Dato: 02.06.2020

Høringskommentar-forslag til ny Våpenforskrift

Det er i ny foreslått forskrift til dels mye som går langt utover forskriftens intensjon, og utover det EU krever av en slik forskrift. Selv om et betydelig arbeid er nedlagt er mye som ikke er utredet utover det som virker som forfatterens antatte ønske. Det er dessverre også en ytterligere komplisering av definisjoner og språk som for de fleste vil virke mot sin intensjon.

Kapittel 1

§ 1.1 Definisjoner

Pkt. 1 Løse magasin: De eneste som har legitimt behov for noe magasin er de som allerede er eiere av lovlige registrerte våpen eller samlere av magasin.

Det bør skilles mellom:

ü Integrerte magasin (interne som i Mauser osv);

ü Løse magasin;

ü Ammunisjons belter.

De andre (intern og belte) bør ikke kontroll belegges. Det finnes titusener av etterlatte (tomme) ammunisjonsbelter rundt om i norske skoger og like mange i samlinger og gutterom uten at de utgjør noen for risiko.

Loven/forskriften virker her å ha som formål å regulere våpeneiere som allerede er godkjent av politiet og som nærmest per definisjon ikke utgjør en risiko (med ett unntak). Sett i forhold til ett allerede overbelastet forvaltningssystem for våpen vil kostnadene og tiden det vil koste å videre regulere en hittil ikke kontrollbelagt del virke noe ulogisk for de fleste.

· Dersom regulering av magasin videreføres bør terskelen for å erverve løse magasin bør være lav og kan lett kontrolleres ved fremvisning av våpenkort og rapportering ved kjøp av «høykapasitetsmagasin».

§ 1.2 Klassifisering av skytevåpen

Pkt. 4 Enhåndskytevåpen.

Definisjonen bør omarbeides til å beskrive enhåndskytevåpen kortere enn fks 840 mm og mindre en 400 mm piplengde, som er kravet til minstemål rifle/hagle.

§ 1.5 Gjenstander som ikke regnes som skytevåpen, våpendeler og ammunisjon

Pkt. 9. «runde blykuler til munnladarar eller perkusjonsrevolvar, og»……

ü Blyprosjektiler er nærmest pr definisjon ekspanderende (med ekspanderende effekt) og derfor forbudt lengre ned i forskriften.

ü Munnladervåpen, perkusjonsvåpen og andre svartkruttvåpen (i liten eller ingen grad patronvåpen) bruker rundkuler. De bruker også en rekke andre bly prosjektil (Minie, Spisskuler osv)

· Det bør presiseres at det generelle forbudet mot ammunisjon og prosjektiler med ekspanderende effekt ikke skal gjelde blyammunisjon, dersom dette forbudet videreføres (§8 i nåværende forskrift)

Kapittel 2

§ 2-2 Løyvepliktige endringar i skytevåpen

3. «omgjering av ein halvautomatisk pistol slik at den kan skytast med støtte frå skuldra,»

Dette er en antikvarisk bestemmelse der det er en utfordring å se logikken. Det eksisterer en god del samler og bevaringsverdige våpen som er bygd for bruk med løs kolbe. Fra Colt SAA til Mauser C96 osv.

Terskelen er høyere for å erverve enhåndsskytevåpen enn for hagler og rifler.

Ett forbud mot midlertidig bygge om en pistol eller revolver til ett større våpen med mindre kaliber enn hagle eller rifle virker lite logisk. Våpenet vil her være betydelig vanskeligere å bruke effektivt enn en hagle eller rifle, mens «skadepotensialet» (dersom man antar av eiere av lovlige våpen, ca million ? er problemet) ikke forandres i det minste.

· Dette forbudet var ikke fremlagt i EU’s våpendirektiv;

· Dette var ikke foreslått av våpelovutvalget.

Forslaget bør ikke gjennomføres.

§ 2-3 Skytevåpen som er fritekne frå løyveplikt

8. «svartkrutvåpen produsert før 1890»

I høringsnotatet framgår:

«Fritaket frå løyve- og registreringsplikt for svartkrutvåpen som er produsert før 1890 i gjeldande våpenforskrift § 1 vidareførast i § 2-3 nr. 8. Grunnen til at slike skytevåpen fritakast frå løyveplikt er at dei ofte har ein sein skottakt, er krevjande å bruke, og at mange slike våpen ikkje lenger er i funksjonell stand.

Fleire svartkruttvåpen produsert før 1890 kan skyte ferdigladde patronar. Slike våpen kan difor ha større skadepotensial en svartkruttvåpen som ikkje kan skyte ferdigladde patronar (munnladarar og perkusjonsvåpen). Departementet ber difor høyringsintansane om innspel på om slike våpen bør omfattas av løyve og registreringsplikt.»

fm forslag til vurdering av registreringsplikt til patronvåpen for svartkrutt produsert før 1890 refereres det til skuddtakt ift perkusjons og flintvåpen og at disse kan lades med ferdig ladde patroner.

Dette er en sterk forenkling.

· Ett flertall av slike patronvåpen er i dårlig stand. De er minst 131 år gamle.

· Skyting med repetervåpen (rifler og revolvere) med bruk av svartkrutt er en lite smidig prosess og er svært ofte gjenstand for forkilinger pga «avleiringer» i forbrenningsprosessen som fører til hyppige forkilinger selv om våpenet ellers er velfungerende.

Vider ift registrering av antikke våpen jfr ikke behovsprøving av replica våpen med perkusjon eller flint mekanisme:

· Det finnes flere perkusjonsvåpen med «høy» kapasitet på 2, 5, 6 eller 10 skudd, derved også egnet til å avfyres like raskt som noe patronvåpen for svartkruttammunisjon. Uten behovsvurdering kan man ha flere slike.

· Når skuddtakt diskuteres må man også beregne inn en relativt innviklet ladeprosess for både flint, perkusjon og patronvåpen for svartkrutt:

ü Kammer/løp lades med løst krutt, tennhette eller fengpannekrutt og prosjektil i hvert enkelt løp eller kammer.

ü Svartkruttpatroner krever en rekke kontrollbelagte komponenter slik som svartkrutt, kuler (som ofte må spesial støpes) og tennhetter.

ü I tillegg må det en ikke ubetydelig investering i utstyr for trygt å kunne lade hver enkelt patron da de ikke trygt kan lades som «vanlig» i høykapasitetspresser.

ü Selv om «gamle» kalibre ofte brukes i moderne våpen, er det ett faktum at ammunisjon ladet med svartkrutt ikke kan kjøpes over disk. Bruk av «fabrikkammunisjon» i antikke våpen er i beste fall svært risikabelt for skytteren og ett ikke ubetydelig antall slike våpen går tapt ved slike forsøk.

ü Skudd avfyrt med svartkrutt eller svartkrutt substitutter vil utvikle en betydelig mengde røyk som gjør «oppfølgingsskudd» nærmest umulig. Dette er en av grunnene til en relativt generøs tidsbegrensing i slike konkurranser.

Eksisterende forskrift vedrørende unntak av kontroll/registreringsplikt for svartkruttvåpen fra før 1890 bør videreføres:

· Det er ikke et EU krav at slike våpen skal underlegges registeringsplikt;

· Nøkkelkomponenter for lading kontrollbelagt;

· Kjøp av moderne ammunisjon, for (svært risikable) forsøk på skyting med moderne ammunisjon er underlagt kontroll og våpenkort på våpen i riktig kaliber kreves. Dvs at vedkommende kjøper allerede er godkjent som våpeneier av politiet. Dersom samfunnssikkerhet også skal vurderes i denne sammenheng vil denne allerede være ivaretatt.

· Siden forrige forskriftendring vedrørende slike våpen, er det samlet ett betydelig antall slike våpen av samlere, museer og svartkruttskyttere (det er en egen klasse for dette i NSU).

· Slike samlinger representerer betydelige verdier som ved en forskriftsendring vil bli betydelig redusert pga betydelig kompliseringer ved eierskifte;

· Forskriften vil kun ramme lovlydige samlere/skyttere og evt betydning for kriminelle miljø er ikke utredet. Formentlig er «misbruk» begrenset til ett mindre Oslo miljø.

· Det vil være reell risiko for at svært sjeldne og unike norske eller internasjonale patronvåpen går tapt eller plomberes;

· Det foreligger allerede forbud mot å bære våpen og våpenlignende gjenstander i det offentlige rom;

· Dette ble vurdert i 2005 forut for innstilling til ny våpenforskrift og ikke vurdert som ett problem. Dette ble godt dokumentert da. Ift at hagler ervervet før Oktober 1990 ikke er registreringspliktige er ett forslag til å kontroll belegge våpen som er over 131 år gamle lite logisk.

Våpenforskriften ordlyd for antikke våpen / våpen produsert for bruk av svartkruttammunisjon før 1890 bør videreføres i ny forskrift.

Dersom den ikke videreføres bør terskelen legges lavt for erverv og handle med slike våpen for samlere. Fks ved generell uspesifisert samlertillatelse på slike våpen uten behovsprøving. Det bør i slike tilfeller ikke gis tilbakevirkende kraft da dette som nevnt ovenfor kun vil ha svært negativ effekt ovenfor eksisterende samlere.

§ 3-6 Våpen som ikkje reknast som skytevåpen

«Første ledd sier at «Det er ikkje tillate å erverve, ha, tilverke, innføre eller omsette særskilt farlege gjenstandar som saknar eit lovleg bruksområde og som står fram som eit valdsprodukt, som til dømes:» Som underpunkt 12 er oppført «blankvåpen».

Blankvåpen foreslås ulovliggjort generelt. Det fremkommer ikke at det er noen begrunnelse i høringsnotatet på hvorfor dette er foreslått.

Det kan ikke troverdig argumenteres for at blankvåpen generelt er «særskilt farlege gjenstandar som saknar eit lovleg bruksområde og som står fram som eit valdsprodukt». Det er heller ikke kjent at det noensinne vært utredet at denne kategorien våpen skulle utgjøre et samfunnssikkerhets-problem som det er nødvendig å treffe tiltak for å bedre.

Det eneste som kan ligne er høringen om «macheteforbud» fra tidligere i år. Den såkalte «utredningsinstruksen» kan følgelig ikke sees å ha blitt fulgt.

Blankvåpen var ikke noe tema verken for «våpenlovutvalget», for «Gjørv-kommisjonen» eller for utvalget som utarbeidet ny våpenforskrift i 2005. Blankvåpen var heller ikke nevnt i Stortingsproposisjon 165 L, «Våpenlova». De er heller ikke noe tema i EUs våpendirektiv.

I forslaget til ny våpenforskrift er det ikke gjort noe forsøk på å definere hva som skal omfattes av begrepet «blankvåpen». Dette gjør at bestemmelsen uten tvil er uklar.

Jeg referer for øvrig til det NVS skrev i høringsuttalelsen om «macheteforbud»:

„Våpenforskriftens § 9 er allerede uklar, på grunn av at begrepet «aktverdig formål» er benyttet som et kriterium for lovlighet. Dette gir rom for tolkninger. Typiske feltkniver og kampkniver fra 2. verdenskrig er eksempelvis gjenstander som etter NVS oppfatning åpenbart kan være en del av en aktverdig samling av utstyr benyttet av norske styrker i Storbritannia eller Hjemmefronten. Tyske paradedolker er likeledes aktverdige samlegjenstander av betydelig historisk interesse.“

Andre ledd i § 3-6 sier at «Første ledd gjeld ikkje for den som har løyve i medhald av våpenlova § 10 og § 5-10 i denne forskrifta.»

Slik det fremstår, foreslås det å innstifte et generelt «tillatelsesregime» med henvisning til de nevnte regler for at enkeltpersoner skal få lov til å ha «blankvåpen». Man må så ha et «særskilt behov» for å få tillatelse.

«Hvis en som for eksempel har vært offiser og nødvendigvis har en sabel (som man er pålagt å bære for eksempel ved audiens hos Kongen), i framtiden fortsatt har denne sabelen uten å ha fått tillatelse fra politiet, så kan han straffes for brudd på våpenloven. Det samme gjelder en som har tatt vare på en bajonett etter sin bestefar, eller en kårde som tippoldefar hadde da han var fanejunker på 1800-tallet.

Hundretusenvis av norske menn og kvinner eier et blankvåpen av en eller annen form. At alle disse skal måtte belaste forvaltningen med søknader om å få lov til å inneha dette blankvåpenet må være helt unødvendig. NVS henviser til de mange høringsuttalelser som ble avgitt omkring «macheteforbud», også NVS sin. Så langt NVS kan erindre gikk 99% av høringsuttalelsene imot et slikt forbud.

NVS viser til vår uttalelse om «macheteforbud», der alle momenter omkring «macheter» som er anført også vil gjelde for «blankvåpen» (se vedlegg C).

Det må være tankevekkende at et meget stort antall nordmenn trolig og helt uforvarende vil kunne komme til å bli lovbrytere i framtiden (dersom denne bestemmelsen blir stående) ved at de evt har et eller flere blankvåpen uten å ha innhentet tillatelse!»

Det anbefales at § 3-6 (12) «blankvåpen» strykes.

Jeg viser også til NVS sin høringsuttalelse om «macheteforbudet» fra tidligere i år og gjentar oppsummeringen:

„NVS mener derfor primært at Våpenforskriftens § 9 bør revideres med tanke på klarhet, og at den ikke bør endres ved at gjenstander som «machete eller machetelignende hoggeredskaper med en bladlengde fra 25 cm» forbys. Det bør angis tydelig at blankvåpen (av typer som nevnt nedenfor) er tillatt i en aktverdig samling av historiske våpen.

Dersom det, av politiske eller andre årsaker, likevel besluttes at «machete eller machetelignende hoggeredskaper med en bladlengde fra 25 cm» skal gjøres ulovlige, må det innføres:

- Tydelige unntaksbestemmelser for blankvåpen (bajonetter, sappørsabler, faskinkniver, huggerter, hirschfengere, sverd, sabler og kårder) som inngår i en

aktverdig samling av slike våpen. Slike unntak bør være mest mulig generelle – eksempelvis ved at en generell tillatelse til samling av alle typer blankvåpen kan gis – både til privatpersoner og til museer.

- En erstatningsordning for kompensasjon av verditapet ved at antikke og andre gjenstander som angitt plutselig gjøres ulovlige.»

Dette oppsummerer det vel greit for de fleste.

· Det er vel for de fleste åpenbart at ett forbud mot blankvåpen nærmer seg det absurde i enhver sammenheng og ikke minst i et evt «samfunnsikkerhets» spørsmål, der problematikken hverken er utredet eller dokumentert utover anekdotisk i enkelte kretser.

· Det finnes i eksisterende forskrift også forbud mot blåserør og sprettert. Det virker urimelig å detaljkontroller slike gjenstander som i Norge i utgangspunktet brukes som leker. Skal ett sugerør ladet med rognebær registreres eller skal brukeren straffes? Det foreligger riktignok et unntak ift «hobby» spretterter, men begge disse gjenstandene kan umulig regnes for spesielt farlige og bør vurderes fjernes fra listen fullstendig.

· Når det gjelder springkniver og «batanga» kniver samt andre gjenstander beskrevet så er de utover svært upraktiske i bruk, også ulovlige å bære/medbringe slikt og ett forbud mot innehav er vel i prinsippet helt overflødig da bæring og bruk i utgangspunktet er straffbart.

Disse forbudene bør ikke videreføres.

Kapittel 4.

4.14 Ammunisjonssamling

«I § 4-14 forskriftsfestast i hovudsak dei krav til godkjenning av patronsamlarar, som i dag er fastsett i Politidirektoratet sitt rundskriv RPOD 2009-9 punkt 4.2.2 med nokre endringar.»

Det er et ganske troverdig argumenteres at helt vanlig blyammunisjon har «ekspanderende effekt».

· Dette er et lite formålstjenlig forbud da det allikevel kan erverves for trening og konkurranse, samt for rifler i pistolkalibre for jakt der det kreves. https://www.miljodirektoratet.no/for-private/jakt-felling-og-fangst/vapen-ammunisjon/

Det bør spesifikt åpnes for samling av slik ammunisjon evt et forbud helt fjernes.

Det er andre steder argumentert mot panserbrytende ammunisjon. Ekspanderende ammunisjon har motsatt effekt og misbruk er allerede straffbart.

· Forbudet mot ammunisjon og prosjektiler for håndvåpen i forskriftens nåværende §8 bør ikke videreføres.

Kapittel 10. Inn- og utførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon

§ 10-1 Krav til løyve for inn- og utførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon

I denne paragrafen innføres krav om tillatelse for import av våpen som ellers er «fritekne frå løyve- og registreringsplikt etter § 2-3 i denne forskrifta».

· Dette vil føre til en fantastisk faglig og administrativ byrde. Ikke minst vil det skape nok et hinder for samlere som kan vise seg som en kritisk forsinkelse eller forhindring fra å sikre seg bla norske antikke våpen fra utlandet.

Det virker lite logisk å pålegge importtillatelse for våpen som er «fritekne frå løyve- og registreringsplikt etter § 2-3 i denne forskrifta».

Hva er formålet med dette påbudet?

· Det påligger i dag importør å bevise at det som importeres er lovlig og Tollvesenet administrerer dette i dag svært effektivt.

· Det er urimelig å tro at det er mer krevende enn fks import av legemiddel, elektronikk, kjemikalier, kjøretøy eller annet. Antikviteter kan i 99% av tilfellene dokumenteres svært godt av samlere og slik dokumentasjon er lett tilgjengelig. Regelen er enkel: for eller etter 1890. Å forutsette at dette kan administreres like godt av en «ny» etat er vanskelig å se for seg.

Kapittel 12 Deaktivering og gebyr

Gebyr

§ 12-2 Gebyr for utferding av løyve eller godkjenningar

7. 3 913 kroner for utferding av godkjenning som våpensamlar,

· Dette virker som ett urimelig høyt gebyr som ikke står i samsvar med arbeidsbyrden en slik tillatelse innebærer. I tillegg kommer høye gebyrer for individuelle søknader. Det er vanskelig å se hvordan dette vil koste mer enn en «vanlig» våpensøknad og gebyret bør ligge på samme nivå som en førstegangssøknad.

· Våpenrelaterte gebyrer generellt har økt betydelig de siste årene og bør ikke igjen økes ytterligere.

Kapittel 14 overgangsreglar

§ 14-1 Overgangsreglar

· Lov og forskrift bør ikke gis tilbakevirkende kraft. Lovlig ervervede bør kunne beholdes. Dersom registreringsplikt eller kontroll pålegges enkelte gjenstander bør ikke dette tre i kraft før evt eierskifte.

Jeg viser for øvrig til gode og grundige kommentarer fra NVS, Pål Kolbenstvedt og andre.